«Beregna avvente per årspurke» og «avvente per årspurke»

«Beregna avvente per årspurke» og «avvente per årspurke»

Produksjonsrapporten for purker i In-Gris har to nøkkeltall for produksjonen per årspurke – både «beregna avvente» og «avvente ». Begge sier noe om effektiviteten, men det er bare «beregna avvente » som tar hensyn til endringer i besetningsstørrelse og griser som er undervegs i produksjon.

To nøkkeltall

Produksjonsrapporten for purker i In-Gris har to nøkkeltall som tilsynelatende sier det samme. Ganske mange brukere spør seg om hva som er forskjellen på «beregna avvente per årspurke» og «avvente per årspurke». Noen føler at «avvente per årspurke» er det mest riktige og håndgripelige. Andre mener «beregna avvente» er det som gir et mest riktig bilde av produksjonen i besetningen.

For noen perioder er de to nøkkeltallene nesten like, mens det i andre kan være til dels store forskjeller mellom dem. I årsstatistikken til In-Gris er det antall beregna avvente per årspurke som brukes som sammenlikningsgrunnlag.

Mange beregninger

Bak nøkkeltallene i p-rapporten ligger det mange og ganske innfløkte beregninger. Flere av resultatene brukes videre i beregningen av andre nøkkeltall. Vi skal nå forsøke å vise hvordan de to nøkkeltallene for resultat per årspurke er beregnet, med utgangspunkt i et utdrag av en p-rapport.

Beregna avvente per årspurke

Nøkkeltallet uttrykker effektiviteten i besetningen som produsert mengde avvente griser i forhold til innsatsen av fôrdager – omregnet til årspurker. Tallet forteller hvor mye en fikk ut av fôrdagene som er brukt i perioden. For å komme fram til dette nøkkeltallet må det først beregnes antall årspurker i perioden og antall beregna avvente griser i besetningen.

Årspurke

En årspurke er definert som 365 fôrdager hos bedekte ungpurker og avlspurker. Alle purker i besetningen teller slike fôrdager fra første bedekning til utmelding.

Antall beregna avvente griser

Dette nøkkeltallet uttrykker den totale produksjonen i en periode. De faktisk avvente griser i perioden korrigeres for statusendringer. Statusendringene består i forskjeller i beholdning av produserte drektighetsdager, antall diende smågriser og kilo diende smågriser ved begynnelsen og slutten av perioden for beregningen. I beregningen inngår følgende: • Antall faktisk avvente smågriser • Periodens endring av diende i antall • Periodens endring i diende i kilo • Perioden endring i antall drektighetsdager

Statusendringene omregnes ved hjelp av standardpriser til et antall beregna avvente griser.

Det beregnes en verdi av statusendringene, samt en verdi av en gris med gjennomsnittlig avvenningsvekt i perioden. Statusendringene kan dermed uttrykkes som et antall avvente griser ved å dividere verdien av statusendringene med verdien av en gjennomsnittlig avvent gris. Antall beregna avvente griser skal være et uttrykk for besetningens egen produksjon. Derfor er det nødvendig med korrigering, slik at innkjøpte drektighetsdager (kjøp av drektige purker) ikke teller med, mens solgte drektighetsdager (salg av drektige purker) regnes med. De kjøpte drektighetsdagene finnes i avstemningen under «Ved start» og er merket med K foran, og de solgte drektighetsdagene står under «Ved slutt» og har S foran. I eksemplet er det solgt drektige purker med til sammen 1044 drektighetsdager. Eksempel på hvordan vi har kommet fram til 23,0 «beregna avvente per årspurke» i p-rapporten er vist i tabell 2.

Antall avvente griser per årspurke

Dette nøkkeltallet utrykker hvilken effektivitet det er rundt reproduksjon i perioden. Nøkkeltallet samler viktige faktorer som kullstørrelse, døde i diegivningsperioden og tomdager i en form for indeksberegning. Det tas kun hensyn til de faktisk avvente grisene i perioden og antall kull per årspurke, slik at produksjon/griser som er undervegs i form av drektige purker eller diende grisunger ikke tas med i beregningen. Nøkkeltallet påvirkes ikke av endringer i besetningens størrelse, drektighetsdager eller antall diende griser. For å komme fram til nøkkeltallet må det på forhånd beregnes antall kull per årspurke og antall avvente per kull i perioden. Eksempel på hvordan beregningen av de 27 avvente per årspurke i p-rapporten er vist i tabell 3.

Kull per årspurke

Dette nøkkeltallet uttrykker hvor mange kull ei purke kan produsere på et år, hvis forholdet mellom produktive dager og tomdager er som i den aktuelle perioden. Nøkkeltallet beregnes ut fra produserte kull i perioden.

Produserte kull

Variabelen er et uttrykk for hvor mange kull de produktive dagene i perioden representerer. Produktive dager er dager der purkene enten har vært drektige eller diegivende. Antall kull beregnes ved å dele produktive dagene på summen av gjennomsnittlig drektighetslengde og dietid. Produserte kull er således ikke en opptelling av de faktisk avvente kull i perioden.

Forskjeller

Er det ganske likt antall dyr i status ved periodens slutt og begynnelse har som oftest de to nøkkeltallene temmelig like resultater. I perioder med store endringer i statuser eller antall drektighetsdager kan det bli ganske store forskjeller. Er det perioder med langt færre diende griser eller drektighetsdager ved slutten av perioden enn ved starten, vil antall beregna avvente bli lavere enn antall avvente per årspurke (som i eksemplet nedenfor). Er situasjonen omvendt, bygges det opp verdier i besetningen og antall beregna vil bli høyere enn antall avvente per årspurke. «Beregna avvente per årspurke» vil nok svinge mer fra periode til periode enn «Avvente per årspurke » og dermed avspeile mer av variasjonen i produksjon. Tidspunktet for opptak av status kan gi en del utslag på «Beregna avvente» dersom det er puljedrift med stor puljeavstand. En vil få et riktigst mulig bilde av produksjonen om en tar opp status på så likt stadium i produksjonen som mulig hver gang – for eksempel etter avvenning. Når «beregna avvente» er større enn «avvente», er det som oftest noe godt i vente.