Avl for speneantall: -En egen spene er avgjørende

Eli Johanne Gjerlaug-Enger og Maren van Son, forskere i Norsvin

Store kull
Definisjonen på et stort kull er «når det er flere levendefødte enn funksjonelle spener» (Kilde: EFSA). I Norge har andelen store kull blitt lavere år for år, samtidig som kullstørrelsen har økt, fordi antall spener har økt fortere enn antall fødte grisunger. Samtidig er det avlet for bedre spenekvalitet, livskraft på grisungene, godt eksteriør og hold på purka samt melkeevne. Det er summen av alle egenskapene det avles for som gjør at både grisungene og purka er sterkere og friskere i dag enn noen gang tidligere.

Figur 1: Det har i perioden 2014 til 2022 vært en avlsframgang for moregenskaper, fruktbarhet og spedgrisrobusthet hos Norsvin Landsvin som tilsvarer 1,7 flere avvente grisunger. Det aller meste av denne fremgangen kommer fra lavere dødelighet ved grising og i dietiden. Avlsfremgangen for flere fødte grisunger har vært på 0,1 grisunge per år. Fremover vil all fremgang for antall avvente hentes fra lavere spedgristap, og ikke fra flere fødte grisunger.

Historisk tilbakeblikk
Før år 2000 var eneste form for avl for spener et krav om at purker skulle ha minst 14 spener for å bli brukt i avl og solgt som livdyr. Dette kalles for fenotypeseleksjon, men det er ikke særlig virkningsfullt og det ga heller ikke noen forbedring av egenskapen. Fra 2001 begynte vi å avle for antall spener på purker. Ved å bruke data fra purker som hadde hatt et kull i en avlsbesetning inn i avlsarbeidet fikk vi en avlsverdi for speneantall. Dette ga en svak fremgang, men det var først i 2006, i forbindelse med at vi hadde begynt å veie og telle spener på alle smågrisene i avlsbesetningene, at datamengden ble av en slik karakter at avlsfremgangen for antall spener startet for alvor. Genomisk seleksjon, som ble implementert for 10 år siden, har vært viktig for den gode utviklingen på antall spener. Den gamle hybridpurka hadde i 2013 15,2 spener, og dagens TN70 purke har 16,8 spener. I tillegg er det mulighet for å legge ekstra vekt på denne egenskapen når vi velger ut livdyr. Det er derfor svært få besetninger som har et behov for ammepurker, og målet med avlsarbeidet har nettopp vært å avle frem ei purke som kan ta seg av egne grisunger (inkludert litt kullutjevning i puljedrift).

Biologisk optimum
Selv om utfordringene med store kull er reduserte, så har egenskapen et biologisk optimum. For antall totalfødte grisunger er dette optimumet nådd nå, og i årene som kommer vil all fremgang for antall avvente komme fra redusert spedgrisdødelighet. Ser vi tilbake i tid, har halvparten av fremgangen for avvente kommet fra flere fødte og halvparten fra færre døde.

Figur 2: Utvikling i antall spener hos Norsvin Landsvin. Antall spener økt betraktelig de siste årene, og er nå på rundt 18 spener.

Figur 3: Fenotypisk utvikling av andel kull hvor antall spener er mindre enn antall levendefødte i kullet («store kull»). Figuren viser at det i 2023 bare var 3,4 prosent av kullene hos Norsvin Landsvin som kom innenfor kategorien «store kull». Antallet kull som ligger bak tallene har økt gjennom tidsperioden, og var i 2023 på 3.400 kull.

Biologien bak antallet spener

Visste du at antall spener hos gris er korrelert med antall ryggvirvler, og at antall ryggvirvler varierer mellom individer? Eller at landsvin i gjennomsnitt har én ryggvirvel mer enn duroc?

Gjennom nyere genomforskning har vi sett nærmere på biologien bak antallet spener.

Kromosom 7
Ved å kombinere data på antall spener med genotypedata fant vi en meget signifikant assosiasjon på kromosom 7. Det interessante er at vi fant den samme assosiasjonen i alle raser som vi undersøkte, noe som ikke er så vanlig for andre egenskaper. Det vil si at et gen på dette kromosomet styrer antall spener for alle griser. 

CT-bilder ble brukt for å telle antall ryggvirvler hos gris.

CT-data bekreftet sammenheng
Etter at maskinlæring har blitt tatt i bruk på CT-data har vi nå en stor mengde tilgjengelig informasjon om grisen, og vi fikk tilgang til data på antall ryggvirvler (vertebraer) hos grisene. Ved å analysere data på antall ryggvirvler med genotypedata fant vi en endra sterkere assosiasjon til samme posisjon på kromosom 7. Det tyder på at dyr som har én ekstra ryggvirvel har muligheter for et ekstra sett med spener.

Det er dog flere andre kromosomområder som er assosiert med antall spener, dyr med likt antall ryggvirvler har variasjon i speneantall, så det er mulig å selektere for økt antall spener uten å selektere for flere ryggvirvler.

Mutasjoner
Ved å bruke tilgjengelige sekvensdata kunne vi bekrefte at to mutasjoner i et kjent gen på kromsomsom 7 gir den ekstra ryggvirvelen i noen griser som muliggjør et ekstra sett med spener. Hvilke gener som ligger bak assosiasjonene for antall spener på de andre kromosomene er foreløpig ukjent, men vi forventer at dette er gener som er viktige i utviklingen av antall brystkjertler, siden denne utviklingen skjer etter at antall ryggvirvler er definert i embryoutviklingen.

Selv om vi vet mye om gener som er viktige for antall spener brukes ikke dette direkte i avlsmålet, da egenskapen er høyt arvelig og tradisjonell avl fungerer bra. Denne studien har imidlertid økt vår forståelse for biologien bak antall spener, noe som er viktig for å sikre et balansert avlsmål.