Bærekraftig norsk svineproduksjon

Det at vi har nasjonal styring på avlsarbeidet og derfor kan ivareta egenskaper som gir robuste dyr, kombinert med verdens strengeste regelverk for oppstalling og behandling av dyra, har ført til dette gode resultatet.

Bruker mindre fôr
Tall fra Interpig og norske Ingris for 2016 viser at grisene i Norge vokser langt raskere enn andre. Sammenlignet med danskene, somofte påberoper seg å være verdens beste, bruker de norske grisene 20 dager kortere tid på å bli slaktemodne (120 kg levende) og bruker samtidig 22 kg mindre fôr. 

Lavere dødelighet
Samtidig er dødeligheten fra fødsel til slakt 16 prosent lavere. Mye av forklaringen ligger i avlsarbeidet. I Norge har vi bl.a. hatt sterkt fokus på vekt og robusthet hos spedgrisen. Statistikken viser at de danske spedgrisene veier kun 6,6 kg ved avvenning (31 dager), sett opp mot hele 10,7 kg (33 dager) i Norge.

I Norge har vi de senere årene også hatt positiv utvikling når det gjelder dødelighet hos spegris. Selv om størrelsen på kulla har økt noe, har både antall spener og mjølkemengden utviklet seg parallelt og ført til mer robust smågris. Det gode er at purkas almenntilstand også har blitt bedre. Dette ser vi på frekvensen av skuldersår hos purkene, og hvor lang tid det tar før purka blir brunstig etter å ha hatt et kull. 

Selv om vi i Norge kan dokumentere at gjennomsnittsbesetningene har de beste resultatene, vet vi at vi fortsatt har mye å hente på ytterligere utvikling. Det er svært viktig at fortrinnet her ikke blir noen sovepute. Det kan videreutvikles. Den norske modellen for svineproduksjon, som gjør den noe dyrere enn i utlandet, krever at norske forbrukere og politikere opplever at dette har en merverdi.

Kilde: Interpig og Ingris