Avlssamarbeid skal gi bedre og billigere gris

Avlssamarbeid skal gi bedre og billigere gris

Samarbeidet om yorkshireog landsvinavlen mellom Sverige og Norge ble vedtatt for et år siden. Nå er det tid for praktisk avlssamarbeid mellom Quality Genetics og Norsvin. Hva skjer? Hvordan skjer det? Og hvorfor?

– Det er først og fremst tre viktige nye ting som gjennomføres i praksis, sier Norsvins avls- og seminsjef Olav Eik Nes.

• I Norge er det bygd opp en ny importbesetning for yorkshire hos Kjell Gunnar Gravningen, Skollenborg ved Kongsberg i Buskerud. Han har rekruttert yorkshirepurker fra besetningen til Solfrid Våset og Ottar Weel, Torsnes i Fredrikstad, Østfold. Med Gravningens nybygg er den norske importbesetningen på plass. Planen er at besetningen på Skollenborg skal ta yorkshiresæd fra Sverige.

• I Sverige gjennomfører Swedish Meats’ avlsselskap Quality Genetics (QG) tiltak for å øke sin avlspopulasjon av yorkshire. Siste år er avlspopulasjonen økt med cirka 500 renavlskull. Mistanke om PMWS i noen besetninger har forsinket oppbyggingen noe i forhold til planen.

• Det skjer en tilpasning av egenskaper i avlsmålet for norsk landsvin og svensk yorkshire. Nye reproduksjonsog moregenskaper som skal implementeres i svensk yorkshire i nær framtid. Dette er egenskaper som inngrisingsalder, speneantall og spenekvalitet, samt at en nå starter med å veie smågriskull ved 3 uker for å få et mål på purkenes melkeevne og morsevne.

I tillegg til dette er det utarbeidet et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt der en skal se på langsiktige konsekvenser for purkenes appetitt, hold og reproduksjon som følge av dagens avlsarbeid for mange levende og raskt voksende smågriser. Dette forskningsprosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Sveriges landbruksuniversitet, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), Norsvin og Quality Genetics.

DETTE SKJER I 2006:

I Sverige skal antall yorkshire renavlskull økes til ca 3000. I dag er det cirka 1600 renrase kull.

I Norge vil avlsbesetningene med norsk landsvin i år føde 4400 renrase landsvinkull.

NÆRMERE SUPERPURKA

– Hva kan svineprodusenter i Norge og Sverige vente seg i åra som kommer i sine vanlige bruksbesetninger?

– Alt avlsarbeid er langsiktig, og resultatene må derfor bedømmes etter noen års praktisk arbeid. Men jeg forventer at bruksbesetningene etter hvert vil merke positive effekter i form av økt kullstørrelse, redusert smågrisdødelighet, purker med bedre morsevne og god reproduksjon. Enkelt sagt så skal vi nærme oss måloppnåelse når det gjelder superpurka som vi ser for oss i 2010, sier Olav Eik Nes.

SPARER PENGER

– En viktig motivasjon for å samarbeide over landegrensene er vel også å spare avlskostnader. Hvor mye spares som følge av samarbeidet mellom QG og Norsvin?

– Det er vanskelig å gi eksakte tall, men vi har regnet litt på dette. Hvis QG skulle ha fullfinansiert den landsvinsatsinga som vi gjør, så ville det nok ha kostet QG mer enn 10 millioner svenske kroner. Det samme gjelder også andre veien. Hvis Norsvin skulle ha bygd opp en egen yorkshireavl på det nivået som svenskene nå legger opp til, så ville det trolig ha kostet oss 10 millioner norske kroner. Hvis vi lykkes med samarbeidet så bør det ikke herske mye tvil om at vi reduserer de samlete avlskostnadene i begge land. Men når det er sagt så vil jeg gjerne legge til; i åra framover blir det viktig at begge land bruker nok ressurser på rasene sine slik at det genetiske utviklingspotensialet som ligger i avlsmaterialet tas ut i form av økt verdiskaping til nytte for svineprodusentene, sier avlssjef Olav Eik Nes.