Best på gris – satser på ku

Best på gris – satser på ku

De har nettopp tatt over gården, er blant landets beste formeringsbesetninger, men bygger nå for ku.

Vi er i Sømna på Helgeland. Gravemaskinen står klar på tunet. Byggeplanene er også klare. Men det er ku og ikke gris det skal bygges for.

– Vi bygger for løsdrift og opp til et nivå slik at vi kan ha robotmelking, sier Håvard. Det vil si at mjølkekvota må økes til ca. 250000 liter.

– Det er 10-11 produsenter som har robot i kommunen, og flere vurderer dette. Robot er framtida og gir fleksibilitet i hverdagen, mener Håvard. Med tre barn i alderen 4-12 år ønskes mulighet for å være med på andre aktiviteter enn fjøsstell om ettermiddagen. Etter overdragelsen av gården ved nyttår har Nina tatt seg permisjon fra kontorjobb i kommunen og jobber nå for fullt på gården.

– Det blir full fokus på gris selv om vi bygger for ku, understreker ekteparet.

Grisen viktigst

Knygh har i flere år hatt landets beste formeringsbesetning (nr 2 i fjor, nr 1 årene før det), og grisen har vært svært viktig for gården. Det var faren Arnt som startet med gris når han kom hjem fra landbruksskolen i 1972. Deretter ble det utbygging i tre omganger, sist i 2004. Da var Håvard kommet hjem fra studier i landbruksøkonomi på Steinkjer for å være med på gårdsdrifta. De siste årene har Håvard hatt ansvar for grisen og fra nyttår tok Nina og Håvard  over all drifta på gården. I dag er det tre ukers puljedrift med 8-9 purker i pulja. Totalt blir det rundt 150 kull i året. Kastrater selges som smågris, mens purkene fôres opp til livdyr eller slakt. Med tre ukers drift har de også livdyr å selge hele tiden. Knygh selger rundt 250 livdyr, pluss at de har egenrekruttering på gården. Det vil si at ca en tredjedel av besetningen er ren landsvin.

– Vi har generelt en stor andel ungpurker, over 60 prosent. Her er det konkurransemannen i meg som kommer fram, sier tidligere fotballspiller Håvard. Det må hele tiden satses på ungpurkene for å få avlsframgang. Da kommer en også høyt opp i rangeringen av formeringsbesetninger. Med tre ukers drift har de også livdyr å selge hele tiden.

Det er en fordel med mye ungpurkebruk også for formeringsbesetninger. Og for de med egenrekruttering blir det rimeligere å få til dette.

– Når en samtidig er så flink med riktig rånebruk som Knygh er, er de ikke enkle å konkurrere med i et formeringsbesetningsoppgjør, kommenterer avlsleder Magnus Haandlykken i Norsvin.

Ulempen med tre ukers drift er når griser skal sendes til slakteriet. Det blir få griser hver gang, og dermed lite i puljetillegg. En annen ulempe er at med dagens bygningsmasse og drift blir det vanskelig med seksjonering og tømming av avdelinger for reinhold.

Sædtransport, svakt punkt

På Helegland får de sæden transportert til gården med postmann. Det går som regel fint, men det har vært noen episoder vinterstid der sæden har blitt lagt kaldt i for eksempel varebilrom.

– Vi hadde et oppslag i lokalavisa om hvor mye en enkeltprodusent tapte på at sæden ble ødelagt i transporten. Etter det har posttjenesten vært svært flinke til å passe på hvor de setter sædpakka. Dette er likevel et viktig punkt å passe på, sier Håvard.

Svinemiljøet er sterkt i denne delen av Nord Norge. I tillegg til studieringer møtes svineprodusenter til fagmøter både i mai og før jul. Da er det gjerne arrangement med overnatting, gode foredragsholdere og stort frammøte blant svineprodusentene.

– Fagmiljøet er spesielt bra blant svineprodusenter. Vi får ikke til det samme blant melkeprodusentene, opplyser Håvard. 

Kornbonde

I tillegg til gris og ku er Knygh også kornbonde. En 10 fots Sampo står klar i redskapshuset. Straks finværet kommer skal det treskes. Knygh har 250 dekar seksradsbygg av type Edel.

– I fjor hadde vi Tiril, og fikk 380 kg/daa, forteller Håvard. Kornet blir levert på Felleskjøpets mottaksanlegg på Sømna. Derfra blir det transportert til Trøndelag hvor kraftfôret kommer i retur fra.

– Det er en god del som har korn her. Jeg tror det er 6-7 treskere i aktivitet. Men så regnes Sømna også som Nord Norges kornkammer, opplyser Håvard. Likevel er ikke dette nok til noen egen kraftfôrproduksjon. Framover med større mjølkeproduksjon, vil Knygh trolig trappe noe ned på kornarealet.

Flis for over 100 000 kr

Sømna og Nord Norge har svært gode rammevilkår for kjøttproduksjon både på storfe og gris. Som smågrisprodusent får Knygh ca 150 kr mer for smågrisen enn lenger sør. Ulempen er kostnadssiden, og da særlig byggekostnader.

– Det er et sprang i kostnader når en passerer grensa fra Trøndelag. Flis er et annet eksempel. Det kommer ferdig pakka på lastebil. Vi bruker flis for et sekssifra beløp i året, forteller Håvard. Fôrkostnadene derimot har vært lave da en har hatt tilgang på myse. Knygh bruker i dag mysekomplett 2 pluss myse i grisehuset. Neste år er det stopp for myse. Det betyr økte kostnader, og særlig for slaktegris- og kombinertprodusenter. Men også smågrisprodusenter vil merke dette med ca 500 kr lavere dekningsbidrag per purke.

Ramme

Nina og Håvard Knygh

520 daa (leier 300 daa)

Melkekvote: 145 000 liter

(økes til 250 000 liter)

Gris: Formeringsbesetning, ca 60 purker

selger kastrater som smågris

Knygh, Sømna