Banebrytende norsk embryoforskning

Bildet: Reina Jochems i Mjøskanten med fabrikkpipa til den gamle Melkefabrikken hvor avlsorganisasjonene holder til i dag. Like bak ligger Høyskolen i Innlandets embryo­laboratorium.

I dag er hun ansatt som embryoforsker i Norsvin, og hun gleder seg til å jobbe med dette i åra framover. I juni i sommer forsvarte hun doktorgraden sin om in vitro produksjon av norske duroc og landsvin ved NMBU. In vitro betyr utenfor kroppen. Det vi snakker om er med andre ord en form for prøverørsbefruktning av egg på et laboratorium. 

To muligheter
Flere land i verden har engasjert seg for å prøve å lykkes med embryoteknologi hos grisepurker. Teknikken brukes som kjent med hell på andre dyreslag som eksempelvis storfe og hest, men purka har en anatomi som gjør det særlig krevende å bruke embryoteknologi. Spania er kanskje det landet som har holdt på lengst med dette, men det som nå skjer ved SEARCH/NMBU på Sandnes i Rogaland er banebrytende. Her har de lykkes med å skanne purka mens embryoflushing-kateteret settes inn. Neste steg er å skylle ut embryoene fem-seks dager etter inseminering, slik at embryoene kan overføres til andre dyr på et tidlig stadium av embryoutviklingen. Embryoer kan også produseres på laboratorium som kalles in vitro embryoproduksjon. Videre er målet utvikle og gjennomføre såkalt ovum pick-up, å hente ut eggceller fra levende dyr, og produsere embryoer in vitro. Det tredje store steget vil bli å finne teknikker for å fryse de befruktede eggene, embryoene. Så det er fortsatt høyt opp og langt fram før hele prosessen kan kommersialiseres, men du verden for noen perspektiver en slik prosess kan åpne for.

Fjellgeit
– Hva er det som får ei ung jente fra urbane Nederland til å havne oppi Brumundbygda i Ringsaker for å forske på embryoteknologi på gris på Hedemarken og i Rogaland?….undres jeg. 

–Det ligger selvfølgelig en historie bak. Ja, jeg er født i Nederland, og har hatt interesse for husdyr lenge. Derfor ble det husdyrstudier ved Wageningen Universitet i hjemlandet, parallellen til NMBU i Norge. Så bar det til Australia et halvt år, og der jobbet jeg med mastergraden min som handlet om frysing av sæd fra vær. 

– Var det her interessen din for å gå i fjellet også ble vekket? 

– Ja, det stemmer. Det er fin natur rundt Sydney, og vi gikk mye i de såkalte Blue Mountains. Det likte jeg godt. 

– Så det er derfor at du nylig utdannet deg som turleder i DNT i Norge for å lede turgrupper for ungdom over 18 år?

– Det er nok noe av forklaringen ja. Jeg har jobbet så mye inne, på laboratorier i helger og kvelder. Da er det godt å komme seg ut i frisk luft og bruke bena med jevne mellomrom, sier Reina. 

Turleder på truger. Reina Jochems til høyre i bildet sammen med en gruppe unge voksne DNT’ere på tur.

Pig Breeders Round Table
Etter Australia bar det hjem igjen til Nederland. Her fortsatt hun studiene og masteroppgaven ved Beuningen for Topigs Norsvin. Dette gikk på reproduksjon av hundyr ved ulike embryoscenarioer. Hvilken effekt kan de ha på den genetiske framgangen? Etter en stund med dette arbeidet havnet hun på Pig Breeders Round Table i Kent i England, en internasjonal konferanse for svineavlsforskere. Her traff hun for første gang Eli Grindflek og flere andre forskere som hun i dag jobber sammen med i Norsvin. Det var også dette møtet som ble starten på doktorgradsarbeidet om embryoteknologi som hun nå har fullført.

SEARCH
Slik havnet hun sammen med Bjørn Gulbrandsen og andre i Norsvin som jobbet med teknologien ved instituttet i Sandnes. SEARCH er en forkortelse for Sandnes Education and Research Center Høyland. Bygget eies og driftes av NMBU, og det er et biomedisinskforskningssenter hvor forskere i humanmedisin, veterinærmedisin og tekniske fag kan utvikle ny diagnostikk og behandlingsmetoder til beste for dyr og mennesker. NMBU, Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssjukehus, NTNU og andre samarbeider om dette (Se Svin nr. 8/2020). 

Mange fordeler
– Purkenes anatomi er den samme i dag som før. Den endrer seg ikke, men gjennom tverrfaglig samarbeid er det mulig å oppnå stadig mer, sier Jochems.

– Hvilke gevinster er det å hente ved å lykkes med denne forskningen?

– Det er flere gevinster å hente. For det første vil det sette Norsvin i stand til å øke den genetiske framgangen. Det går raskere med embryoteknologi. Men også for dyrevelferd og helse er det gevinster å hente. I tillegg får vi redusert risiko for å over­føre smittsomme sykdommer mellom dyra. Og hvis vi tenker på miljøkonsekvensene vil jo vellykket bruk av embryoteknologi redusere behovet for å transportere og karantene av levende dyr. Kostnadene vil bli mindre, og konkurransekraften blir større. Vi kan hente gevinster på avlsframgang, men også i bruksbesetningene. Hvis du enkelt kan overføre genetikk fra en gård til en annen vil for eksempel overgangen til SPF kunne gjøres lettere, sier Jochems. 

Trenger tid
– Og når får vi se de første smågrisene i live som følge av embryoteknologi?

– Det tror jeg ingen kan svare på. Vi har holdt på i fire år nå og oppnådd mye på denne tiden.
Vi trenger helt sikkert mer tid, men målet er å få smågriser innen et år, enten fra overføring med embryoer som er skylt ut etter inseminering, eller ved å bruke embryoer som er produsert in vitro. Jeg gleder meg i hvert fall til å se de første levende embryosmågrisene, sier Reina Jochems.