Beskytt spedgrisens bein med halm

Beskytt spedgrisens bein med halm

Halte spedgriser lider enten av sliteskader på sålene eller av klauvbyller, viser en studie hos 20 smågrisprodusenter i Sverige. Det beste tiltaket mot klauv- og beinskader hos spedgris er å bruke store mengder halm de første dagene etter fødselen.

– Store betongflater er ikke bra for smågrisenes føtter og bein, og det er bedre med plastspalter enn spalter av støpejern, oppsummerer Barbro Mattsson, som er forsøksleder i Svenska Pig, en bransjedrevet organisasjon som driver med praktiske forsøk i svenske besetninger.

Mattsson og kollegaen Nils Holmgren ved Svenska Djurhälsovården har reist rundt i 20 besetninger i Sverige og undersøkt klauvene på spedgris. Holmgren har bøyd seg ned, løftet opp og forsiktig vasket av og undersøkt nøye klauvene på knapt 5500 smågris fra cirka 480 kull. Mattsson har ført registreringene i pennen. Smågrisene var fra sju til elleve dager da de ble undersøkt.

Mange behandlinger

Resultatene viser at i Sverige blir relativt mange spedgriser behandlet med antibiotika mot halthet. I gjennomsnitt ble ti prosent av grisene i de 20 besetningene behandlet i løpet av de sju til elleve første levedagene. I noen besetninger ble mer enn 20 prosent av spedgrisene behandlet.

– Men det er mange besetninger i Sverige som behandler en enda større andel av smågrisene. Ikke minst hvis du tar med hele smågrisperioden, forteller Mattsson.

Hovedmålet med undersøkelsen har vært å se på forekomsten av sliteskader på klauver og bein hos smågris i fødebinger med forskjellige typer drenerende golv av plast- eller støpejern. Mattsson og Holmgren har også sett på hvordan smågrisføttene klarer seg når bingegolvet består av en stor andel betong.

De fant en eller annen form for sliteskade på 8,5 prosent av klauvene. De vanligste sliteskadene fant de på spedgrisenes frambein og knokler. De viktigste årsakene til halthet var i studien såleskader, klauvbyller og leddbetennelser.

Plast framfor støpejern

I binger der cirka halvparten av golvflata besto av støpejern var skadene på smågrisenes elastiske balleputer, kronrender og haser vanligere enn hos griser som gikk på plastspalter. Skadene på biklauver og kronrender var også flere når andelen drenerede golvflate i bingen var stor. Spedgrisene setter fast klauvene i spaltene og skader vevet på kronrender og biklauver.

Når purkene disponere en stor andel golvflate av betong hadde spedgrisene mer såleskader og klauvbyller enn når purkene hadde mindre plass til rådighet på betonggolv. Det forklarer Holmgren og Mattsson med at når smågrisene skal die og stimulere purkas jur, ligger de og «padler» med beina mot betonggolvet og sliter på klauvhornet.

Er purka i tillegg syk, og spedgrisene må kjempe ekstra for å stimulere juret til å gi ned mjølk, blir skadene verre. Så viser også studien at det var vanligere med skader på spedgrisenes frambein i kull etter purker som hadde blitt behandlet mot grisningsfeber. I gjennomsnitt ble 20 prosent av purkene i besetningene behandlet mot grisningsfeber. I noen av besetningene fikk nesten 60 prosent av purkene antibiotika mot feber.

Undersøkelsen viser dessuten at kull etter ungpurker er mer utsatte for leddbetennelser. Mer utsatt for klauv- og beinskader, klauvbyller og halthet er også spedgris i store kull og i kull som er utjevnet, altså der det er lagt til eller tatt bort smågris.

I binger med dårlig hygiene, med mye urin og gjødsel, hadde spedgrisene mer skader på knær, knokler og såler. Andelen halte spedgriser var også større når hygienen var dårlig. Ifølge Mattsson og Holmgren oppstår mange skader allerede det første levedøgnet, før det myke vevet i klauver og hud har tørket etter fødselen.

  Mye strø hjelper

I de undersøkte besetningene ble det bare strødd med halm i begrensede mengder. Ifølge Barbro Mattsson viser studien at små mengder, som et par never med halm, ikke har noen effekt på klauv- og beinskader hos smågrisene. Derimot tyder studien på at store mengder halm er viktig de første dagene etter fødselen.

I tillegg til de 20 besetningene, omfattet studien to besetninger som brukte store mengder halm, rundt 15 kilo per binge under og etter grisinga. I den ene besetningen med stort halmforbruk hadde smågrisene ingen beinskader. I den andre besetningen lå omfanget av skader og behandlinger av smågris på halvparten av nivået i de andre besetningene.

– Nå grisene er nyfødt er huden tynn, myk og skjør. Hvis de får det tørt og rent fra starten av, tørker klauver og bein fortere opp og de er bedre rustet til å stå imot sliteskadene, sier Mattsson.

Hun mener det optimale er å forsøke å unngå at nyfødte klauver og bein har kontakt med betong eller spalter. Hennes råd er å bruke mye halm eller strø de første fire til fem dagene etter grisningen, når klauver og bein er mest følsomme.

Friske griser

– Det er bedre å ha friske griser og i stedet ha litt mer jobb noen dager med å fylle på med halm og ta ut gammel halm, mener Mattsson.

Hun viser til en studie i tidsforbruk ved Svenska Pig, som slår fast at den tiden du bruker på å behandle syke dyr overstiger den tiden du trenger til å fylle på med halm hos purkene de første fire til fem dagene etter grisningen.

Mattsson sier også at hun er overrasket over hvor mye halm grisene faktisk tråkker ned og som forsvinner ut gjennom spaltegovet. Hun påpeker at av praktiske grunner må de store halmmengdene opphøre når purkene begynner å komme opp i produksjon, tar til seg mer fôr og gjødselmengdene blir større. Men rikelig med halm de første dagene er nok til at de nyfødte grisenes føtter og klauver blir mer robuste mot skader.

På spørsmål om hun kan gi en anbefaling til hva slags golv svineprodusenten bør satse på for å skåne spedgrisenes klauver og bein, svarer hun at innenfor rammene av gjeldende regelverk bør golvet ha en så liten andel betongflate som mulig, og at spaltegolv av plast er bedre for smågrisbeina enn golv av støpejern. Hun understreker samtidig at dilemmaet er at det som er bra underlag for smågrisene ikke nødvendig vis er et bra golv for purka. Totalt sett mener Barbro Mattsson imidlertid at s tatusen for spedgrisenes klauver og bein aller mest handler om miljøet i bingene og stellet av grisene, enn om valg av golvtype og materiale. At hygienen i bingene er god, at det er reint, tørt og varm og ventilasjonen fungerer, og at purkene er friske når de skal grise.

– Det viktigste er at produsenten undersøker klauver og bein på spedgris som er halte, eller når de har mye behandlinger. Han må prøve å finne ut halm hvorfor de halter, og fundere på hvilke tiltak som kan settes inn i miljøet for å forandre på dette, sier Barbro Mattsson.