Publisert: 16.06.2020 Oppdatert: 11.06.2020

Stikkord:

Bedre med importert «planteburger» enn norsk svinefilet?

Regjeringens «Klimakur 2030» beskriver mange gode tiltak for å kutte klimagass­utslipp. Norsvin har i sitt ­høringssvar påpekt flere forhold knyttet til rapporten. 


Olav Eik-Nes, adm. direktør Norsvin

 

Blant annet at vi må velge tiltak som er kunnskapsbaserte og tar høyde for det globale klimaavtrykket, ikke bare det nasjonale.

Regjeringen tar til orde for såkalte «kostholdstiltak» i Klimakur 2030. ­Det innebærer overgang «fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk».

Norsvin er kritisk til kostholdstiltakene som foreslås av tre grunner: Det vil være negativt for selvforsyningsgraden i Norge, det vil være negativt for arealbruken, og det vil være negativt for ernæringen. I tillegg viser beregninger fra Nibio at tiltaket vil føre til 800 tomme grisehus ti år etter at tiltaket er innført.

Vi støtter selvsagt intensjonene bak Klimakur 2030 om å kutte klimagassutslipp og innfri våre forpliktelser overfor FNs klimakonvensjon. Nylig ble Landbrukets klimaplan overlevert til regjeringen. Den viser hvordan vi skal følge opp klima­avtalen mellom landbruket og regjeringen med å redusere klimagassutslippene, samtidig som bærekraften i landbruket styrkes, sårbarheten reduseres og selv­forsyningsgraden økes.

Vi mener Norge utnytter sine ressurser best ved å beholde den husdyrproduksjonen vi har i dag. Kostholdstiltaket er ment å bygge på nasjonale kostholdsråd, der svinekjøtt er regnet som rødt kjøtt. I et klimagassperspektiv blir det derimot feil å blande kostholds- og klimatiltak sammen, da svinekjøtt er en matvare som har utslippstall på størrelse med kylling, fisk og en del grønnsaker. Det er derfor positivt å se at Klimakur 2030 ser ut til å ha tatt hensyn til dette og grupperer svin sammen med egg og kylling.

Norsvin støtter økt produksjon av matkorn, grønnsaker, frukt og bær i Norge, men ser med bekymring på at kjøttproduksjonen reduseres og importen av ­salater, nøtter og proteinvekster øker.

Når svinenæringa har som mål å øke norskandelen i fôret fra dagens ca. 80 prosent til så tett opp til 100 prosent som mulig, så kommer dette negativt ut i vår nasjonale klimagassberegning, selv om det globalt sett er gunstig. Når foredling og transport tas med i klimaberegningene kommer svin gunstig ut i forhold til andre produksjoner som blant annet oppdrettsfisk. Norsk svinekjøtt har til­svarende klimagassutslipp per kilo vare som plantebaserte kjøtterstattere som ­Beyond burger, som i hovedsak er basert på importerte proteinråvarer.