– Best i store og stabile grupper

– Best i store og stabile grupper

Omtrent halvparten av de tyske purkene går i løsdrift. Snaut ti prosent av disse purkene igjen har datastyrt transponderfôring. Men teknologien egner seg best i store og stabile dyregrupper.

Det mener dr. Hans Joachim Herrmann i det tyske landbruksselskapet DLG, som driver omfattende frittstående utprøving både av innendørs og utendørs mekanisering. DLG, som er et bondestyrt selskap, står blant annet bak verdenskjente utstillinger som Agritechnica og EuroTier. Herrmann var invitert til å snakke om tyske erfaringer med transponderfôring på innredningsseminaret som Norsvin og Helsetjenesten for svin arrangerte i Hamar primo november.

SKEPSIS TIL JERN OG HALM

Herrmann gikk raskt igjennom ulike fôringsregimer som er i bruk, og han la ikke skjul på sin skepsis både i forhold til sjølfangerbåser og appetittfôring. Han la heller ikke skjul på skepsis overfor gjeldpurkeavdelinger på djupstrø, blant annet fordi dette får klauvene til å vokse på en måte som skaper problemer når purkene kommer tilbake i avdelinger hvor de stenges inne på betonggulv.

Herrmann: «Betonggulv og spaltegulv er noe helt annet i dag enn for 20 år siden».

I Tyskland er fiksering av purker fortsatt like vanlig som løsdrift.

STORE, STABILE GRUPPER

Herrmann avfeide forholdsvis klart at det neppe er fornuftig å satse på transponderfôring i besetninger med 40–50 purker.

– Jeg foretrekker stabile og store dyregrupper. Det gir mindre aggresjon, men det krever ganske store besetninger. Transponderfôring gir god oversikt, men det krever en besetningseier og røktere som kun har fokus på grisen. Det betyr at dette egner seg først og fremst for større besetninger som driver målbevisst og resultatorientert. Computere krever kontroll og regelmessig tilsyn av mennesker. Men under slike forutsetninger er ikke dette en dyrere teknologi enn annen teknologi, sa han.

Han sa at de fleste produsentene som brukte datastyrt transponderfôring prøver å ha stabile dyregrupper, men noen har også dynamiske grupper. Det kommer litt an på hva som passer best i den enkelte besetning, og hva røkteren trives best med.

INNTIL 10 PROSENT KAN SLAKTES

DLG har testet fire forskjellige transponderfôringssystemer, tre lukkete og en såkalt mesh-automat (ikke lukket bås, en deigaktig grøt som skrus inn i munnen på purka fra et rør på veggen). Om lag 80 prosent av stasjonene passerte testene, men de passerer som regel ikke i samme form som når de kom inn. Godkjenning skjer som regel ikke før diverse forandringer og justeringer. Testingsrundene er med andre ord en viktig del av produktutviklingen for mange av fabrikantene.

– Noen purker har store problemer med å mestre teknikken. I en lukket fôringsstasjon pleier vi å si at inntil ti prosent av purkene kan fungere så dårlig at de må slaktes ut. Blir det flere enn dette, så fungerer det for dårlig. I noen systemer introduseres ungpurker rett etter inseminering. Det tvinger dem til å lage rangordning. Men det skjer ikke med ett eller to dyr, men ei gruppe av ungpurker. Det må være et visst antall, sa Hans Joachim Herrmann.

Mange på innredningsseminaret hadde nok håpet at han var enda mer konkret om fordeler og ulemper ved de ulike transpondersystemene. Men Herrmann henviste produsenter og rådgivere med ekstra interesse for temaet til å studere testresultatene gratis på nettet.

www.dlg-test.de