Stikkord:
Avlsbesetning i full fart fremover
Terje Håheim driver en foredlingsbesetning med landsvin. Hvert år rangeres foredlingog formeringsbesetningene opp mot hverandre av Norsvin. I 2006 rykket Håheims besetning seks plasser opp til en tredjeplass.
Håheim overtok gården i 2003 – gården har vært avlsbesetning i Norsvin systemet i 26 år. Årlig produseres ca. 150 renrasa kull basert på et 5 ½ ukes puljedrift system og våtfôring (kraftfôr/vatn). Gården ligger i Etne i Sunnhordland, og når jeg besøker han en flott maidag er det ikke mange steder som kan måle seg med Vestlandet denne dagen.
– De siste årene har Norsvin økt fokuset på morsegenskaper og fruktbarhet i avlsmålet. Hvordan har du merket det?
– Morsegenskapene har blitt bedre etter at en begynte å fokusere på egenskapen. Fruktbarheten er god, det er mer enn nok grisunger å holde liv i! Det komplekse avlsmålet gjør imidlertid at indeksene varierer mer enn før – noe jeg synes er litt frustrerende. Dette gjør det vanskelig å plukke ut de riktige dyra. I tillegg blir en litt forvirret av å bruke både seleksjonsverdi og avlsverdi når en skal selektere ut dyr. Merker også stor forskjell på det å få råner inn til rånetest i forhold til tidligere. Før fikk jeg inn kun avkom etter førstekullspurker, nå får jeg inn fra eldre purker også.
Når det gjelder valg av råner for planlegg av inseminasjoner er det blitt mer utfordrende enn det var tidligere. Det gjelder å få til de rette kombinasjonene, og det er ikke alltid like enkelt. Jeg har vært heldig og leverer flere testdyr nå enn tidligere, og puljene fungerer godt. Det som er utfordringen min er å få opp tilveksten. Jeg er ikke helt fornøyd med det resultatet jeg har, sier Håheim.
– Hva er din oppskrift ved utvelgelse av purker som skal få lov til å være med videre?
– Jeg legger vekt på å ta en helhetsvurdering av dyra. Jeg bruker avlsverdien aktivt, i tillegg til at jeg studerer om dyra er bra eller ikke. Jeg er også opptatt av at en skal ha en god spredning på slektskapet i buskapen. Målet mitt er å ha mange dyr å velge mellom. Det gjør utvelgelsen mest behagelig.
– Hvilke egenskaper synes du har bedret seg mest de siste årene?
– Jeg synes at det er mindre beinproblemer og bedre spenekvalitet enn før, og begge disse egenskapene er de som har hatt mest betydning for meg.
– Hva er motivasjonen for at du daglig går i grisehuset og for å drive en foredlingsbesetning?
– Min motivasjon er at jeg har en interesse av å jobbe med gris. Jeg liker å se resultater av innsatsen en setter inn. Det gjør det til en interessant jobb! Det er selvsagt også viktig at jobben gir et økonomisk resultat som er brukbart.
– Hvordan ser framtida ut for deg som besetning?
– Jeg synes framtida ser lys ut. Så langt i år synes jeg både økonomien og resultatene ser bra ut. Det er store svingninger i næringen, men jeg føler at jeg har en framtid for foredlingsbesetningen så lenge jeg greier å gjøre en skikkelig jobb. Jeg tror at det er liv laga for svineprodusentene i framtida! De som er interessert vil fortsatt være med. Jeg synes det er viktig for motivasjonen at næringen klarer å holde tritt med den økonomiske veksten som er ellers i samfunnet.
– Hva er oppskriften på å få en god foredlingsbesetning?
– Oppskriften hos meg er at jeg har en dyktig far som hjelper mye til! For meg er det veldig viktig å få hjelp av han. I tillegg er det også viktig å ta godt vare på kundene mine, og oppleve at de er fornøyd med dyra de kjøper. Utfordringen er å følge godt opp alt som skal skje i fjøset.
– Du gjorde et kjempehopp på foredlingsbesetningsoppgjøret sist. Hva er strategien for å toppe rangeringslisten ved neste oppgjør?
– Jeg har ikke noe mål om å komme på toppen. Jeg synes det er urealistisk å nå toppen for meg når jeg skal konkurrere med en jordbruksskole med de ressursene de har tilgjengelig. Jeg synes det gikk veldig bra i oppgjøret i fjor, og tror at jeg hadde litt flaks!
– Hvordan ville situasjonen ha vært for deg hvis du hadde drevet en vanlig bruksbesetning?
– Hvis jeg hadde hatt en vanlig kombinert besetning ville det vært enklere for meg å få avløser. Slik det er i dag er det litt vanskelig å få hjelp. I tillegg hadde jeg kanskje fått utnyttet huset bedre kapasitetsmessig enn hva jeg gjør i dag. Etter den tøffe høsten/vinteren vi har hatt med dårlig økonomi, er jeg glad for at jeg kom litt bedre ut av det som avlsbesetning. For meg er det en gulrot å kunne drive en avlsbesetning. Det gir ekstra motivasjon i hverdagen. I tillegg er jeg også stolt av å kunne ha en jobb i avlspyramiden som skaper en merverdi for hele svinenæringen. Det er noe å være stolt over! I tillegg prøver jeg å være bevisst på å ta fri fra gården, ikke bare jobbe. Litt fritid må en ha, sier Terje Håheim.
Tabell 1 Utvalgte elementer fra Norsvins foredlingsbesetningsrangering i 2006. Håheim ble rangert som Norsvins tredje beste foredlingsbesetning, kun slått av Hvam vgs. og Bodil og John Langmo.
Landsvin-oppgjør 2006
Avlsverdi aktive purker
Antall fødte kull
Inngris-nings-alder
Gris-nings-intervall
Ant av-vente per kull
Gj.sn. vekt på smågris ved 21 dager
Alder ved 100 kg
Terje Håheim
110,3
151
342
158
11,8
7,1
148
Landsmiddel – foredlingsbesetninger
106,5
100
336
163
10,0
7,0
144