Avlsframgang for tilvekst og fôrforbruk

Avlsframgang for tilvekst og fôrforbruk

I unggrismåling ser vi en kontinuerlig reduksjon i alder ved 100 kg. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak økt tilvekst i perioden før 25 kg, viser nye undersøkelser.

Det siste halve året har det av og til blitt stilt spørsmålstegn ved hvorvidt den avlsframgangen for tilvekst og fôrforbruk som markedsføres viser seg igjen i praksis. Det er få besetninger som registrerer tilvekst og fôrforbruk på slaktegris, og resultatene er svært følsomme for vekt ved innsett og slakting. Slike registreringer burde likevel være gode nok til å se en utvikling, spesielt dersom datamengden var stor.

AVLSMÅLET

Avlsmålet for tilvekst er alder ved 100 kg målt i unggrismåling, altså i felt. Dette er valgt fordi det er vesentlig å avle for økt tilvekst i et miljø som samsvarer mest mulig med det kommersielle miljøet. Tilveksten i råne- og søskentest inngår som hjelpeegenskaper i avlsverdiberegningene. Det betyr at de bidrar med informasjon for å få en bedre sikkerhet, men det er tilveksten på dyr som blir unggrismålt som er selve avlsmålsegenskapen.

For fôrforbruk er avlsmålet forbrukt fôr i perioden fra 25 til 100 kg i rånetest. Dette er umulig å måle uten fôrstasjoner, og må derfor måles i test.

FRAMGANG FOR TILVEKST

Gjennom unggrismålinga får vi informasjon om tilveksten fra fødsel til 100 kg på ca. 20.000 dyr årlig. Vi ser en stadig reduksjon i alder ved 100 kg i unggrismåling. Dette viser at det er en forbedring av egenskapen som inngår i avlsmålet.

Alder ved 25 kg på dyr som går inn i søsken- og rånetest går også stadig ned. Denne økte tilveksten i smågrisperioden ser vi også igjen i de få besetningene som inngår i årsmeldinga i In-Gris, og den bekreftes av mange svineprodusenter.

På slaktegris ser vi ingen økt tilvekst i årsmeldinga i In-Gris. Genetiske betraktninger viser også at den genetiske reduksjonen vi ser i alder ved 100 kg i felt (avlsmålsegenskapen) i hovedsak skyldes en raskere tilvekst før 25 kg.

Fra Norsvins side ville det vært ønskelig at enda flere sendte inn data til In-Gris på slaktegris, fordi det ville gjøre det enklere å evaluere effektene av avlsarbeidet på slaktegrisegenskaper.

SAMMENHENG MELLOM EGENSKAPER I AVLSMÅLET

Avlsarbeidet i Norge drives for produsenter, industrien og forbrukerne. Dette gjør at det er mange egenskaper som er inkludert i avlsmålet, og noen av disse har en ugunstig sammenheng med hverandre. Dermed blir framgangen på hver enkelt egenskap mindre, men den totale gevinsten blir større.

Både tilvekst og fôrforbruk har en genetisk uønska sammenheng med en del andre egenskaper i avlsmålet. Utviklinga vi har sett på tilvekst kan tyde på at tilvekst i smågrisperioden og i slaktegrisperioden er to forskjellige egenskaper genetisk, og at tilveksten i smågrisperioden har mindre ugunstig sammenheng med andre egenskaper i avlsmålet enn tilvekst i slaktegrisperioden. Derfor blir framgangen større i denne perioden enn i slaktegrisperioden.

HVORDAN BEREGNES FRAMGANGEN PÅ 33 KR PR SLAKTEGRIS?

Når vi beregner avlsframgangen, tar vi utgangspunkt i avlsverdien for hver enkelt egenskap til alle dyr som inngår i avlsverdiberegningene. Denne avlsverdien er uttrykt i aktuelle enheter, for eksempel dager for tilvekst eller levendefødte per kull for kullstørrelse. Avlsframgang har vi når de yngre dyra har en høyere avlsverdi enn de eldre. Norsvin bruker gjennomsnittlig utvikling for de to siste årene for å beregne avlsframgangen. For å få total avlsframgang ganges endringa for hver enkelt egenskap med den økonomiske verdien for egenskapen, og dette summeres.

HVILKE FORUTSETNINGER TAR VI?

Beregning av avlsverdier er et komplisert regnestykke som kan bestå av flere millioner ligninger som skal løses. Per i dag har vi ikke datakraft til å løse dette direkte for landsvin, og ligningssystemet må deles opp. Reproduksjons- og moregenskapene beregnes derfor uavhengig av de andre egenskapene. For duroc er ligningssystemet mindre, og derfor beregnes alle avlsverdiene samtidig på denne rasen.

Dersom det er genetiske sammenhenger mellom egenskaper i avlsmålet som vi ikke tar hensyn til, blir framgangen overvurdert dersom det er en uønska sammenheng, og undervurdert dersom det er en ønska sammenheng mellom disse egenskapene. Vi vet at sammenhengen mellom tilvekst/fôrforbruk og kullstørrelse er uønska, men dette blir altså ikke tatt hensyn til i avlsverdiberegningene. Dermed blir den totale framgangen for disse egenskapene overvurdert. Hvor mye overvurdert den blir, er det imidlertid umulig å beregne fordi vi ikke kjenner alle de nødvendige sammenhengene mellom egenskapene. Av denne grunn blir avlsframgangen presentert basert på de sammenhengene som vi faktisk har tatt hensyn til. Fordi tilvekst og fôrforbruk har hatt en mindre vektlegging i avlsmålet enn kullstørrelse, vil overvurderingen av framgangen være mest tydelig for disse egenskapene.

HVA SKJER VIDERE FRAMOVER?

Norsvin tilstreber at avlsverdiberegningene skal være så gode som mulig, men samtidig må vi erkjenne at vi aldri klarer å få tatt hensyn til alle sammenhenger på en korrekt måte, og at beregningene – og dermed også prognosene for avlsframgangen – derfor alltid vil være beheftet med feil.

På verdensbasis er det en rask utvikling i avlsfaget. Dessuten kommer det stadig forbedret programvare for beregning av avlsverdier. Norsvin følger aktivt med på denne utviklinga for å kunne ta i bruk nye muligheter raskest mulig. Det gjøres et kontinuerlig arbeid både for å kunne ta inn nye egenskaper i avlsmålet og for å forbedre modellene på de egenskapene vi allerede har, slik at vi til enhver tid driver et avlsarbeid og dermed oppnår en avlsframgang som sikrer en god konkurransekraft for våre kunder.

For figurer, se Svin nr. 6 2004