Bedre sjukdomskontroll og beredskap i norske svinebesetninger

Svin nr. 1 – 2023. Ill. bilde: Afrikansk svinepest er ikke den eneste trusselen med villsvin. Gjennom overvåkingsprogrammet på villsvin er det påvist flere dyr med salmonella.

Sondre Stokke Naadland, Animalia, Carl Andreas Grøntvedt, Veterinærinstituttet, Petter Hopp, Veterinærinstituttet

Viktige mål med prosjektet er å kunne gi norske svineprodusenter råd om hvordan de kan forbedre smittevern på gården, og foreslå aktuelle tiltak for å begrense smittespredning. Dessuten skal prosjektet undersøke enklere diagnostiske metoder for å få bedre oversikt over smittesituasjonen og endringer i denne på besetningsnivå. Prosjektet startet i januar 2021 og skal vare frem til mai 2024. 

Særstilling i verden
Med sin gode helsestatus og fravær av mange smittsomme og tapsbringende sjukdommer står allerede norske griser i en særstilling i verden. Det er fordi vi i Norge over lang tid har vært dyktige til å hindre introduksjon av nye sykdommer, og samarbeide om å forbedre svinehelsen gjennom saneringsprogram. Det er flere eksempler på sjukdommer som er blitt utryddet fra den norske svinepopulasjonen. Best kjent er kanskje smittsom grisehoste, der det er gått 14 år siden siste påvisning i en norsk svinebesetning. 

Flere og flere svineprodusenter ser at omlegging til SPF gir bedre dyrevelferd og dyrehelse, samtidig som de får et konkurransefortrinn. Andelen gris som har SPF-status i Norge øker for hvert år. Siden mange har investert mye penger i en bedre helsestatus, er det viktigere enn noen gang at vi begrenser spredning av smittsomme sjukdommer så raskt og mye som mulig. For SPF- besetningene spesielt, men også andre besetninger, er det viktig å ha oversikt over styrker og svakheter i gårdens smittevern. Det er viktig at man tar med seg hele driften på gården, helt ut til gårdens yttergrense. En gård er ikke sterkere enn det svakeste leddet når det gjelder smittevern. Dette gjelder både smittebeskyttelse mot sykdommer som finnes i Norge, og alvorlige meldepliktige svinesykdommer som er mulige trusler fra andre land.

Smittevern kartlegges
Gjennom PreparePig skal smittevern i norske svinebesetninger kartlegges for å avdekke de sårbare områdene, samtidig som vi ser hva som er bra. Eksisterende data fra Helsegrissystemet skal benyttes til å lage et bilde av situasjonen, og det skal lages en nettbasert løsning hvor hver enkelt produsent kan sammenlikne egne smitteverntiltak med gjennomsnitt for andre besetninger. Det vil også gi et bilde av hvordan smittevernet har endret seg de siste årene. Mindre tilføyelser i besetningsrapporten i Helsegrissystemet kommer til for å få bedre oversikt over enkelte smitteverntiltak. I første omgang vil vi da se hvilke faktorer som spiller inn for forskjellig grad av biosikkerhet. Ved å se dette opp mot spredning av PRCV (porcint respiratorisk coronavirus) som ble introdusert til Norge 2018 og som er gjenstand for overvåkning, skal prosjektet finne ut av om det er noen særlige faktorer som spiller en viktig rolle for spredningen av dette viruset. 

Dette viruset har ikke gitt sjukdom hos norske griser, men har likhetstrekk med andre virus som potensielt kan få store konsekvenser hvis de kommer inn i norske svinebesetninger. På sikt er målet med PreparePig at hver produsent gjennom Helsegrissystemet skal få muligheten til å evaluere sin egen biosikkerhet, og sammenlikne eget smittevernnivå med andre besetninger i samme område, og besetninger med tilsvarende produksjonsform. Gården får da en poengsum på internt og eksternt smittevern som kan sammenlignes med andre. Dette vil kunne inspirere til positiv utvikling, og gjøre det enkelt for hver produsent å se hvilke tiltak man selv kan gjøre for å bedre gårdens smittevern. Det vil også være til hjelp ved nybygg og sanering av besetninger. 

Gårdens biosikkerhet
Gårdens yttergrense er blitt mer sentral ettersom vi har endringer i trusselbildet, blant annet ved etablering av villsvin. Derfor er det viktigere enn noen gang at man er bevisst på gårdens biosikkerhet. Afrikansk svinepest er ikke den eneste trusselen med villsvin. Gjennom overvåkingsprogrammet på villsvin er det påvist flere dyr med salmonella. Det tilsvarer funn som er gjort blant svenske villsvin. Det viser at det allerede nå er viktig å holde villsvinene på avstand fra norske griser. Spesielt viktig er dette for besetninger som holder griser ute, men det kan også påvirke griser innendørs.

Prosjektet skal finne nye metoder for å diagnostisere smittsomme sykdommer. Vi vil etablere metoder for å påvise motstandsstoffer/antistoffer fra spytt hos grisene. Spyttet skal samles inn ved hjelp av tau som henges i bingen. Disse vil grisene bruke som aktivitetsmateriale ved å tygge på dem. Spyttet i munnen blir sugd opp i tauet. Etter at tauet har hengt i bingen en halv times tid er det så mye spytt i tauet at man bare kan vri det opp og samle spyttet. Spyttet blir deretter sendt til analyse for antistoffer mot bestemte sjukdommer. Målet er at dette på en enkel måte kan si noe om tilstedeværelse eller fravær av smittestoff (blant annet Actinobacillus pleuropneumoniae, APP) i bingen, og i besetningen. 

Smittsomme virussjukdommer
Veterinærinstituttet utfører allerede overvåkingsprogrammet av smittsomme virussjukdommer på oppdrag fra Mattilsynet. Og heldigvis er det slik at de fleste smittestoffene det undersøkes for ikke forekommer i Norge. Dette gjør at vi kan ha strenge regler for import av gris til Norge. Vi har offentlige krav i tillegg til enda strengere nærings­interne krav. Gjennom PreparePig vil vi lettere kunne få en oversikt over enda flere sjukdommer blant norske griser, enn vi allerede har. Dette vil blant annet gi slakteriene viktig informasjon ved for eksempel livdyrtransport fra en besetning til neste. Man håper her at det blir mulig å styre dyretrafikken best mulig for minst mulig spredning av sjukdom hos norske griser.

Næringen er entusiastisk til de resultatene som kan komme fra PreparePig. Det er håp om at prosjektet vil gi gode verktøy for god biosikkerhet som sikrer en fortsatt god helse blant norske griser. Et viktig ledd for å sikre at norske griser har det godt.