Publisert: 29.11.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Beste norske primærproduksjon

– Vi vil betale en merpris for norske råvarer. Vi er avhengige av norsk råvareproduksjon, og omvendt. Det er viktig for dere som produsenter at innkjøpsbeslutningene tas i Norge, sa Sverre Leiro.

 


- Beste norske primærproduksjon

– Vi vil betale en merpris for norske råvarer. Vi er avhengige av norsk råvareproduksjon, og omvendt. Det er viktig for dere som produsenter at innkjøpsbeslutningene tas i Norge, sa Sverre Leiro.

 

Konsernsjefen i Norgesgruppen ASA, Norges største handelshus, visste svært godt hvilken forsamling han var i da han talte til svineprodusenter på ”Grisen og je” i Hamar. Han brukte mye tid på å beskrive at norske primærprodusenter, norsk næringsmidelindustri og norsk dagligvarehandel er avhengig av hverandre. Leiro lot også sin personlige EU-motstand skinne tydelig igjennom., og han gikk ikke av veien for å skryte; – Jeg ser på Norsvin og svinenæringa som innovative. Det taler næringen til stor fordel. Etter min mening er norske svineproduksjon best av all primærproduksjon i norsk landbruk, både når det gjelder kvalitet og holdninger, sa Leiro blant annet.

 

– Regionalisering og spesialisering

 

Og til tross for at han la fram plansjer som viste at Danish Crown betaler SEK 11,31 for en kilo svinekjøtt, Österbottens 11,82, Snellman 12,94 og Nortura 22,34, så slo han sterkt til lyd for videreutvikling av gode norske merkevarer som Gilde, Prior osv. Og Leiro mangler ikke synspunkter på hva som bør skje i primærproduksjon, næringsmiddelindustri, emballasje og distribusjon i tida framover. – Tenk langsiktig. Er det riktig at vi skal produsere alt alle steder? Det er jeg høyst usikker på. Kanskje bør vi tenke mer regionalisering og spesialisering. Jeg bor i Sarpsborg. Hva om Borregaard ble borte? Ville innovasjonen ha økt? Vi må tenke mer strukturert og langsiktig i Norge. Hvis vi hadde fått norsk EU-medlemskap i morgen så hadde vi vært dårlig forberedt. Primærprodusentene er avhengige av industrien, men det er vel så mye omvendt. Vi er villig til å betale en merpris for norske råvarer, men rasjonalisering og kostnadseffektivisering må fortsatt til i verdikjedens mange ledd. Vi trenger å tenke regionalt, å dyrke særpreg, sa konsernsjefen.

 

– Trenger gode varemerker

 

– Vi trenger merkevarer som Gilde og Prior. Jo dyktigere næringsmiddelindustrien er til nyskapning, jo mindre behov får vi for egne merkevarer, sa Leiro. , Han kommenterte naturligvis den nylig inngåtte avtalen mellom Nortura og Norgesgruppen om å bygge en ny fabrikk for ferskvarekjøtt ved foredlingsanlegget på Hærland i Østfold. Nortura vant denne kampen i konkurranse med engelskmenn og dansker.- Meny, Kiwi osv. vil fortsatt ha egne merkevarer som supplement til Gilde og andre. I Norgesgruppen har vi ikke mer enn cirka åtte prosent egne merkevarer nå, og jeg har tro på at merkevarene fra norsk næringsmiddelindustri vil greie seg bra i konkurransen framover også. Jeg gleder meg over de som er innovative, sa Leiro.

 

Ville selge grisehylet

 

Han registrerte med glede at det var lav gjennomsnittsalder på kongressdeltakerne. Alle innlederne som holdt foredrag ble også utfordret til å si litt om sitt personlige forhold til grisen. Sverre Leiro kvitterte på denne måten;- Jeg vokste opp på Voss, og der hadde vi gris. Da jeg som ung ble ansatt av Stabbur-Nilsen i 1973, husker jeg at han hadde visjoner. Han ville drive avl og oppdrett, slakting og foredling og naturligvis salg. Til og med hylet fra grisen når’n blir slakta ville Stabbur-Nilsen bruke. Det kunne for eksempel brukes i tåkelurer på Vestlandet. Men slik ble det som kjent ikke, sa Leiro.