Publisert: 27.12.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Beinproblemer viktigste avlivningsgrunn

15 prosent av alle utrangerte purker i Sverige selvdør eller avlives på gården. Nå har svenskene undersøkt hva som feiler purker som selvdør, og hvorfor ti prosent av alle purker avlives på gården.


Beinproblemer viktigste avlivningsgrunn

15 prosent av alle utrangerte purker i Sverige selvdør eller avlives på gården. Nå har svenskene undersøkt hva som feiler purker som selvdør, og hvorfor ti prosent av alle purker avlives på gården.

 

At knapt halvparten av alle svenske purker, cirka 80 000 stykker, utrangeres hvert år bekymrer svenskene. At en stor andel av purker som utrangeres er unge purker er enda mer bekymringsfullt. De viktigste årsakene til at svenske purker utrangeres og sendes til slakt er reproduksjonsproblemer, høy alder og jurbetennelse, viser en doktoravhandling av Linda Engblom ved Sveriges lantbruksuniveristet (tidligere omtalt i Svin nr. 3, 2007).

Nå har svenske forskere sett nærmere på de purkene som avlives eller selvdør på gårdene. Den ovenfor nevnte studien slår fast at bare 85 prosent av purkene går til slakt, mens ti prosent avlives på gården, og fem prosent dør av seg selv.

– Vi ville vite hva som er dødsårsaken for disse purkene. Hvorfor avlives de og hvorfor dør de? sier svinehelseveterinær Lena Eliasson-Selling ved Svenska djurhälsovården.

 

Unge purker

Sammen med kolleger fra sveriges lantbruksuniversitet og det svenske veterinærinstituttet SVA (Statens Veterinärmedicinska Anstalt) har Eliasson- Selling sørget for å få obdusert 96 purker fra en purkering. Purker fra ringen, som består av cirka 2200 purker og 13 satellitter, som ble enten avlivet eller selvdøde i perioden januar til september 2006 ble obdusert.

Resultatet fra obduksjonene bekrefter det tidligere bildet at det er svært mange unge purker som tas ut. Av de 96 purkene var 26 ungpurker. 18 hadde bare hatt ett kull, og 16 hadde hatt to. Bare 22 av purkene hadde hatt flere enn fire kull.

– Det er alvorlig at det er såpass mange unge dyr fordi det svekker sjukdomsimmuniteten i besetningen. Vi ønsker en jevnere aldersfordeling, påpeker Eliasson-Selling.

 

Hjerteproblemer

Obduksjonen av de selvdøde eller avlivede purkene viser at de fleste hadde en sykdomsrelatert diagnose. I studien ble 17 av i alt 32 selvdøde purker eller ungpurker obdusert. Den vanligste dødsårsaken viste seg å være sirkulasjonssvikt (hjerteproblemer) og fysiske skader. Andre dødsårsaker var lungebetennelse, tarmbetennelser, sprukne tarmer, magesår og blodforgiftning.

79 av de 98 purkene som ble avlivet på gårdene ble obdusert. Blant de avlivede purkene fant Eliasson-Selling og hennes kolleger leddbetennelser, skader i ledd og beinbrudd. For drøyt 40 prosent av purkene som hadde leddbetennelse, hadde røkterne i besetningene hatt mistanke om beinbrudd.

– Dette er viktig å merke seg, ettersom en stor andel av purkene med leddbetennelse kan klasses feil som beinbrudd, påpeker Eliasson-Selling.

Studien viste også at over 30 prosent av purkene hadde mer eller mindre alvorlige tannskader. 11 av de 96 purkene i undersøkelsen hadde dårlige tannhelse i form av blant annet tannfrakturer, byller, betennelse i kjevene eller tannkjøttet (omtalt i Svin nr. 6, 2007). 13 prosent hadde hatt osteokondrose, som ifølge Eliasson-Selling er en forstyrrelse i purkas utvikling av brusk og bein. 13 prosent hadde også frakturer som en avlivningsårsak. Andre anmerkninger fra obduksjonene var byller som ble funnet hos knapt 40 prosent av de obduserte purkene.

 

Obduksjoner

At beinproblemer var en dominerende årsak til avliving på gården overrasket Eliasson-Selling. Hun sier hun trodde de skulle oppdage mer nyresvikt og betennelse i urinblæren. Hun forventet seg også mer av mage- og tarmproblemer, ettersom dette er dokumentert i lignende danske studier.

Lena Eliasson-Selling påpeker at for produsenter som har mye problemer med selvdøde purker og avliving over tid, kan det være fornuftig å obdusere noen dyr for å ta rede på hva som er problemet, og dermed kunne forebygge på rett måte.

– Det ikke alltid er lett å stille diagnoser ved å se på dyret, sier Lena Eliasson- Selling.