Publisert: 17.01.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Billig utvidelse kan gi bedre økonomi

– Jeg vil teste økonomien i det å slippe slaktegrisene ut. Blir økte fôr- og totalkostnader større eller mindre enn de komparative kapitalkostnadene til et fullisolert, konvensjonelt bygg?


Billig utvidelse kan gi bedre økonomi

– Jeg vil teste økonomien i det å slippe slaktegrisene ut. Blir økte fôr- og totalkostnader større eller mindre enn de komparative kapitalkostnadene til et fullisolert, konvensjonelt bygg?

Grue, Hedmark Dette er hele poenget for Vidar Juliens utegrisprosjekt. Han vil se om det går an å få mer kostnadseffektiv konvensjonell svineoppdrett enn dagens. Kan han øke produksjonen sin på en billigere måte enn å bygge konvensjonelt? Derfor dras det nå i gang et prosjekt som skal kartlegge en alternativ driftsform ved oppdrett av slaktegris i hytter med luftegård på friland. Målet er å få mer lønnsom drift, som igjen kan styrke arbeidsgrunnlaget på garden. Etter å ha regnet konkret på en konvensjonell byggeløsning fant Julien for noen år siden ut at dette ikke var bedriftsøkonomisk lønnsomt hvis en regner inn realistiske avkastningskrav til kapital og arbeidskraft. Derfor vil han prøve noe nytt.

 

Sender slaktegrisene ut

– Ja, nå prøver vi rett og slett å utvide produksjonen ved å slippe slaktegrisene ut i enkle utendørs hytter. Det gir mye lavere risiko, og et helt et helt annet kapitalkostnadsbilde. Spørsmålet er om ulempene, som for eksempel høyere fôrforbruk og svakere tilvekst, er større eller mindre enn ved konvensjonell, kontrollert innedrift, økonomisk sett. Prosjektet skal derfor registrere fôrforbruk, tilvekst, kjøttprosent, helsestatus og sammenlikne byggekostnader ved tradisjonelt bygg kontra frittgående gris ute. Så langt ser resultatene svært lovende ut, ikke minst når det gjelder fôrforbruk. Om kort tid får vi også svar på hvordan det har gått med tilveksten. Jeg tror ikke at jeg blir rik på dette, men det kan være en vei å gå for den som ønsker å utvide produksjonen uten å ta for stor risiko og binde seg opp til høye lån, mener Julien.

Mange motforestillinger

– Ja, jeg har møtt massive motforestillinger. Det blir klinete, det blir et enormt fôrforbruk og det er altfor kaldt. Men ingen har kunnet fortelle meg hvor stort merforbruket av fôr er, eller hvordan totaløkonomien i dette kan bli. Det er det jeg vil finne ut. Hvis dette viser seg å fungere praktisk og økonomisk for slaktegrisene ute, så får jeg bedre plass inne og kan ominnrede for økt produksjon uten å utvide bygningsmassen. Et senere trinn kan kanskje også være å flytte ut gjeldpurkene for å få enda bedre plass inne, sier Julien. Prosjektet ledes av et prosjektstyre, og det har også fått et par hundre tusen kroner i støtte fra Innovasjon Norge. Samlete investeringer i første trinn var beregnet til 570 000 kroner. En viktig inspirator og motivator til det private feltforsøket har vært Heinrich Jung, en svineprodusent ikke langt unna som i flere år har produsert frilandsgris i Grøstad-systemet. Men han har mye større krav til utearealer enn det Julien legger opp til.

15-20 minusgrader

Det var 16 kuldegrader da Svin var på besøk, men det hadde vært nede i under 20 minus tidligere på vinteren. Hyttene er isolert i det runde taket med 2,5 centimeter isolasjon, og gulvet er fylt med halm. Likevel mange plussgrader inne. De største utfordringene er antakelig ikke kulda om vinteren, men snarere vårløsningen og temperaturer mellom null og fem plussgrader. Da kreves det nok ganske mye halm. Det var ikke kondens i hyttene da vi var der ved minus 16. Det er veldig viktig at ventilasjonslukene i tverrgavlen står oppe hele tiden. Ventilasjonen er mekanisk og svært enkel, men effektiv og nødvendig. Framfor alt er den billig. Hyttene kommer fra Booth Pig Equipment, Sussex i England, og koster 17 600 kroner stykket med dagens valutakurs. Ei hytte er nok til 50 griser når de flyttes ut på rundt 30 kg. Den er tre meter bred og seks meter lang, og kan løftes i toppen med en pallegaffel på traktoren. Hyttene omgis av en luftegard, hvor det er plassert en fôringsautomat (plass til 700 kilo). To forskjellige vatningskar testes ut for å se hva som passer best i et slikt driftsopplegg. De er forsynt med strøm så vannet ikke fryser.

Billige plasser

Julien regner med kapitalkostnader ved investeringen på snaut 500 kroner per stallplass. Hvis du regner at en konsesjonshus for slaktegris koster seks millioner, blir det en kostnad per stallplass på vel 2800 kroner. Kostnadene ved hytteopplegget er først og fremst framføring av frostfritt vann, grinder, kraftfôrautomat og hus. Halm og vaksinering er reelle ekstra kostnader ved dette driftsopplegget kontra konvensjonell drift. I prosjektperioden er det lagt opp til en del ekstraarbeid som faller bort etter hvert som ting går seg til. Julien tror at ordinær drift antakelig vil bli mindre arbeidskrevende enn et konvensjonelt driftsopplegg innomhus. Så blir spørsmålet; hvordan blir totaløkonomien (inklusive kapitalkostnader) selv om det skulle bli økte kraftfôrkostnader og eventuell reduksjon i tilvekst? Det er dette de nå er i gang med å teste ut. De har lagd kalkyler for et merforbruk på 20 prosent, og det skal de tåle økonomisk. Fortsatt skal det være penger å hente. Det ble satt ut 38 griser i første puljen, men det viste seg at grisene fikk altfor stor liggeplass, og da ble det klin i en del av hytta. Det gjelder å finne hensiktsmessig størrelse på liggeplassen. Fordi den første puljen kom i gang litt senere enn planlagt, ble også innsettingsvektene høyere (nesten 50 kilo) enn normalt. Men dette viste seg å være altfor få griser til to hytter. Belegget kan være vesentlig større. Grisene legger seg veldig tett sammen, og det er veldig mye halm i hyttene. Fra dag 1-21 var fôrbruket 1,87 kg per dag. Fram til dag 39 hadde det steget til 2,47, og fra dag 32-47 var det 3,07. Snittet ble derfor 2,62 i denne perioden. – Bedre enn jeg forventet, sier Vidar. Det blir spennende å se forbruket i sluttperioden, og ikke minst tilveksten når en har fått dyrene slaktet. Ingen har strøket med, og det har ikke vært halebiting. Grisene virker bredere og kraftigere over nakke- og skulderpartiet enn vanlige slaktegriser, og de ser spreke ut.