Bedre kvalitet kan redusere prisen

Bedre kvalitet kan redusere prisen

Det er et paradoks at det er lite kvalitetskontroll av kornet som leveres, og at kornprodusentene heller ikke får betalt etter innholdet av protein og stivelse i fôkornet. Dette kom fram på et møte i Norsvin Trøndelag.

Tilhørerne i salen erfarer at kraftfôrregningene spiser stadig mer av slakteoppgjørene. De lyttet oppmerksomt til det som kom fram. Industriens representanter var enige om at bedre kvalitet på det norske kornet ville redusere prisen på kraftfôret vesentlig. Det er derfor et paradoks at det er lite kvalitetskontroll av kornet som leveres, og at kornprodusentene heller ikke får betalt utfra innholdet av protein og stivelse i kornet. Noe av årsaken til dette er at analysemetodene er kostbare og tidkrevende, men det skyldes også delvis manglende tradisjon og vilje.

– Vi kontrollerere melk, selv om det koster penger, og får betalt ut fra kvalitet. Det samme gjelder for slaktene vi leverer. Hvorfor i all verden skal ikke også kornet kontrolleres og avregnes utfra kvalitet?, ble det spurt fra salen.

Lønner seg ikke å produsere kvalitet

Fôrindustriens representanter la frem beregninger som viste reduksjon i kraftfôrkostnadene til svin dersom innholdet av stivelse og protein øker i norsk korn. – Dersom innholdet av stivelse i kornet øker, trenger jeg å tilsette mindre fett i kraftfôret. Dette fører til reduserte kostnader, og pelletskvaliteten blir i tillegg bedre, sa Oddvar Mikkelsen fra Norgesfôr. Økt proteininnhold vil også redusere behovet for å tilsette soya. Emilie Gynnild i Felleskjøpet Agri påpekte at proteininnholdet i norsk korn er lavere nå enn for 20 år siden. Dette skyldes at det er en negativ sammenheng mellom avlingsnivå og proteininnhold, og at det er ingen økonomiske intensiver til å produsere korn av høy kvalitet.

Møllene må ta «alt»

Et annet problem som ble trukket fram var at mye korn periodevis inneholder alt for mye mykotoksiner. Som et eksempel ble soppgiften DON trukket fram. Svinefôret kan max inneholde 500 mikrogram DON per kg. Maksimumsgrensa for DON i forkôrn er imidlertid 8000 mikrogram/ kg. Dette betyr at møllene må ta imot korn som man helst ikke vil bruke i fôr. Kornmottakene opplever delvis også et press fra staten om å gjøre dette, for å unngå at utbetalingene til avlingsskadeerstatning skal bli for høye. En løsning på dette problemet kunne være å innføre en energiklasse for korn som ikke er egnet til fôr, men som kan selges som biobrensel.

Tilgodesett

Jon Trøite mente at importvernet for norsk korn er robust og godt. Utfordringa for fordelingspolitikken i norsk landbruk er å finne en god balanse mellom økonomien til kornprodusentene og de som bruker kraftfor. Her mente Trøite det er naturlig at trønderske bønder bør ha en nøkkelrolle ettersom de fleste har både husdyr og korn. Han pekte på at den siste jordbruksavtalene har gitt en reell økning i målpris på korn på 34 øre, og at kornprodusentene er tilgodesett på bekostning av de kraftforkrevende produksjonene. Han la også innover forsamlingen at prisnedskrivingstilskudd er at effektivt virkemiddel, men at det koster og delvis også er politisk umusikalsk. – Ett øre i økt prisnedskriving per kg utgjør 12 millioner kroner av rammen i jordbruksoppgjøret, konkretiserte han.

Prisveksten på kraftfôr

Utgangspunktet for fagdagen var den dramatiske kostnadsveksten på kraftfôret som har svekket lønnsomheten i næringa betydelig de siste par årene. Hva kan gjøres for å redusere kostnadsveksten?

Foredragsholdere fra kraftfôrindustrien, Bondelaget og Norsvin var hentet inn for å belyse både de industrielle og politiske mekanismene rundt dette. Først ute var fagansvarlig kraftfor i Norgesfor Orkla, Oddvar Mikkelsen med temaet: «Hvordan påvirker kornkvaliteten kraftforprisen? » Videre foredro markedsdirektør kraftfor/plantekultur i FelleskjøpetAgri, Emilie Gynnild, om hvilke tiltak som gjøres i FKA for å få ned kraftforprisen. Hun ble etterfulgt av administrerende direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Forutvikling, som svarte på hva som blir viktige prioriteringer på FoU-området framover. Hva kan gjøres for å tilpasse kvaliteten på norsk forkorn til kraftforindustriens behov? «Etter lunsj fortsattte leder i Nord-Trøndelag bondelag, Jon Trøite, med et foredrag om hvordan en kan få til et bedre samspill mellom korn/ kraftfor i norsk landbrukspolitikk», og dagen ble avsluttet med at styremedlem Vidar Julien i Norsvin snakket om økonomien i svineproduksjonen.

Utfordret industrien

Norsvins representanter pekte på tre virkemidler som kan bedre lønnsomheten til svineprodusentene. Dette var foruten økt prisnedskrivingstilskudd, grunntilskudd til korn- og svineproduksjon, og bedre fraktordninger. Vidar Julien utfordret også kraftfôrindustrien på at prisen på svinefôret har økt mer enn det som kan forklares utfra økte råvarepriser, og oppfordret industrien til å gjøre sitt for å drive mer kostnadseffektivt.