Bekymret for rekrutteringen

Selv om økonomien i næringa har bedret seg det siste året, så skaper stadig voksende kostnader stor bekymring. Kraftige prisøkninger på strøm, kraftfôr, drivstoff, gjødsel, byggepriser og andre varer og tjenester gir bråstopp i investeringslysten. Problemer med å skaffe finansiering til eventuelle nye prosjekter blir derfor også en utfordring. De som drømmer om et nytt grisehus legger gjerne planene i skuffen. 

Mange utsendinger til Norsvins årsmøte på Hamar den 28. og 29. mars var opptatt av dette.

Alt blir dyrere

– Jeg fikk ei strømregning på 90 000 kroner i desember. Alt vi tar i blir dyrere. Hvilke konsekvenser får dette for prisene vi må ha for varene vi selger? spurte Bjørn Ståle Bekkeheien, Norsvin Sør-Vest.

– Vi sliter med rekrutteringen. Prisene har gått opp og blitt bedre, men hvor ender vi når kostnadsøkningene spiser opp dette og tegningene blir lagt i skuffen? Hvis noen skulle ha et nytt byggeprosjekt er det også vanskelig å få finansiering. Vi har to nye grisehus som skal åpnes i Østfold nå. Det ene tilhører landbruksskolen Tomb, og det andre er et nytt slaktegrisehus i Rakkestad. Ellers er det dørgende stille, sa Christian Bjørnstad, Østfold.

Bruker mer tid

Torbjørn Svinelid, Sør-Vest, tok opp at timeforbruket som legges til grunn i slaktegrisproduksjonen er altfor lite. Sjøl bruker han om lag 1500 timer i året når alt regnes inn. I den daglige drifta går det i hvert fall tre timer med til daglig stell. Det gir 1 minutt og 15 sekunder per binge. Er dette mye? spurte Svinelid. 

– Jeg ser tegninger av grisehus hvor dyra går ute og inne. Av og til lurer jeg på om vi er på samme planet. Hva med smitte? Dessuten, jeg vil ikke bruke så mange timer i grisehuset som forrige taler gjør. Avkastningen i en konsesjonsbesetning er ikke stor nok til det. Vi trenger alle økte inntekter, alle svineprodusenter, sa Sem Garborg, Sør-Vest.

Hvor blir pengene av?

Ole Bjarne Enger, Hedmark, var opptatt av økonomien i selskapet.

– Jeg ser at morselskapet har et overskudd på seks millioner. Samtidig hører vi at eksporten går så det suser. Hvordan sikrer Norsvin at vi får godt nok betalt for den genetikken vi lager og eksporterer? Er avtalen med Topigs Norsvin god nok? Hvordan blir den revidert? Jeg føler at vi produsenter kjenner altfor lite til hvordan disse inntektsstrømmene er bygd opp. Flerre produsenter stusser over hvor det blir av pengene, sa Enger.

Til dette svarte Norsvindirektør Olav Eik-Nes at Norsvin SA har en egen avtale med Norsvin International når det gjelder stykkpriser på råner, purker og sæddoser som eksporteres.

– Dette er en bra deal med rimelige marginer. Reforhandlinger skjer ved at vi har en årlig gjennomgang. Når det gjelder de årlige overføringene fra Topigs Norsvin, så er disse regulert av aksjonæravtalen mellom det internasjonale selskapet og oss. Det betyr at Topigs Norsvin betaler en større og større andel av avlskostnadene i tråd med økte satsinger. Per i dag finansierer det internasjonale selskapet Topigs Norsvin vel 60 prosent av Norsvins avlskostnader for rasene landsvin og duroc. Denne finansieringsmodellen har bidratt til at vi år for år har økt den årlige avlsframgangen. ytterligere. Det er denne finansieringsmodellen som gjør det mulig for Norsvin å bygge en ny råneteststasjon nye Norsvin Delta som igjen vil bidra til ytterligere økt avlsframgang, og dermed økt verdiskaping for våre eiere av Norsvin. Økt avlsframgang vil også bidra til å sikre økte eksportinntekter fra salg av semin livdyr fra Norge, sa Olav Eik-Nes. 

Vil ha SPF-tilskudd

Ove Aanestad, Sør-Vest, tok opp omleggingen til SPF i Rogaland.

– Jeg ser at det er ansatt prosjektleder til å jobbe med dette i regionen vår. Men hvordan skal omleggingen skje? Jeg tror dette blir utfordrende. Mange har ikke en sjanse til å ta disse investeringene slik økonomien er nå. Vi trenger et tilskudd på 30 prosent over jordbruksavtalen til dette, sa Aanestad.

Hans kollega, Børge Ness på Sør-Vestbenken, foreslo å legge Gris i-arrangementene til helg i stedet for å ha dem på ukedager.

Små avvik overdimensjoneres

Tore Rune Kummen, formeringsbesetningseier i Skjåk i Oppland, var opptatt av dyrevelferdskontrollen.

– Når Mattilsynet er ute på kontroller så hender det at jeg nytter sjansen til å spørre dem om et og annet som har med dyrevelferd å gjøre. Men jeg føler at det er vanskelig å få klare og tydelige svar. Dermed føler jeg meg litt hjelpelaus. Er ikke dette klart og tydelig, og skal det ikke være likt for hele landet? Mange får avvik på veldig små ting. Men folk utenfor næringa ser bare at det registreres 60 prosent avvik ved kontrollene. Dermed trekker de den konklusjonen at det er dårlig dyrevelferd i 60 prosent av grisehusa våre, og slik er det jo ikke. Dette er ikke bra. Hadde det vært en idé å innføre smilefjøs til norske grisehus slik restaurantene får? Dette kan bety noe utad, mente Kummen.

Magnar Fjeldheim, Sør-Vest, hadde et tips til folk som har Mattilsynet på kontrollbesøk.

– Jeg fikk et avvik på noe når det gjaldt fiksering av purker. Men jeg var heldig og fikk direkte telefonnummer til den som var på besøk hos meg. Da kunne jeg ringe tilbake og diskutere saken og forklare hva jeg hadde gjort for å rydde opp i avviket. Dette følte jeg var en fruktbar og konstruktiv måte å gjøre det på, selv om det kanskje er litt personavhengig. Nå har jeg kona mi med meg i grisehuset, og jeg mener at grisene har det riktig godt. TN70 er et godt produkt, men selger vi godt nok ute i verden? Ellers vil jeg oppfordre regnemester Målfrid Narum til å regne litt på kostnadene ved sanering med tanke på å løfte helsestatusen, sa Magnar Fjeldheim.

Hva er god dyrevelferd?

Jon Midtbø, Telemark, var opptatt av rekrutteringen til næringa.

– Vi har ei enormt bra purke å produsere på. Men jeg ser likevel utfordringer i næringa med tanke på rekrutteringen. Kostnadseksplosjonen er en av forklaringene. Dyrevernaktivister som bryter seg inn i husa våre er en annen, sjøl om jeg ikke har vært berørt av dette. Så er det gjødselrenner som tetter seg, og det kan være vanskelig å få tak i arbeidshjelp. Ny dyrevelferdsmelding er på trappene. Hvilke konsekvenser vil den få for oss? Hvem skal definere hva som er god og dårlig dyrevelferd framover? Her må noen snakke svineprodusentenes sak. Vi må sørge for at alle drar i felles retning. Skal vi investere mer i rekruttering? Hvis vi setter av tre kroner på sædprisen så er det fort en million som kan brukes til å jobbe med dette. Målet må være å få ei næring som vi er stolte å være en del av, sa Jon Midtbø.

Ber om investeringsstøtte

I sine kommentarer til innleggene i årsmøtedebatten sa styreleder Beate Didriksen blant annet dette;

– Norsvins innspill til våre samarbeidspartnere har vært at vi må ha kompensert for kostnads­økningene som påføres næringa. I tillegg ber vi om investeringsmidler som kan brukes til helt nødvendig fornyelse og oppgradering av produksjonsforholdene. Mange har hus fra 2000-tallet eller tidligere, som ikke harmonerer med dagens behov for å kunne utnytte effekti­vitetsframgangen i næringa. Den har vært formidabel, sa hun.

Didriksen delte også de mange bekymringene som kom fram angående rekrutteringen til næringa. Mange faktorer spiller inn her. Hun syntes også at Torbjørn Svinelid ga en god beskrivelse av tidsforbruket i slaktegrisehuset sitt. Når det settes av investeringsmidler til næringa må det også presiseres hva de skal brukes til.

– Når det gjelder dyrevelferd så har vi jobbet mye i forhold til de veilederne som brukes, og vi har fått gjort oppklarende ting i forhold til det som står der. Men jeg er helt enig i at mindre avvik kan bli oppfattet av andre som at det står dårligere til med dyrevelferden i næringa enn det egentlig er grunnlag for, sa Beate Didriksen.

Investeringstilskudd

Olav Eik-Nes understreket at Norsvin i flere år har jobbet for å få tilskudd til SPF-omlegging inn på jordbruksavtalen.

– I år er forslaget fra oss investeringstilskudd på 50 millioner kroner. 30 av disse skal gå til nybygg, og 20 millioner til SPF-sanering. I Rogaland skal det nå jobbes for å få fart på dette, noe i likhet med det som er gjort i Nordland. Men i Rogaland kan det være særlig aktuelt å se nærmere på områdesanering. Omleggingen til SPF er den viktigste reformen vi skal gjennomføre på lenge. Men jeg kunne ønsker meg litt større engasjement både hos myndighetene, men også hos våre egne, sa Eik-Nes.

Når det gjelder økonomien sa han at Norsvin har tett dialog med Nortura om mulighetene i markedet for å bruke PGE til å løfte prisene ytterligere.