Bedre fôrutnyttelse

Bedre fôrutnyttelse

Danmark har hatt en beskjeden reduksjon i antall fôrenhenter per kg tilvekst siden 1993. En gjennomgang av 200 danske besetninger skal kartlegge hvilke faktorer som har størst betydning for å forbedre resultatene.

På svinekongressen i Herning ga Anni Øyan Pedersen en oversikt over faktorer vi i dag vet har innvirkning på fôrutnyttelsen, samt en presentasjon av foreløpige resultater fra besetningsundersøkelsen.

HVA KARAKTERISERER BESETNINGER MED LAVT FÔRFORBRUK?

Foreløpige resultater viser at det er flere forhold som karakteriserer de 100 utvalgte besetningene med lavt fôrforbruk (≤2,75 FEg/kg tilvekst). I disse besetningene er det lite synlig fôrspill, de har god klimastyring og lite sjukdom. De kjører i stor grad etter alt inn-alt ut-prinsippet, og det vaskes konsekvent mellom hvert innsett. Det mest overraskende som ble funnet i undersøkelsen var at disse besetningene i større grad har fri fôrtildeling og at tørrfôr er vanligere enn våtfôr. I gruppa med høyt fôrforbruk (100 besetninger med ≥2,92 FEg/kg tilvekst) var våtfôr vanligere.

Noe av årsaken til at tørrfôr var vanligere i gruppa med lavt fôrforbruk, kan være at det er vanskeligere å få våtfôr til å fungere godt. Suksess med våtfôr avhenger av god hygiene og at den mikrobiologiske aktiviteten overvåkes. For mye gjærsopp og uønska bakterievekst gjør det umulig å få ned fôrforbruket, – det anbefales da å gjøre nøye rent og desinfisere anlegget. pH i våtfôret bør ligge på 4,5–5. I tillegg avhenger suksessen av god blandesikkerhet, god styring av fôrtildelingen, og at tapet av syntetiske aminosyrer begrenses.

RETT INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER ER VIKTIG!

Rett innhold av næringsstoffer i forhold til grisens behov er en forutsetning for å få et lavt fôrforbruk. En tommelfingerregel er at en underforsyning av den først begrensende aminosyra (lysin) på fem prosent reduserer fôrutnyttelsen med 0,05 FEg/kg tilvekst. Under norske forhold betyr dette ca 10 kr per slaktegris, eller nesten 10.000 kr i en besetning som leverer 1000 slaktegris i løpet av ett år!

I besetninger som har våtfôringsanlegg skal man være oppmerksom på at syntetiske aminosyrer, særlig lysin, treonin og tryptofan, brytes ned ved fermentering i rørstrengene. Danske undersøkelser viser at i gjennomsnitt tapes 25 % av de syntetiske aminosyrene. Dette kan gi en underforsyning av protein, og redusert fôrforbruk som følge av dette.

TILPASS FÔRKURVEN!

Fôringsstrategien er viktig for fôrforbruket. Hvis fôropptaket er for lavt, blir tilveksten for liten, det tar lang tid å fôre fram grisen, og det gir mange dager med vedlikeholdsfôr. Hvis fôropptaket blir for høyt blir også fôrforbruket for høyt, fordi det avleires for mye fett. Dette krever mer energi enn å avleire kjøtt. Risikoen for dette er størst i siste delen av slaktegrisperioden, og spesielt for kastrater. Kjønnsvis framfôring og tilpassing av fôrkurven til hvert kjønn vil også bidra til bedre fôrforbruk.