Biogassanlegg kan ta unna 170 000 tonn husdyrgjødsel

Biogassanlegg kan ta unna 170 000 tonn husdyrgjødsel

Et kjempeanlegg for matavfall, husdyrgjødsel og andre nedbrytbare biomasser planlegges på Hå i Rogaland. I løpet av november håper interessentene å ha et grovt beslutningsgrunnlag, slik at de kan gå til myndighetene over jul.

En rekke interessenter er involvert i prosjektet, ikke minst på landbrukssiden. Rogaland er som kjent hardt presset når det gjelder spredeareal for husdyrgjødsel. Men det er Rogalands store aktør på vann, avløp og renovasjon, det interkommunale selskapet IVAR, som sitter i førersetet for prosjektet nå. Rogalands store energiselskap Lyse, som fra før er sterkt involvert i produksjon og leveranser av gass, er også tungt inne. Lyses regionale gassledningsnett gir Jærregionen særlige muligheter i norsk sammenheng.

350 – 400 millioner

– Vi snakker her om et biogassanlegg med en samlet kostnadsramme på 350 – 400 millioner kroner. Det har skjedd mye med olje- og gassprisene den siste tida, så vi må gå igjennom kalkylene på nytt. Men vi ser for oss at staten kommer inn på tilskuddsiden. Et biogassanlegg med så store samfunnsmessige, miljømessige og økonomiske ringvirkninger har ikke vært prosjektert i Norge før. Vi snakker om et nasjonalt pilotanlegg, og jeg har stor tro på dette, sier administrerende direktør Kjell Øyvind Pedersen i Ivar til Svin.

Hå biogassanlegg

På Grødaland i Hå på Jæren er det et avløpsrenseanlegg. Det er også her den nye biogassfabrikken er tenkt lagt. Hå ligger nær tettstedet Nærbø og industriområdet Kviamarka. Hovedproduktene fra et nytt biogassanlegg blir biogass og biorester som tørkes. En ser for seg pelletering av restmaterialet og tilsetting av nødvendige stoffer som gjør biorestene til et jordforbedringsmiddel, en konkurrent til dagens mineralgjødsel. Felleskjøpet Rogaland Agder vil trolig spille en avgjørende rolle i dette arbeidet. Slik biogjødsel vil, hvis den blir brukt på beite, kreve en viss karenstid for å unngå smitteproblemer, så prisen i det tilfellet må være lavere enn den konkurrerende mineralgjødsla.

Tusenvis av boliger

– Nå vurderes en kapasitet på vel 60 gigawattimer i året på biogassanlegget. Til sammen snakker vi da om at biogass i vårt system kan dekke energibehovet til anslagsvis 3000 boliger i året. I tillegg til husdyrgjødsla er det tenkt 6000 tonn matavfall fra restauranter og storhusholdninger inn i kretsløpet. Biogassen renses for CO2, og tilsettes propan slik at brennverdien tilsvarer brennverdien for naturgass. Lyse har allerede en naturgasslinje som går forbi den påtenkte tomta i dag, og tanken er å bruke denne til distribusjon av biogassen, sier Pedersen.

Husholdningsavfall

Landets største komposteringsanlegg på Hogstad har sprengt kapasiteten sin. 27 000 tonn fra våtorganisk husholdningsavfall trykkes igjennom dette anlegget årlig. Det andre, tørre, husholdningsavfallet, med unntak av papir og plast som kildesorteres, som blir igjen av husholdningsavfallet går til forbrenningsanlegget på Forus, hvor det brennes 45 000 tonn (90 GWh). Her er det dampturbin og fjernvarmeanlegg, og anlegget skal bygges ut slik at kapasiteten dobles. Ivar får også avfall fra Ryfylket, Flekkefjord og helt ned til Mandal.

– Vi har to hovedutfordringer i Ivar i dag. Vi har et kapasitetsproblem, og vi har et arbeidsmiljømessig problem i forbindelse med vedlikehold av anlegget på Hogstad. Blir det et nytt biogassanlegg på Hå er planen å kjøre alt våtorganisk husholdningsavfall, cirka 30 000 tonn, inn i biogassanlegget, sier Pedersen.

Mye ligger i Hå

Grødaland renseanlegg ligger i Hå. Norsk Protein har også fabrikk i Hå, og herfra kommer det mye fet avløpsvæske som krever spesiell behandling. Riksveg 44 går forbi industrifeltet på Kviamarka, og her har Tine bestemt seg for å bygge sitt nye stormeieri. Det skal også bygges et kjempedrivhus på 60 dekar her.

Det vil altså bli en fullstendig og miljøvennlig næringskjede på Hå. Biogassen må kunne mates inn på Lyses gassledning med avgrening til eksempelvis Tines anlegg. Tine planlegger gassfyrt energianlegg. Gassen CO2 fra Tines energianlegg kan mates direkte inn i drivhuset, og dermed er prosjektets livssyklus total.

Mange interessenter

Det er som sagt svært mange interessenter i biogassprosjektet. Men først og fremst snakker vi om Ivar, med sine 30 000 tonn matavfall, og Jærbøndene med sine 170 000 tonn husdyrgjødsel. Det er vel også disse to interessentene som har vært de sterkeste pådriverne for biogassanlegget. IVAR må gjøre noe uansett for å løse sine kapasitets- og vedlikeholdsproblemer, og bøndene ser muligheter for ytterligere vekst i husdyrproduksjonen med en slik avtaker av gjødselråstoffene. Felleskjøpet Rogaland Agder og Norsk Jordforbedring regner nå på muligheter og begrensninger i forbindelse med prosjektet. Lyse Kraft, Norsk Protein og Hå kommune er tre andre pådrivere.

Fakta/biogass

Biogass består normalt av 65 prosent metan.

Biogass og naturgass består hovedsakelig av metan. Forskjellen er at biogass framstilles av fornybart materiale, slik at det er CO2-nøytralt. Mens det tar 200 millioner år å lage naturgass, tar det et par uker å produsere biogass.

Biogass kan lages av matavfall, husdyrgjødsel og kloakkslam.

Bruk av biogass reduserer CO2-utslippene, og etter at gassen er tatt ut sitter en igjen med miljøvennlig gjødsel.

På Ivars kloakkrenseanlegg i Mekjarvik har det blitt produsert biogass siden anlegget åpnet i 1992. Biogass produseres også andre steder i Norge.

Fakta/IVAR

Eies av 11 kommuner, hvorav Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg er de største.

Grossistleverandør av vann. Hovedvannverk i Gjesdal. Kommunene har egen distribusjon av vann. Kommunene samler avfallet, og fører avløp til IVARs samlesystem, men Ivar har all prosesseringen. Selskapet er også kompetanseleverandør.

Ivar tilpasser sin aktivitet til den enkelte kommunes behov.

Cirka 100 ansatte. Omsetter for vel 300 millioner kroner i kjernevirksomheten.

Tar i mot 110 000 tonn avfall årlig.

Har investert over en milliard de siste åra i nye ledninger, pumpeanlegg og infrastruktur.

Lite metangass fra gris

I Sverige går klimadebatten om landbrukets bidrag høyt. Produksjoner som tidligere ble sett på som klimavennlige har fått stryk, og omvendt. I denne debatten greier svinekjøttet seg bra. Ettersom grisen er et enmaget dyr produserer den små mengder metangass, og ettersom metangass er en sterk klimagass gir dette fordeler når klimagassutslipp per kilo kjøtt skal beregnes. Det er ikke minst begrensete metangassutslipp som gjør at et kilo svinekjøtt belaster klimaet atskillig mindre enn et kilo storfekjøtt.

Det handler mye om å være ressurseffektiv ikke minst når det gjelder fôrutnytting. Jo mer en får ut av de ressursene som settes inn, jo lavere belastning på klimaet. Kyllingen blir derfor enda hakket bedre enn grisen når det gjelder fôrforbruk per kilo produsert kjøtt. Svensk Gris skriver at den største utslippskilden i svineproduksjonen kommer fra produksjon av fôr, ved at dyrking på åkerjord frigjør lystgass på jordene når nitrogenet omsettes.