Besetning i vest best

Bildet: Garden til Berit ­Merete og Erik ligger fint til ved ­sjøen i øykommunen Bokn i ­nord-Rogaland.

For første gang klatrer en besetning fra Vestlandet helt til topps blant besetninger med purker i Ingris siden Norsvin og Animalia startet med rangeringen i 2011. Riktignok er det en delt førsteplass, men Berit Merete og Erik Øvrebø fra øykommunen Bokn i Nord Rogaland har vært blant de aller beste i flere år. Helt tilbake i 2014 ble de nr. 4. I 2018 ble de nr. 7, i 2019 nr. 6. 

Men i 2020 tok de steget helt opp. Besetningen hadde 34,6 beregna avvente, 2,34 kull per purke, 14,7 avvente per kull, og en grisingsprosent på hele 97,3. Øvrebø har sju ukers pulje­drift med 25 purker i pulja. 

– Vi har litt færre purker enn før fordi større kull gjør det fullt i smågrisavdelingen, forteller Erik. I perioder når smågrisprisen er lav har de også tidligere gått ned på antall purker. I stedet har de fôret fram mer slaktegris. Det er Erik som har hovedansvaret i grise­huset, der mora Astri (76) fortsatt er aktivt med. Kona Berit Merete har hovedansvaret for kufjøset. Gården har også 300 tonn melkevote og besetning med hele 10,8 tonn i avdrått. Dette er et typisk familiebruk der også sønnene Endre (19), Ole Johan (16) og Lars Erik (12) bidrar når de ikke er opptatt med skole og skolearbeid.  

Grisehus uten insemineringsavdeling
Grisehuset og fødeavdelingen på gården er fra 2001. I tillegg har de slaktegrisehus fra 2009. Fødebingene er ca. 6,5 m² med innredning fra Reime og Egebjerg. 

– Bingene og smågrishjørnet er egentlig for små til de store kullene vi får nå, sier Erik. Han har tørrfôring i fødeavdelingen og gjødselrister av støpejern. Etter 20 år er det behov for noe renovering. Med resultatene som Øvrebø får er det noe spesielt at de ikke har egen insemineringsavdeling. Insemineringen skjer enten ved at en råne slippes inn i nabobingen der gjeldpurkene går, eller at de bruker to ledige slaktegrisbinger. 

– Vi har rånen i den ene og tar inn ­purkene i den andre. Det har fungert greit, forteller Erik. Gården har helt topp resultater på grisingsprosent. 

Berit Merete og Erik Øvrebø i Bokn får topp resultater i grisehuset.

Kombifôr og halm
Øvrebø bruker kombifôret Format purke både til gjeldpurker og i føde­avdelingen. Siden tørkeåret 2018 har de også kjøpt inn halm til purkene, og bruker det mest i stedet for silo. 

– Halm til purkene er spesielt fint i tida rundt grising, sier Øvrebø. Det gis ­heller ikke ekstra vann til purkene i die­perioden, men bingene har drikke­nipler med god kapasitet. 

– Vi gjør ikke noe spesielt for å bli best, og det har heller ikke vært noe mål for oss, sier Erik. Han lar purkene og dagens avlsmateriale få hovedæren for de gode resultatene i grisehuset. Og I 2020 har de heller ikke hatt uhell med purker som kaster. 

– Vi er faktisk mindre i grisehuset i dag enn for noen år siden. Purkene har blitt bedre, og de klarer jobben med grisungene stort sett selv, sier Erik. Men han er nøye med enkelte detaljer. 

– Når det er grising og inseminering bruker vi mye tid i grisehuset, opplyser Erik. 

Splittamming hver fjerde time
Under grising er noen i familien Øvrebø til stede i fjøset nesten døgnet rundt. Erik går til sengs rundt midnatt, men Astri står opp kl. 03.00 og tar natt/morgenvakten. Og har de store kull på ei purke splittammes det med bytte av grisunger hver fjerde time i et par døgn. De har faste klokkeslett fra kl. 03.00 der de bytter smågrisene. Øvrebø har ikke ammepurker, men de samler de minste smågrisene på ei eller to purker og lar disse gå med denne purka lenger. Gården har for øvrig egenrekruttering med sik-sak kryssing. Øvrebø setter på tre av ­purkene hver pulje. Dette er purker som har mange gode spener, og som har vist at de kan klare jobben med gris­ungene fint.