Bedre dyrevelferd i EU

Svin nr. 9 – 2022. Foto: Shutterstock

Som en forberedelse til revisjon av dyrevelferdsregelverket har EU-kommisjonen blant annet gjennomført en omfattende evaluering av gjeldende dyrevelferdsregelverk, rapporterer matråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, Stein Ivar Ormsettrø.

Som en del av Green Deal, «det grønne skiftet», har EU-kommisjonen fastsatt strategien Farm to Fork, en strategi for et rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem. Et viktig tiltak i Farm to Fork er å revidere dyrevelferdsregelverket for å heve dyrevelferden, og bidra til et mer bærekraftig matsystem ved å utvide omfanget og oppdatere regelverket med ny vitenskapelig kunnskap, samt ved å gjøre det enklere å etterleve og håndheve reglene. 

Dyrevelferden før
I tiårene før tusenårskiftet var myndighetene mest opptatt av å øke matproduksjonen, og ikke så opptatt av hvordan husdyra hadde det. Mange mente at dersom dyra spiste og produserte melk, egg eller kjøtt, så var det et tegn på at de hadde det bra nok. Mangel på harmonisert regelverk førte dessuten til ulik konkurransesituasjon internt i EU.

For å møte økte forventninger fra innbyggerne og inspirert av tiltak på internasjonalt nivå, ble EUs gjeldende dyrevelferdslovgivning vedtatt. Det generelle regelverket for dyrevelferd hos produksjonsdyr er fra 1998.

Spesifikt regelverk for gris
EU utarbeidet i tillegg artspesifikt regelverk for eggleggende høner fra 1999, mens spesifikt regelverk for kyllingoppdrett, kalver og gris er fra 2007 og 2008. Regelverk for dyretransport er fra 2004, og regelverk for dyrevelferd ved avliving er fra 2009. De to siste regelverkene er i form av forordninger som gjelder ordrett i alle medlemslandene, mens de øvrige er direktiver og minimumsregelverk som skal kunne tilpasses situasjonen i de enkelte land.

Gjeldende dyrevelferdsregelverk i EU er med andre ord 15 – 25 år gammelt. Regelverkets formål er å unngå unødig lidelse. Produksjon av nok mat under økonomisk levedyktige forhold er viktigst, viktigere enn hvordan dyra lever, så lenge velferden er over et visst minimumsnivå. 

Hvordan har situasjonen utviklet seg i perioden med gjeldende regelverk?

Evalueringen viser at EUs dyrevelferdslovgivning har ført til bedre dyrevelferd, særlig for arter med artsspesifikke forskrifter, dvs. griser, kalver, verpehøner og slaktekylling. 

Men det er ifølge departementet generelt fortsatt et for dårlig nivå på velferden. Spesielt er dette tilfelle for arter som mangler artspesifikke regler. Regelverket er utydelig, håndheves ulikt og utvikles forskjellig i ulike medlemsland. 

Mangelfull tilgang til rotemateriale og halekupering av ca. 150 millioner gris er fortsatt en rutinepraksis i alle medlemsland unntatt Finland og Sverige. Dette skyldes blant annet mangel på aktiv og enhetlig håndheving av reglene i et svært konkurransepreget marked for griseproduksjon.

Veien videre
Landbruks- og matministrene i EU har bedt Kommisjonen revidere dyrevelferdsregelverket i tråd med Farm to Fork-strategien. EU-parlamentet har vist stor interesse for dyrevelferd og gitt omfattende innspill til utvikling av bedre regelverk. EU-kommisjonens plan er å foreslå revidert og mer omfattende dyrevelferdsregelverk innen siste kvartal 2023. Forslaget skal så forhandles med Rådet (landbruks- og matministrene) og Parlamentet før det vedtas.

I forslaget til statsbudsjett skrev Landbruks- og matdepartementet at de tar sikte på å avvente prosessen i EU før de kommer med den varslede stortingsmeldingen om dyrevelferd. Mange av de forslagene til mulige endringer i EUs regelverk vil ikke ha så stor betydning for norske svineprodusenter da vi i Norge allerede har et mye strengere dyrevelferdsregelverk.