Biogassboomen går Norge forbi

Biogassboomen går Norge forbi

Drukner Norge i olje, gass og vannkraft? Er dette grunnen til at interessen for å utvikle biogass og andre former for alternativ energi er nesten null sammenliknet med interessen i landene rundt oss?

Stadig flere stiller seg spørsmålet. En av dem er Ivar Sørby. Han har i mange år har vært opptatt av mulighetene for å utvikle alternativ energi fra norske gardsbruk, og har sett på mulighetene med utgangspunkt i sin egen gård Holm på Re i Vestfold. Her handler det ikke bare om å lage energi som kan erstatte fossilt brennstoff i en forbrenningsmotor, og dermed produsere for eksempel strøm. Biogassanlegg på norske gårdsbruk kan også redusere landbrukets utslipp av ikke ønskete klimagasser med over 50 prosent.

GARANTERTE MINSTEPRISER

– Vi har slett ikke utviklet rammevilkår for å drive fornybar energiproduksjon i Norge. I Danmark er det for eksempel garantert fastpris på levert elektrisitet fra biogassanlegg på 72 øre per kW time. I Tyskland er den garanterte minsteprisen 95 øre, og den kan øke avhengig av hva som brukes som råstoff i reaktoren, opp mot 150 øre per kwh. Spørsmålet om å utvikle biogass og andre fornybare, bærekraftige energikilder er i bunn og grunn et politisk spørsmål. Vi har, sammen med representanter fra et bredt sammensatt forskningsmiljø, lagd en rapport om dette som viser at det kan være bærekraftig også i Norge.

Håpet er at noen politikere ser mulighetene i dette. Vi har gjort et betydelig grunnarbeid når det gjelder disse problemstillingene, og kan på kort varsel dra i gang et pilotprosjekt hvis det er politisk vilje til det. Men hvis ingen ser potensialet her, så kommer dette og tilsvarende prosjekter til å havne i skrivebordsskuffen. Det er også nødvendig at landbrukets organisasjoner tar tak i disse problemstillingene mer offensivt enn før. Det ligger framtid i dette, mener Ivar Sørby.

ET VARMEKRAFTVERK

Vi sitter på kjøkkenet hjemme på gården hans. Utenfor vinduet ligger det et grisehus med smågrisproduksjon på 140 årspurker. Litt fôres fram, men de fleste grisungene går til naboen som er slaktegrisprodusent. Grisene produserer alt i alt 2500 kubikkmeter grisemøkk i året. Sørby ser for seg å putte også 1000 tonn matavfall inn i et potensielt gårdsbiogassanlegg. På kjøkkenbordet foran oss ligger det en omfattende rapport om bruk av bioenergi i landbruket. Er det lønnsomt å bygge gårdsbiogassanlegg, og hvilke fordeler kan bonden og samfunnet oppnå? Disse spørsmålene er belyst av John Morken, UMB Ås, Bernt (sønn) og Ivar Sørby, Holm gård i Vestfold, Knut Birkeland, Energisystemer AS Sandefjord og Stein Sakshaug, Planteforsk Kvithamar forskningssenter, Stjørdal.

Rapporten ble presentert på et stort seminar i Vestfold før jul, og hovedkonklusjonen er klar; Biogassen, inkludert CO2, kan erstatte fossilt brennstoff i en forbrenningsmotor som koples til et strømaggregat. Da har vi en enhet som også kalles for varmekraftverk.

TRENGER STARTSTØTTE

– Og hvor mye energi kan for eksempel grisemøkka på disse to gårdene pluss tusen tonn matavfall produsere årlig?

– Nok varme og elektrisitet til 25 eneboliger.

– Hvor mye vil det koste å bygge et anlegg som du tenker på?

– Vi kan nok få opp et anlegg som skissert ovenfor til cirka fire millioner kroner. Men i samarbeid med Bioforsk har vi i arbeidsgruppa en ambisjon om å lage et anlegg som er fleksibelt med hensyn til hvilket råstoff som skal brukes. Bioforsk kan eksempelvis tenke seg å teste ut råstoff som grasensilasje, maisensilasje, kornslag og annet. Vi vet for lite om gassutbytter, kvalitet på gass osv. UMB har også behov for å teste ut ulike typer gassmotorer, se på ny turbinteknologi og finne modeller med lave drifts- og vedlikeholdskostnader. Slike ting vil øke investeringskostnadene en del. Fra andre land er det mange eksempler på at anlegg er bygd feil, at driftskostnadene har vært grovt undervurdert, og at anlegg dermed har blitt mislykket. Det behøver ikke skje i Norge, men det krever et spleiselag hvor myndighetene er med om vi skal kunne utrede dette på en realistisk måte.

– Hva må til for at dere skal sette i gang?

– Et investeringstilskudd som er større enn det som kan skaffes gjennom dagens rammer i Innovasjon Norge. Alternativet kan være en garantipris på elektrisiteten. Skattefritak kan også brukes. Det blir gjort i andre land.

IKKE SOM I TRØNDELAG

– Det du snakker om her er noe annet enn det biogassanlegget som nå bygges i Trøndelag, hvor innsamling av matavfall fra et stort område og gebyrinntekter fra dette er en vesentlig del av regnestykket?

– Ja, og dette er det viktig å si litt om. Det er flott og riktig at det nå bygges et biogassanlegg i Trøndelag. Men dette anlegget blir helt på linje med alle de andre biogassanleggene vi har i Norge. De er bygd som et behandlingsverktøy i avfallskjeden. Så vidt jeg vet er det bare gårdsanlegget i Trøndelag som vil bruke den avgassede bioresten som gjødselstoff i planteproduksjon. Andre avfallsanlegg har store kostnader med å bli kvitt bioresten. Økonomien i Trønderanlegget vil komme som følge av behandlingsgebyrene som ligger på avfallet. Dette vil ikke norske gårdsbruk få. Dermed er det et stort behov for å synliggjøre den økonomien som trengs i ordinært norsk landbruk for å komme i gang med biogassproduksjon. Vi håper å vinne støtte til et pilotprosjekt som kan gi oss erfaringer som kan brukes av alminnelige norske gardsbruk med husdyrproduksjon. Før jul la vi fram rapporten vår på et seminar her i Re hvor 20–30 representanter fra aktuelle miljøer var tilstede, inkludert Re kommune, departementet og diverse forskningsmiljøer. Egentlig berører et prosjekt som dette ikke bare landbruks- og matdepartementet, men også miljø- og kunnskapsdepartementet.

Konklusjonen fra seminaret før jul var at det bør jobbes fram et nytt prosjekt som kan utrede ulike valg av energibærere for norske gårdsbruk. Sagt på en enklere måte; norsk landbruk trenger et pilotanlegg som kan teste ulike råvarer, eksempelvis korn. Vi ser at kornoverskuddet i Sverige nå brukes aktivt av svenske felleskjøpet til å produsere energi. Vi må snart komme over i slike tankebaner her hjemme også. Vi kan ikke basere hele framtida vår på ikke fornybare energikilder, mener Ivar Sørby.

Hvordan ser biogassanlegget ut?

Det biogassanlegget som omtales i artikkelen, altså et anlegg som skal ta all grisemøkka (2500 kubikkmeter) fra to konsesjonsbruk pluss 1000 tonn matavfall fra MEG årlig, kan se slik ut rent fysisk;

Det bygges en isolert reaktortank på 350–400 kubikkmeter. Reaktor er avhengig av total mengde og oppholdstid. Tanken må ha gasstett overdekning. Gjødselmassen må kunne varmes opp. En form for bakteriekultur må kanskje importeres. Anlegget trenger anaerobe metanproduserende bakterier. Når temperaturen stiger, brytes den organiske materien ned i løpet av tre uker. Det frigjøres biogass (ca. 65 % av gassen er metan). Den CO2-produksjonen som prosessen genererer ville en fått også om en ikke hadde biogassanlegg. Sagt på en annen måte; anlegget er CO2-nøytralt. Biogass, inkludert CO2, erstatter fossilt brennstoff i en forbrenningsmotor. Den koples til et en strømgenerator. Denne enheten kalles også for et varmekraftverk.

Biogass ute og hjemme

Stikkord om situasjonen når det gjelder biogassanlegg ute og hjemme;

• Det første forprosjektet om biogassanlegg startet allerede i 2002 (Sakshaug/Planteforsk Kvithamar)

• I desember 2005 ble sluttrapporten lagt fram (Nesheim/Bioforsk/Morken/Planteforsk/UMB/Sørbys)

• Konklusjon: Biogassanlegg på norske gårdsbruk er fullt mulig, men det krever forutsigbare rammevilkår

• Med dagens priser på el-kraft går ikke prosjektet økonomisk i hop

• Sørby har planlagt et biogassanlegg basert på gjødsel fra to konsesjonsbruk (gris) pluss 1000 tonn matavfall fra Norsk Biogassubstrat AS

• Prisen på et slikt anlegg kan være cirka fire millioner kroner

• Sørby mener at landbruket må ta ansvar for det avfallet landbruket genererer

• På sine hjemmesider viser tyske gårdsbruk naturens og energiens kretsløp, med utgangspunkt i gårdenes produksjon av mat, varer og avfall

• I Norge eksisterer ikke dette kretsløpet. Holdningen har vært at avfall (slam, matrester osv.) koplet til matproduksjon har vært fy-fy

• Avfall fra husholdninger og industri er deponert på fyllinger i Norge

• Derfor har vi industrideponigassanlegg som produserer metangass

• Om få år er deponering av våtorganisk avfall slutt

• Mange europeiske land opplever derfor en biogassboom i øyeblikket

• Svenske felleskjøpet (Lantmännen) skal investere milliardbeløp i etanolproduksjon

• I Vestfoldområdet går butikkmat som har gått ut på dato til Norsk Biogassubstrat AS ved Tønsberg, som hver uke sender 200 tonn biogassubstrat til FREVAR i Fredrikstad, som igjen utvinner metangass til busser og lastebiler i Fredrikstadområdet. Tidligere het Vestfoldbedriften MEG, og lagde mat til griser. Nå tar den altså unna matavfall og produserer substrat eller råstoff til biogassreaktorer.

• Danmark og Tyskland har garanterte minstepriser på elektrisitet fra biogassanlegg

• Norsk landbruk står i dag for 9 prosent av klimagassutslippene

• Ved å bruke anaerob forråtning kan norsk landbruk redusere de samlete utslippene av klimagasser med 54 prosent

• Interessant?