Bedre enn fryktet i 2016

Bedre enn fryktet i 2016

Agri Nord, Djursland Landboforening og LandboThy er klar med de første regnskapene fra 2016. Generelt er de bedre enn fryktet ved inngangen til 2016, og særlig har dansk smågrisproduksjon gått bedre enn fryktet.

De danske bøndene ser ut til å ha blitt bedre driftsledere. Prisene på kjøtt ble høyere enn forventet, og årets overraskelse kommer fra purkeprodusentene.

Det så lenge mørkt ut langt inn i 2016. Men regnskapene for 2016 ble bedre enn fryktet. Det viser i hvert fall en foreløpig oversikt fra tilsammen 125 regnskaper i de tre landboforeningene som er nevnt i ingressen. Prisene på svinekjøtt utover i året har overrasket positivt, og god grovfôrhøst oppveide for mange en lav melkepris. Men bønder i alle produksjonsgrener har skjerpet seg når det gjelder økonomistyring, heter det i en pressemelding.

Driftsgren

Nullpunktskonsolideringene

Konv. storfe

2,34 kr./kilo melk

Øko. storfe  

3,10 kr./kilo melk

Purkehold

360 kr./smågris

Slaktegriser

10,19 kr./kilo kjøtt inkl. restbetaling

– Det skinner igjennom at landmennene har vært tvunget til å agere i markedet. De har tilpasset seg omstendighetene, og det nar resultert i stram styring av såvel kostnader som produksjon under de harde markedsvilkårene. Det skal de ha klapp på skulderen for, sier Morten Spanggaard, sjefskonsulent drift, LandboThy, til Landbrugsavisen.

For planteprodusentene ble resultatet påvirket av lave avlinger og priser på korn, raps og frø.

Økte gjødslingsnormer greide ikke å veie opp for det, konkluderer landboforeningerne.

Årets store overraskelseResultatmessig var det purkeproduksjonen som hadde størst framgang i fjor med en pluss på to millioner kroner sett i forhold til 2015.

Resultatet karakteriseres som veldig tilfredsstillende, og det skyles primært en prisøkning på 46 kroner per solgt smågris, skriver landboforeningene. Samtidig har det vært verdistigning av besetningene.  – Det er absolutt fortjent med et millionoverskudd etter flere års økonomisk tørke. produsentene har vært dyktige, og greid å heve effektiviteten med 1,2 griser mer per årspurke, sier Jørgen Cæsar, som også konkluderer med at god driftsledelse igjen viser sin styrke.

Overskuddet ble oppspistTil tross for stigende svinenotering, har slaktegrisprodusenter totalt sett tilbakegang i sine økonomiske resultater. Det skyldes at de har hatt stigende kostnader til innkjøp av smågriser. Samtidig mangler det inntjening fra jordbruket, særlig i denne produksjonsgrenen. Manglende dekningsbidrag slår fullt igjennom på bunnlinja igjen fordi bøndene har strupt igjen på kostnadssiden.

– Vi ser en framgang hos slaktegrisprodusentene, men overskuddet spises rett og slett opp av manglende inntjening på planteavlen, sier Carsten H. Sørensen, avdelingsleder driftsøkonomi i Djursland Landboforening.