Betydelige besparelser med bergvarme

Hulleberg har investert i bergvarme i det nye huset. 

– Det var riktignok ikke mye jeg rakk å prøve det ut i vinter. Grisehuset sto ferdig i februar., og vinteren var mild. Nøyaktige tall over hvor god investeringen er kan jeg ikke gi deg nå. Det kan hende vi får et bedre svar dersom vi får prøvd en vinter eller to til, sier Hulleberg. 

40.000 kWh
Men erfaringen fra søsterens gård like i nærheten, og hennes borehull som er tilsvarende, har det gitt ca. 40.000 kWh årlig fra bakken.

– Anleggsinvesteringene var på rundt 200.000 kroner for meg. Investeringskostnadene inkluderer varmepumpa, boring og installasjon. Selve varmepumpa ligger nok i snitt på rundt 80.000 – 100 000 kr, alt etter hvor god ytelse du trenger. Den nøyaktige prisen på boringen avhenger av geologiske forhold og tomten din, sier Hulleberg.

Investering vil svare seg
Hulleberg opplyser at rør og annen infrastruktur i det nye huset ikke er medregnet i overslaget. Uansett energikilde, enten det er gass, ren strøm, væske til vann, luft til vann eller oljefyr, må infrastruktur i form av rør i et vannbårent varmesystem installeres i huset.

– Med de strømprisene som er varslet i år og til neste år tar det nok ikke lang tid før investeringen svarer seg, sier han.

En til fire
En gylden tommelfingerregel i bransjen når det gjelder effekten av det man putter inn og får ut for bergvarmeløsninger, er ifølge rørlegger Andreas Lunde i Nes Rør AS rundt én til fire.

– Tilfører du 1 kW strøm får du ut rundt 4 kW ut. Det vi si en omtrentlig besparelse på 80 prosent av den energien du bruker på varme med et bergvarmesystem sammenliknet med for eksempel om du fyrer med ren strøm, sier Lunde.

Det er installert en akkumulatortank fra Høiax ved siden av varmepumpa fra Vaillant. Akkumulatortanken skal sikre lang gangtid på kompressoren i varmepumpa.

Selverfart
Rørleggeren har selv installert anlegget i det nye huset til Hulleberg. Lunde forteller at han selv driver med gris og at han har tilsvarende anlegg hjemme hos seg selv. Han har installert slike anlegg i flere fjøs.

– I tilfellet hos Svenn Hulleberg vil en til fire i praksis si rundt regnet at kompressoren i varmepumpa årlig forbruker 10.000 kWh, og gir han 40.000 kWh tilbake i varmeenergi, sier Lunde. 

El-kolbe kompenserer
I tillegg er det vanligvis, også hos Hulleberg, installert en el-kolbe som skal kompensere for det varmepumpa ikke klarer i behovstoppene.

– Vi beregner ofte anleggene til 50 – 60 prosent av effektbehovet. Dette vil dekke 90 prosent av energibehovet i bygget. Installasjonskostnadene blir da betydelig mindre, samt at anlegget får en fin gangtid. For å dekke inn effekttoppene i de kaldeste periodene, og etter vask, er det strømkolber som styres av varmepumpen. De slår inn for å hjelpe varmepumpen med å holde temperaturen, sier Lunde.

Riktig dimensjonering
Hulleberg selv støtter vurderingene som er gjort av Lunde og Nes Rør AS.

– Det er viktig å dimensjonere anlegget etter bygg og varmebehov. Her er det mange dyr som produserer varme. I tillegg er det et helt nytt og svært godt isolert bygg med fem centimeter mer isolasjon i betongelementene enn vanlig. Det er 30 centimeter i taket. Standard her er 20 cm. Fjøset er i praksis isolert som et smågrisfjøs. Varmebehovet er ganske lite fordi jeg aldri fyller mer enn to rom med griser om gangen. Fjøset har fire, pluss ett rom. Det siste rommet er et kombinert sjuke- og bufferrom. Varmebehovet er størst når jeg skal vaske ned og fyre opp igjen rommene før neste innsett, sier Hulleberg.

Langsiktig
Han er klar på at de ekstra centimeterne med isolasjon har sammenheng med at han har tenkt å drive med dette en stund.

– Et nytt grisehus på egen tomt er ingen ubetydelig investering. Det er besluttsomhet bak investeringen og liksom ingen vei tilbake. De få ekstra kronene den lett overdimensjonerte isoleringen av huset kostet, skal jeg ta inn igjen i reduserte fyringskostnader på sikt. Samtidig har jeg et fleksibelt grisehus bygd for framtida, sier Hulleberg.

Slaktegrisproduksjon
På gården hos Hulleberg er det slaktegrisproduksjon. Grisene er dermed ca. 30 kg når de kommer inn. Vekten er ca. 120 kg ved utslakting. 

– Varmebehovet er størst i begynnelsen, og avtar etter hvert. Grisene produserer mye varme. Når smågrisene settes inn er det ca. 19 grader, mens i slutten av perioden er det kanskje 16 – 17 grader, sier Hulleberg.