Biogassfakta

Bakterier

Biogass produseres når bakterier i et anaerobt miljø fordøyer organiske næringsstoffer om til biorest, som er en næringsrik organisk substans. Gassen består av metan (CH4) og karbondioksid (CO2). Metangassen tilsvarer det samme som naturgass. Dersom det benyttes to næringsgrunnlag kalles det fermentering. De tre hovedkildene til bakterienæring er: gårder (gjødsel og organisk avfall), landbruks- og foredlingsindustri, og husholdningsavfall. Biogass kan benyttes til å generere elektrisitet, varme, i gassnett og som drivstoff.

Klimagass

Metan er en drivhusgass med 21 ganger så høyt globalt oppvarmingspotensial som CO2. Ved å brenne biogass reduseres utslipp av drivhusgasser på to måter. For det første erstatter biogassen fossil energi. For det andre oppstår det lekkasjer av metanholdige biogasser når bakterienæringen lagres eller komposteres i stedet for at den fordøyes av bakterier. Ved fordøyelse av gjødsel reduseres også skadelige utslipp av ammoniakk og dinitrogenoksid.

Fra gass til væske

Når biogass benyttes til å generere elektrisitet taper man omkring 50 prosent av energien som varme. Energiutbyttet er høyest når varmen som skapes i prosessen kan benyttes lokalt, eller når all gassen omdannes til varme. For bruk i naturgassnett og som drivstoff må biogassen renses, konsentreres, komprimeres og nedkjøles til -160ºC slik at den blir flytende. Dette gjør teknologien passende for både tungtransport og kommersiell transport i kontinuerlig drift.

Reservekapasitet

Kostnaden ved å lage elektrisitet av biogass er sammenliknbar med bruk av solcelleteknologi. Elektrisitet produsert ved hjelp av vindkraftverk på land er grovt regnet 50 til 75 prosent billigere, mens vindkraftverk til sjøs er omkring 20 til 30 prosent dyrere. Med en økende andel vind- og solcellegenerert elektrisitet, vil kostnadene ved å ha reservekapasitet eller lagret elektrisitet øke. Dette er fordelaktig for fornybare metoder som biogass.