Best i antall avvente

Best i antall avvente

Margrete og Sigbjørn Alsvik er best i landet når det gjelder flest avvente smågriser per årspurke. I 2005 oppnådde de hele 32,1 beregna avvente per purke.

Vi er hos Margrete og Sigbjørn Alsvik på Alsvik i Strand i Ryfylke. Gården har både gris og sau, okser og noen høner, men grisen betyr klart mest økonomisk. Alsvik ligger helt på topp i Norge blant de som er med i In-Gris når det gjelder antall avvente smågriser per årspurke. I 2005 ble det 32,1 og i fjor 30,1. Målt per kull ligger antall avvente på cirka 13 smågriser. Med beregna avvente menes antall avvente i løpet av året korrigert for statusendringer når det gjelder diende og drektighetsdager.

7 ukers og halm

Gården har smågrisproduksjon med sju ukers puljedrift og cirka 25 purker i pulja. Det er tradisjonelle fødebinger på 3 x 2 meter og med mulighet for fiksering. Litt spesielt, siden vi er i Rogaland, er at Alsvik bruker halm i bingen ved grising.

– Vi kjøper inn halm og bruker ca 7 – 8 kg i hver binge ved grising, opplyser Margrete.

– Ellers er det ingen hemmeligheter bak resultatene, men mye arbeid. Vi liker å gjøre ting 100 prosent, og prioriterer å gjøre det vi mener er riktig å gjøre i grisehuset, forklarer Margrete. Det er hun som er aller mest i fødeavdelingen, men både hun og Sigbjørn deler arbeidsoppgavene i grisehuset.

– Vi jobber godt sammen, og det er nok en del av forklaringen, mener Margrete. Særlig når det er grising er det viktig at en kan dele på oppgavene og avlaste hverandre.

Nattevakt og kulldeling

Margrete og Sigbjørn passer på å være tilstede under grising. Grisingsuka prioriteres arbeidet i grisehuset, og det er ingen åtte til fire jobb. Om natta tar ekteparet annet hvert skift når de tror det er grising på gang. Det vil si de tar en tur innom grisehuset hver annen time.

– Vi tørker av grisungene og legger dem til rette. Hvis det er nødvendig hjelper vi også til å dra ut de som ikke kommer selv, forklarer Margrete. Her egner hennes smale hender seg aller best. Og hvis ikke de strekker til, brukes det en lammeuttrekker.

En viktig arbeidsoppgave er merking av de første grisungene. Alsvik stenger disse ungene (opp til seks stykker) inne i smågrishjørnet etter at de har fått sin dose råmelk. Slik får de siste ungene tilgang til melk uten konkurranse.

– De tre første dagene etter grising tar vi dessuten de tre største grisungene vekk fra mora i to timer to ganger daglig. Her er vi ikke systematiske, og det blir ofte ulike grisunger hver gang. Vi tar dem vi synes er størst, sier Margrete.

Ungpurke som spesialmor

Målet er at purkene skal ha fra 12 til maksimum 15 smågriser hver å amme. Det foregår derfor kullutjevning de første dagene etter grising.

– Vi prøver å utnytte alle de gode spenene purkene har, forklarer Margrete.

På veggen på kontoret i grisehuset henger en oversikt over alle purker som skal grise. Her er det notert ned antall kull purkene har hatt, antall avvente ved forrige kull, og ikke minst antall gode spener på hver purke.

– Denne oversikten er grunnlaget som hjelper oss når vi foretar kullutjevning, opplyser hun.

Det mest spesielle hos Alsvik er kanskje likevel at ei av de unge purkene blir plukket ut til å være spesialmor.

– Ungpurkene har de miste spenene, og passer best til å amme fram den miste smågrisen, mener Alsvik. På den utvalgte spesialmora blir derfor de aller minste grisungene fra omgangen med grising plassert. Alsvik avvenner smågrisen på fem uker eller litt mindre.

– Vi bruker av og til ei av purkene som skal slaktes som ammepurke, men normalt har vi ikke ammepurker, opplyser Margrete.

Manuell fôring og ekstra vann

Ved grising får purkene ekstra vann i troa. Alsvik gir purkene ei halv bøtte vann i troa to ganger daglig de første to dagene etter grising. Grisungene får også noe ekstra gjennom elektrolytt i ei skål første uka etter grising. Kull med tynne grisunger får grisegodt, men tidligst to dager etter fødsel.

Det er ikke fôringsanlegg hos Alsvik. All fôring skjer derfor manuelt.

– Det tar mer tid, men kan også være en fordel. Vi følger kanskje bedre med på purkene og fôrer dem etter hold, sier Margrete. Rett etter avvenning får purkene vanligvis 3,5 fôrenheter eller litt mer enn normen tilsier.

– Men tynne purker får enda mer, opp til 4,5 fôrenheter, forklarer Alsvik. Fôringa trappes ned til 2,5 fôrenheter, men fire uker før grising økes den igjen til 3,5 fôrenhet.

Av praktiske grunner brukes diefôr både til diende purker og de som ikke dier. I tillegg gis det litt silo eller ferskt gras i rasjonen. Smågrisen får vanlig smågrisfôr. Fôrleverandøren heter Fiskå Mølle. Gården Alsvik ligger bare noen kilometer unna mølla.

E-vitamin pluss tre doser sæd

Alsvik er nøye med inseminering og tar seg god tid her. Både Sigbjørn og Margrete er med i grisehuset når det skal insemineres. Bedekningsavdelingen har en romslig rånebinge i midten og to store binger for purker på hver side. Enkelte purker insemineres tre ganger, og alle får minst to doser.

– Inseminering skjer både på tredje, fjerde og femte dag, men oftest de to siste dagene, opplyser Margrete.

I to uker før bedekning får purkene ekstra E-vitamin. Det gis også generelt ekstra vitamin til alle purkene gjennom et beger Vitamineral Svin daglig.

Alsvik mener dessuten at noe av æren for et godt resultat i grisehuset skyldes veterinæren.

– Han heter Kjell Magne Hjørungdal, er veldig dyktig og flink til å gjøre oss gode, avslutter Margrete.

In-Grisresultater Alsvik

2005

2006

Beregnet avvente

32,1

30,1

% 1. gangskull

23

25

Levende fødte

14,8

14,5

Antall avvente

13,2

12,8

Tapsprosent

11

12

Grisingsprosent

96

95

Dietid

34

33