Besetningen din kan spare mye

av Eli Gjerlaug Enger, avlsforsker Norsvin

I forrige Svin startet vi artikkelserien om livdyrrekrutteringens ABC. Vi fortsetter, blant annet med å vise total­økonomien for egenoppdrett sammenliknet med totale kostnader for rekruttering via livdyrinnkjøp, også på besetningsnivå. Vi beregner her hvordan økonomien påvirkes for en besetning med henholdsvis smågris- eller kombinertproduksjon.

Tallene bygger på beregninger for produksjonskostnader, avlsfremgang og resultater fra Ingris, og er gjort rede for i forrige nummer. Tabell 1 her viser en mest mulig reell kostnad, og eventuelt tapt inntekt for ei gjennomsnittlig purke for ulike typer rekrutterings­strategier. 

Kostnader og tapt inntekt (Tabell 1) er fordelt gruppert ut fra om de stammer fra genetisk etterslep (ikke realisert avlsfremgang), tapt heterosis, og forskjell mellom landsvin og TN70 i antall levende fødte grisunger, økte seminkostnader til avlssæd, eller eventuelt tapt Noroc-tillegg. I siste kolonne er gjennomsnittlig kostnad for livdyrkjøp presentert.

Genetisk etterslep
Det er forutsatt at alle har lik tilgang til semin, så man har ikke noe genetisk etterslep her (unntaket er landsvin Elite semin). Der man har genetisk etterslep, er for purkene man benytter til egenoppdrett. Her har vi lagt til grunn avlsfremgangen for egenskapene som lett lar seg tallfeste som en reell verdi i kroner og øre, slik som flere levendefødte grisunger, større overlevelse for spedgris og mer holdbare purker, samt bedre tilvekst og fôreffektivitet for slaktegrisen. For purker og slaktegris er avlsfremgangen videre redusert til 50 og 25 prosent, ut i fra landsvinandelen i purka (ZL e.l.) og slaktegrisen (DDZL e.l.). 

Alle rekrutteringsstrategier er sammenlignet med «Innkjøp av TN70 fra formeringsbesetning». For denne rekrutteringsstrategien har man null genetisk etterslep, tatt i betrakting at dette er minste mulige distanse til toppen av avlspyramiden. Dersom man kjøper landsvin direkte fra foredling for å lage egne TN70 purker (rad 2 i tabellen), har man i prinsippet samme genetiske nivå som en formeringsbesetning (som også kjøper landsvin fra foredling), og man har heller ikke her noe genetisk etterslep. Man har derimot noe tap i redusert produksjon på disse purkene (siden de er ren landsvin uten heterosis), samt seminkostnader til Z-linje semin for å lage egne TN70
purker. 

Videre er det tillagt to års genetisk etterslep for besetninger som har egenrekruttert landsvinkjerne for produksjon av TN70 purker (rad 3 i tabellen), og det er lagt til 2,5 års genetisk etterslep for besetninger som har kjøpt inn TN70 fra formering og som lager egne purker ved å tilbakekrysse disse med landsvin (rad 4 i tabellen). Videre er det tillagt tre års genetisk etterslep for egen purkekjerne dersom man følger en siksak rekrutteringsstrategi (rad 5 i tabellen). Fra Ingris viser redusert produksjon i besetninger med egen­rekruttering at det genetiske etter­slepet gjerne er enda større.

Verdien av tapt heterosis er her bare tallfestet for en egenskap, nemlig antall levendefødte, mens det gjerne er en ytterligere effekt av TN70-purkas gode moregenskaper i dietiden, hvilket ikke kan tallfestes i Ingris fra vanlige bruksbesetninger. 

FIN: Slik kan ei fin rekrutteringspurke på 60 kilo se ut. [Foto: Tore Mælumsæter]

I tillegg er det en uheldig effekt av egenrekruttering at den gir smågriser/slaktegriser fra purkerekrutteringen med en annen genetikk enn den slaktegrisen man ellers har satset på i denne besetningen. Griser med ulik genetikk gir ujevne griser med ulik appetitt, og økt fare for tapere i bingen. I tillegg kommer et tap i lavere kjøttprosent for dyr som er 50 prosent Z-linje, eller mer. Dette kan være vanskelig å måle, og er ikke tatt med her.
I mange tilfeller er dette et tap som slaktegrisbesetningen tar, uten å vite om det. I våre naboland betaler Danish Crown og HK Scan en høyere pris for slaktegriser som kommer fra besetninger med innkjøpsrekruttering, nettopp fordi disse har høyere kvalitet og gir mindre variasjon på slakteriet.

Livdyrkjøp her er prisen på en TN70 purke, eller landsvinpurke (inkludert landsvintillegg), kjøpt som 10 uker gammelt dyr, minus smågrisprisen for en like gammel smågris som man selger i stedet for å bruke til egenrekruttering. Bonus og frakt er inkludert, men livdyrpriser for eldre dyr er ikke en del av denne artikkelen. I Tabell 1, linje 2 vil en besetning med landsvinkjerne rekruttert fra foredling kjøpe 20 prosent av dyrene i besetningen, og egenrekruttere 80 prosent. Derav en lavere gjennomsnittlig livdyrpris på besetningsnivå, for denne rekrutteringsstrategien.

Til høyre i tabell 1 er alle kostnadene fra første del av tabellen lagt sammen, slik at vi ser hva de ulike rekrutteringsstrategiene koster, eller har av tapt inntekt, for ei gjennomsnittlig purke som får tre kull i snitt. 

Tabell 1: Total økonomi for egenrekruttering vs. livdyrinnkjøp for ei gjennomsnittlig purke i besetningen, for fem ulike rekrutteringsstrategier. Purkene har i snitt tre kull. Tallene i tabellen er vist i kroner, og da dette er kostnader er det positivt med små tall.

Tallenes klare tale

Det er to rekrutteringsstrategier som utmerker seg med bedre økonomi enn de andre alternativene: 

«Innkjøp av TN70 fra formeringsbesetning» og «Landsvinkjerne innkjøpt fra foredling, og lage egne TN70», henholdsvis linje 1 og 2. Ingrisresultater mer enn bekrefter dette tapet. Dersom man rekrutterer livdyr fra slaktegrisavdelingen sin, vil en slik purke med slaktegrisgenetikk i løpet av tre kull i snitt gi et produksjonstap på om lag 8 – 10 000 kroner, sammenlignet en ekte TN70-purke (dette er ikke vist i tabellen). 

Det skjer mye positivt i avlsarbeidet til Norsvin/Topigs Norsvin, og TN70 purka er et så unikt produkt, at ingen andre purker gir samme produksjonsresultater. Ved egenrekruttering er det en fare for at purker med ulik genetikk ikke får de tilpasningene de trenger. Purker med høy og lav andel av land­svin vs. Z-linje bør ikke gå sammen. Dette handler om velferd for purkene. Dyr med lik genetikk har det best i lag.     

Kan tape hundretusener

For en smågrisprodusent som har 105 avlspurker (purke som har hatt grisunger, hvilket utgjør en norsk konsesjon på gris), der purkene får 2,3 kull i året og 3 kull i gjennomsnittlig livstidsproduksjon, vil en trenge 81 nye ungpurker som griser per år. Om man kjøper småpurker, og disse er selektert fra formeringsbesetningen kan man beregne at minst 90 prosent av disse vil bli purker som griser i egen besetning. Dette utgjør et kjøp på 89 TN70 småpurker per år. Disse har en merkostnad (sammenlignet med smågrispris) på 1085 kr per stykk, og vil koste totalt 97 000 kroner for denne besetningen.

Dersom denne besetningen skal produsere egne purker med siksak vil dette gi et årlig tap på 201 000 kroner for tilsvarende produksjon for en smågrisprodusent (81 purker x 2487 kroner) og 279 000 kroner for en kombinertprodusent (81 purker x 3442 kroner). Differansen mellom smågrisprodusenten og kombinertprodusenten er strengt tatt et tap som tilfaller slaktegrisbesetningene, gjerne fordelt på de to besetningene som deler på grisene fra en smågrisprodusent i maks. konsesjonsstørrelse. For en ren kombinertprodusent vil det variere veldig hvor mange purker man har og hvor mye slaktegris man produserer, men her må hver og en bruke sitt eget purkeantall og skalere ned, eller eventuelt opp.

Figur 1: Figuren viser en besetning med 105 purker, der vi varierer antall kullnummer og sammenligner kostnader til livdyrinnkjøp (Tabell 1, linje 1) vs. tap i produksjon ved egenrekruttering etter siksak-modellen (Tabell 1, linje 5) for en smågrisprodusent og en kombinertprodusent.

Det er naturlig å tenke at dersom man har høy ungpurkeandel, vil det være mer lukrativt å rekruttere egne purker. Hvor dette skjæringspunktet ligger er vist for en sammenligning mellom siksak og innkjøpte TN70-purker i Figur 1. Dersom vi tenker oss at tapet er konstant over kullnummer for genetisk etterslep og heterosis, og at det bare er seminkostnadene til avlssemin som øker ved en stor produksjon av rekrutter i en egenrekrutterende besetning, så får vi en sammenheng som er vist i Figur 1. Her er økonomien for innkjøpsrekruttering av TN70, sammenlignet med siksak-rekruttering for smågris- og kombinertproduksjon. Beregningene for Figur 1 er gjort med utgangspunkt i kostnader og tap fra linje 1 og 5 i Tabell 1.

Siksak lønner seg ikke
Vi ser her at det for en kombinertprodusent, eller en smågrisprodusent som også tar ansvar for økonomien til slaktegrisprodusenten, aldri vil lønne seg å produsere egne livdyr med siksak- rekruttering. For den rene smågrisprodusenten ligger skjæringspunktet på et gjennomsnittlig kullnummer på 1,25 i egen besetning. For høyere kullnummer vil det alltid lønne seg å kjøpe livdyr, med høyt avlsmessig nivå og en rasekrysning som har vist seg å fungere svært godt: TN70-purka.

Alle de rekrutteringsalternativene som er vist i Tabell 1 er gjort med utgangspunkt i at alt klaffer, og at man klarer å produsere det antall dyr man trenger med ønsket kvalitet, samt at man bruker avlssæd fra råner med gode purkeegenskaper. Det vil aldri lønne seg å rekruttere livdyr fra slaktegrisavdelingen.

Så hva gjør du hvis du ønsker å starte med innkjøpsrekruttering? Kontakt slakteriet/livdyrkontoret ditt, og ikke godta livdyr fra ikke-godkjent avlsbesetning. 

Ved innkjøp, still krav til formerings­besetningen din. Hva er avlsverdi for aktive purker? Hvordan rekrutterer formeringsbesetningen sine egne livdyr? Hvordan rangeres besetningen på Norsvins avlsbesetingsoppgjør? Hvor god er helsestatus og smittebeskyttelse?

Alle godkjente avlsbesetninger over­våkes med hensyn til en rekke smittsomme sykdommer. Disse er vi også gjerne fri for i hele Norge. Dersom du har hatt en lukket besetning og vurderer å kjøpe inn livdyr, spør om å få komme på besøk til avlsbesetningene det kan være aktuelt å kjøpe dyr fra. Ta en prat over en kaffekopp. Skal man inn i fjøset er det fullt mulig om man unngår kontakt med husdyr siste døgnet, dusjer inn og ellers følger rådgivning om god smittebeskyttelse inkludert munnbind og hansker. Da kan man selv se dyr, drift og smittebeskyttelse med egne øyne. Det er i alles interesse at selger og kjøper kjenner hverandre og kan ha en åpen dialog.