Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Bedre proteinkvalitet med ny fordøyelighet

Proteinkvalitet og mengde protein i forhold til energi i et fôr er avgjørende for om det i det hele tatt er egnet til gris, og i så fall til hvilken type gris.


Bedre proteinkvalitet med ny fordøyelighet

Proteinkvalitet og mengde protein i forhold til energi i et fôr er avgjørende for om det i det hele tatt er egnet til gris, og i så fall til hvilken type gris.

 

Videre er proteinråvarer kostbare, og både over- og underfôring med protein er svært uheldig.

Det er derfor viktig for produksjonsøkonomien å treffe behovet for protein så godt som mulig i ulike faser i grisens liv.

Proteiner består som kjent av ulike aminosyrer, der noen er såkalt livsviktige fordi de må tilføres via fôret. Et fôr med god proteinkvalitet innholder livsviktige aminosyrer i mengder som står i riktig forhold til hverandre, avhengig av hvilken type gris det skal brukes til. I tillegg må det ha høg fordøyelighet.

 

VIKTIG MED RIKTIG TILFØRSEL AV AMINOSYRER

Grisen har egentlig ikke behov for sjølve proteinet, men derimot de enkelte aminosyrene som er i fôrproteinet. For å oppnå maksimal vekst og best mulig produksjonsresultater skal det være en bestemt mengde av hver enkelt aminosyre tilstede i fôret.

Hvis det er for lite av en av de livsviktige aminosyrene i forhold til grisenes behov, kalles dette for den begrensende aminosyren. Den aminosyren det er for lite av, begrenser også utnyttelsen av alle de andre aminosyrene i fôrrasjonen. Dette illustreres godt med den klassiske «aminosyretønna» med ulik lengde på tønnestavene, se figur 1. Det hjelper ikke å fylle på med mer protein så lenge den korteste tønnestaven ikke forlenges.

Tilføres grisen mer enn den trenger av enkelte aminosyrer gir dette ingen positiv effekt. Tvert imot må grisen kvitte seg med overskuddet gjennom å skille ut nitrogenet fra de medbrutte aminosyrene. Dette koster energi, og vil bidra til å redusere fôrutnyttelsen. I tillegg kan noe av overskuddsproteinet være næring for oppblomstring av uheldige bakterier i fordøyelseskanalen og resultere i diaré og sykdomsproblemer.

 

GRISEN MÅ FORDØYE AMINOSYRENE

For at grisen skal kunne nyttiggjøre seg de ulike aminosyrene må de være fordøyelige, og tas opp over tarmveggen. Det finnes i dag mange ulike måter å vurdere innholdet av protein og aminosyrer i en fôrrasjon. En kan oppgi det totale innholdet i fôret. Dette innholdet kan gjenfinnes direkte ved analyser av fôret. En kan basere seg på en tilsynelatende fordøyelighet som er differansen mellom det proteininnholdet en finner i fôret og det innholdet en finner igjen i gjødsla (Apparent Fekal fordøyelighet).

Et steg nærmere sannheten kommer en ved å korrigere for det proteinet som stammer fra fordøyelsessekreter (Standardisert Fekal fordøyelighet). Problemet med å måle fordøyeligheten av protein og aminosyrer som en differanse mellom det en finner i fôret og det en finner igjen i gjødsla, er at bakterier og andre mikrober i baktarmen hos grisen bryter ned protein og aminosyrer, og bygge opp igjen eget mikrobeprotein som finnes igjen i gjødselprøvene.

 

ILEAL FORDØYELIGHET – TYNNTARMSFORDØYELIGHET

For å unngå denne feilkilden i forbindelse med måling av fordøyelighet, har en i seinere tid begynt å ta ut prøver av tarminnholdet ved overgangen mellom tynntarm og baktarm, se figur 2. Ved å måle differansen mellom innholdet en finner her, og innholdet i fôret, kommer en fram til tynntarmsfordøyelighet eller ileal fordøyelighet.

Tynntarmsinnholdet består også av en del rester av tarmceller og noe aminosyrer fra fordøyelsesvæsker i tillegg til ikke-fordøyde aminosyrer fra fôret.

Korrigerer en for dette, ender en opp med det som kalles standardisert ilealt fordøyelige aminosyrer. Her måler en også differansen på hver enkelt aminosyre for seg, og bruker ikke samme fordøyelighet på alle aminosyrene. Dette er den mest nøyaktige og korrekte måten og måle fordøyeligheten på aminosyrer som en kjenner til i dag. Det vil si den beste måten å beregne hvor stor del av aminosyreinnholdet i en råvare som faktisk er tilgjengelig for grisen til vekst.

 

PÅ TIDE Å TA I BRUK BEDRE PROTEINVURDERING

Det norske offisielle proteinvurderingssystemet skissert i Norsk Fôrtabell, er basert på såkalt fekal fordøyelighet av proteinet. Videre angis alle enkeltaminosyrene å ha samme fordøyelighet som råproteinet. Som beskrevet tidligere er dette er en meget unøyaktig måte å vurdere aminosyrefordøyeligheten på.

En slik feilvurdering av fordøyeligheten på aminosyrene i et svinefôr kan resultere i at grisen overforsynes med aminosyrer, men også at den ikke får den tilførselen av de ulike aminosyrene vi ønsker. I Felleskjøpet har vi derfor tatt i bruk Standardisert Ileal Fordøyelighet (SIF) på aminosyrene i forbindelse med optimering og komponering av FORMAT.

 

BARE FORDELER MED NY PROTEINVURDERING

Med nye SIF-aminosyrer i FORMAT vil vi få bedre dekning av grisens behov for aminosyrer i ulike livsstadier. Ved at det tas hensyn til de aller fleste livsviktige aminosyrene basert på SIF-systement, vil den biologiske verdien på proteinet bli betydelig bedre enn før. I tillegg vil en kunne redusere innholdet av råprotein i blandingene, som er positivt ved at det blir mindre fare for diaréproblemer og høgt fôrforbruk forårsaka av overskuddsprotein.