Bente i gang igjen etter brannen

Bente i gang igjen etter brannen

Grisehuset til Bente og Lars Børsheim på Vega brant ned i april 2013. Ett år og 11 dager senere er de i gang igjen med slaktegris i nytt hus. Bente var selv byggeleder i byggeprosessen.

Bente og Lars Børsheim driver gården Stavsmarken på Vega i Nordland. Gården er på 200 dekar dyrket og 400 dekar utmark. De startet så smått med gris da de fikk noen smågriser fra Per Fredrik Bang , men ble svineprodusenter på alvor da melkeku-fjøset ble bygd om til slaktgris i 2006. Bente er bonde på heltid og Lars jobber offshore i Nordsjøen.

Brann

Torsdag 4. april 2013 opplever Bente og Lars Børsheim på Vega alles bønders mareritt; brann i grisehuset. Det hele går raskt, og huset med kapasitet på 2100 slaktegriser per år blir ødelagt. Brannårsaken er ennå ikke funnet, men de er ganske sikre på at brannen startet i den trefasede kontakten til høytrykksvaskeren. Kvelden etter brannen går diskusjonen. Hva skal vi gjøre om vi ikke bygger opp igjen grisehuset? Dagen etter er Bente i gang med å skissere et nytt slaktegrishus. De vil fortsette. – Slaktegrisproduksjonen er ganske fri og fleksibel, og det er lett å få tak i avløser, sier Bente.

God hjelp

Bente forteller at de fikk god hjelp og støtte av samarbeidspartnere og nærmiljø etter brannen. De var forsikret hos Frende forsikring, og skryter av dem. Sammen med brannvesen, politi, ambulanse og Nortura var de på plass med det samme. Både kommunens kriseteam og skolen til barna tilbød hjelp. – Jeg fortsatte å være en del av fagmiljøet også i tida uten gris. Det var viktig, kan Bente fortelle. – Vi måtte levere lister over det som gikk tapt i brannen og det var vanskelig å huske på alt av småredskaper. Her var ungene til god hjelp med kommentarer som «Mamma husker du den gule dingsen som sto i gangen?», forteller Bente.

Byggeleder selv

Bente og Lars kom raskt i gang med planlegging og bygging av nytt grisehus. Bente var selv byggeleder for den vellykkede byggeprosessen og trivdes godt med det, men det var nok noen av håndverkerne som syntes det var litt uvant med en kvinnelig byggeleder forteller hun. Selv var hun borte bare én dag i løpet av selve byggeprosessen. – Jeg har ligget i forkant og spurt, sjekket og minnet om ting slik at vi fikk avverget feil og forsinkelser, sier Bente. Det nye grisehuset er bygd i tre, og Bente forteller at de ønsket seg trefjøs fordi hun synes at dette gir bedre inneklima og varmefølelse enn et betongbygg.

Brannsikring

Det er naturlig nok lagt stor vekt på brannforebyggende tiltak i det nye fjøset. Alle tekniske rom er egne brannceller. I tillegg har de en brannvegg tvers igjennom hele bygget som deler dyrerommene fra resten. Bente anbefaler forøvrig alle med gamle hus om å kle alle tekniske rom som inneholder teknisk og elektrisk utstyr med gipsplater. Brannvarslingsanlegget i grisehuset har fått rotorlamper i tillegg til blits-lamper slik at det skal være lettere å oppdage at alarmen går mens du jobber i fjøset. Vi har også skiftet ut ledningen på den nye høytrykksvaskeren da den ordinære ledningen viste seg å bli veldig varm under bruk. Ledningen var akkurat innenfor kravene, men var nok i realiteten for liten. Dette er skummelt spør du meg. Skulle tro at det vi kjøper er sikkert, sier Bente.

Egen mottaksavdeling

Innvendig har grisehuset skrå himling og takventiler, en kombinasjon som planleggerne ikke hadde tro på, men som jeg visste ville fungere godt, forteller Bente. Det er også varmerør som sørger for tilleggsvarme når det er behov for det. Gulvene i det nye grisehuset er betong som er behandlet med epoxy. Det er viktig med godt grunnarbeid, og gulvene ble slipt før behandlingen. Bente forteller at gulvene fungerer utmerket og at de er veldig godt fornøyd med dem. Bingene har 140 cm brede gjødselrister. Innvendige vegger er kledd med glatte laminatplater som er lette å holde rene. Innredningen er fra Reime og kjøpt gjennom AK-Maskiner. Det er installert Skiold våtfôringsanlegg, samme type som alle de andre svineprodusentene på Vega har. Det nye grisehuset har produksjonskapasitet til 2100 slaktegriser per år, og består av to framfôringsavdelinger og en mottaksavdeling. Nå får de all grisen fra en smågrisprodusent som driver med 5,5 ukers puljedrift. Smågrisen settes først inn i mottaksavdelingen der det er gulvvarme og binger med plass til 20 griser i hver. Grisene som har gått sammen her deles så på to binger når de etter noen uker flyttes inn i en av de to framfôringsavdelingene forklarer Bente. Drifta er seksjonert slik at hele avdelingen fylles og tømmes for hver pulje. Bente forteller at utslaktingen er konsentrert. – Jeg plukkslakter en uke, og deretter går resten av pulja i en samlet levering uka etter. Levering av slaktegriser pleier å gå veldig raskt og greit. Rekorden er 160 griser på en halv time, sier hun.

Ingris viktig for erstatningen

Vi har registrert tilvekst og fôrforbruk i Ingris i flere år og resultatene våre her var utgangspunkt for erstatningen vår etter brannen. Gjennomsnittet siste året før brannen var et fôrforbruk på 2,6 FE per kilo tilvekst og en daglig tilvekst på 1000 gr. Dette er resultater som er bedre enn gjennomsnittet i landet, slik at disse tallene var viktige for å beregne riktig forsikringsoppgjør kan Bente fortelle.

Fôrer hardt

I det nye grisehuset har Bente fått en trivelig arbeidsplass og dyrene et godt miljø. Målet er å forbedre produksjonsresultatene. Hun har godt dyretekke og oversikt over grisene i fjøset. Den nye mottaksavdelingen med muligheter for ekstra varme og godt miljø til smågrisene har hun store forhåpninger til. – Vi fôrer hardt og har derfor lavere kjøttprosent – 59,9-60,0 forteller Bente. Det fôres med våtfôr blandet av kraftfôr og vann, men de første én til to ukene får grisene tørr Kvikk. De bruker kraftfôret Format 110, og Bente forteller hun starter med 1,5 FE og øker opp til 3,20-3,30 FE per dag. – Det er selvsagt variasjoner og vi praktiserer aktiv fôringsjustering, men vi går aldri høyere enn 20 prosent over fôrkurven. Fase to i framfôringsperioden med maks fôrtildeling starter når grisene er cirka 68 kilo. Rutinene er lagt opp slik at de går en rask runde i fjøset om morgenen, og tar stell og rengjøring på ettermiddagen.

Smågriskvalitet

Bente understreker at det er viktig med god kommunikasjon mellom slaktegris- og smågrisprodusent. Hun har bra dialog med smågrisleverandøren sin, og er snar med å si i fra om noe er bra eller dårlig. – Jeg er heldig og får stort sett fin smågris. Vi har møte en gang i året, og jeg får av og til med noen ekstra griser som ikke holder mål for salg forteller Bente.

For slaktegrisprodusenter generelt er ujevne griser ved mottak den største utfordringen. Det er vanskelig å lage gull av gråstein. Mange leverer puljer av smågris med altfor store forskjeller i størrelse. I tillegg kan griser på 25 kg være ganske forskjellige. Noen er bustete, mens andre er runde og fine. Bente ønsker at alle smågrisprodusenter ser på smågrisen de leverer som en vare som skal holde mål dersom de skal oppnå full pris, og trekker sammenligninger med salg av muggent brød. Heldigvis er de fleste smågrisprodusenter samvittighetsfulle og leverer jevn og fin smågris, men enkelte er lite kvalitetsbevisste og synes å være lettet bare grisen er leverbar. Slakteriene bør se på kvalitet og prissetting av smågris, synes Bente Børsheim.