– Begrensa muligheter til økning

– Begrensa muligheter til økning

Økende matpriser på verdensmarkedet til tross. WTO setter klare begrensninger for hvor mye norsk kjøttpris kan øke.

Det er store forventninger foran årets jordbruksforhandlinger, men hvilke muligheter finnes egentlig? Forskjellen mellom norsk målpris og verdensmarkedspris defineres som støtte under gul boks. Rammen for denne er spikret til å være 11,45 milliarder kr i henhold til WTO-avtalen. Rammen øker ikke som følge av økte internasjonale priser. Referanseprisen tar utgangspunkt i verdensmarkedsprisen på slutten av 80- tallet (kr 7,60 for svinekjøtt).

– Departementet arbeider med å beregne hvor mye rom for økning i priser vi har i henhold til denne avtalen, men det er ikke veldig mye, sa seniorrådgiver Håkon Grotli i landbruks- og matdepartementet under et foredrag for svineprodusenter nylig. I fjor skapte man rom for prisøkning ved å løfte kyllingen ut av målprissystemet. I følge bondelaget er mulighetene for økning av rammen i år drøyt 50 millioner. Hvis det stemmer og grisen skulle få hele potten, ville det gi en økning i kjøttpris på ca 50 øre/kg. Trolig er rammen noe mer enn 50 millioner. Men uansett betyr dette at prisen på svinekjøtt og de andre målprisene kan øke svært lite i årets jordbruksforhandlinger. Slik sett kan en være glad over at det ikke ble lavere pris på svinekjøtt i fjor. Det kunne blitt tungt å hente inn igjen i år.

Pris før slakting?

Hvis vi forandrer målepunktet for kjøttprisen, ved å se på kjøttpris før slakting vil det da være større rom for å øke prisen? I Norge er slaktekostnadene betydelig høyere enn i f. eks. Danmark. Å se på kjøttpris før slakting kan kanskje gi mer rom innenfor WTO. Grotli er usikker på om dette er veien å gå. Det må i all fall vurderes ut fra WTO-regelverket. Skal en endre målepunkt bør en også ha en god forklaring på hvorfor.

Ut av målprissystemet?

Noen lurer på om alternativet kan være å ta ut grisen fra målprissystemet, slik som kylling? Gir det større rom for prisøkning på svinekjøtt?

I forhold til gul boks er svaret isolert sett ja.

– Men et referanseprissystem vil neppe gi høyere pris enn et målprissystem, sier Grotli. Også her finnes en øvre prisgrense.

–Det er mer sannsynlig at prisen blir litt lavere, sier han. Målpris er noe en forhandler om i jordbruksavtalen, og kan øke ut fra det som skjer i markedet. Referansepris er derimot ikke gjenstand for prisforhandlinger. I en periode med prisøkning vil en referansepris bare kunne justeres i etterkant. Når målprisene går opp, kan justeringen av referansepris bli hengende etter.

– Referansepris som alternativ til målpris betyr dessuten at det ikke lenger blir adgang til markedsregulering for svinekjøtt. Det er vel nettopp svineprodusentene som trenger markedsregulering mest, sier Grotli. Uten markedsregulering ser han for seg at svineproduksjon må inn i en form for kontraktproduksjon med slakteriene. Det kan kanskje de store svineprodusentene i de sentrale områdene leve med, men hva med de mindre produsentene og de som er langt unna slakteriene? Vil de få kontrakt?

– Kylling ble tatt ut av målprissystemet fordi det er en næring med innebygget produksjonsregulering/kontraktproduksjon. I tillegg foregår denne næringen kun i visse deler av landet, forklarer Grotli.

– Svineproduksjonen kan gå samme vei, men politisk vil næringen da leve mye farligere, tror Grotli.

Hvis egg, melk, korn eller et annet kjøttslag tas ut av målprissystemet, vil det kunne være en fordel for grisen ved at svinekjøtt og andre produkter som omfattes av målprissystemet gis større rom. Men å løfte korn ut av avtalen betyr mindre gevinst enn vi kanskje tror. Hvis korn tas ut, vil prisnedskriving som eksempel måtte tas inn i gul boks. Det er også kornet som gjør det vanskelig å beregne eksakt hvor stor del av gul boks vi bruker.

  Tilskudd og prisnedskriving

Mulighetene for et bra jordbruksoppgjør ser derfor ut til å ligge utenfor gul boks i form av økte tilskudd og høyere prisnedskriving på korn. De internasjonalt høyere prisene på korn øker kraftfôrprisene mer enn forutsatt.

For å unngå høyere kraftfôrpris og lavere lønnsomhet i husdyrproduksjonene, synes løsningen å være større prisnedskriving på korn. Nå ble prisnedskriving justert ned ved forrige jordbruksoppgjør. En økning er derfor sannsynlig. Men heller ikke her synes kraftige byks realistisk. Myndighetene ønsker trolig en viss stabilitet på prisnedskrivingen. Hvis ikke, slår de beina unna den lille satsingen vi har på hjemmemaling.

Da gjenstår potten tilskudd, og her finnes muligheter. Når det gjelder avløsertilskudd og investeringstilskudd setter ikke WTO-avtalen begrensninger.

Men investeringstilskudd har ingen direkte inntektsvirkning. Økt investeringstilskudd får ingen effekt som forhandlerne kan måles etter. Det er derfor en fare at det ikke legges nok trykk her. Samtidig har byggekostnadene økt dramatisk. Flere husdyrslag trenger investeringsstøtte skal en få en nødvendig fornying av næringa.