Stikkord:
Avlseventyret
Norske purker fortsetter sin eventyrlige effektivitetsutvikling. Det blir stadig flere levendefødte og avvente smågriser per kull i Norge. Ikke bare stiger grisingsprosenten og kullstørrelsen. Overlevelsen hos spedgrisene er også stabil. Hvordan er dette mulig?
Noe av svaret er antakelig at vi har hatt brede og inkluderende avlsmål i Norge siden den produsentstyrte avlen startet i 1958. I Norge har det ikke vært fokus på antall fødte smågriser alene, men også på langsiktige og viktige mål som reproduksjonsevne og moregenskaper hos purka. Hun skal være i stand til å ta vare på sine stadig flere små.
Dette er nok også en viktig grunn til at vår TN 70-purke vinner terreng i stadig større deler av verden. I dag vektlegges det 38 ulike egenskaper for landsvin, og tilsvarende 36 ulike egenskaper i z-linja. Men ikke alle egenskapene er de samme. Derfor vektlegges totalt sett cirka 45 ulike egenskaper i avlsindeksene for våre landsvin- og z-linjepurker.
Purkeringene står for nærmere en tredjedel av smågrisproduksjonen. Navene og satellittene i Skjoldastraumen, Skjåk og Øyer utmerket seg i fjor som før. Og de beste satellittbesetningene fant vi i fjor knyttet til ringene Aura, Næra og Nes.
Også for smågrisbesetningene går det framover. Økt daglig tilvekst, stabil fôrutnyttelse og overlevelse hos smågrisene er fasiten.
«Korte samarbeidslinjer mellom forskning og daglig praksis gir stadig bedre resultater»
Slaktegrisprodusentene tar også skritt framover. Vi registrerer god framgang for daglig tilvekst, fôrutnyttelse, høyere slaktevekter og stabil overlevelse. Også her er det slik at resultatene for griser med SPF-helsestatus, duroc far og TN70 mor utmerker seg positivt.
Dette er mulig fordi avlsarbeidet i Norge baserer seg på forskning, kunnskap, gode registreringer og korte samarbeidslinjer mellom de som driver forskningsarbeidet og produsentenes daglige praksis. Og dette har skjedd over lang tid, i mer enn 60 år.