Publisert: 29.09.2014 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Avl bedrer grisevelferden

Grisen kan få bedre ben, klauver og kropp gjennom målrettet avl. Slik kan den også styrke purkas holdbarhet, slik at hun kan få flere kull uten at det går ut over velferden.


Avl bedrer grisevelferden

Grisen kan få bedre ben, klauver og kropp gjennom målrettet avl. Slik kan den også styrke purkas holdbarhet, slik at hun kan få flere kull uten at det går ut over velferden.

Dette er noen av hovedfunnene i en fersk doktorgradsavhandling som Torunn Aasmundstad, Norsvin, har gjort ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Doktorgraden ble forsvart her den 26. september. I arbeidet påviser Aasmundstad at hun har funnet stor genetisk sammenheng mellom leddlidelsen osteokondrose på forskjellige steder på grisen. Ved å bruke datatomografering (CT) av cirka 1500 råner påviser hun i studien at det er mulig å drive avl for å redusere dyras leddlidelser.

PhH-graden har følgende tittel; «Optimal seleksjon for holdbarhet og funksjonalitet hos gris». Begrepene holdbarhet og funksjonalitet brukes i svineavlen om egenskaper som fører til økt overlevelse og holdbarhet i produksjonen.

Hovedsøkelyset i studien har vært rettet mot leddlidelsen osteokondrose, men også mot eksteriør som utforming av ben, klauver og kropp, samt evnen til å få mange kull. Et hovedfunn er at det er mulig å registrere osteokondrose på levende griser ved å bruke CT, og at grad av osteokondrose kan tas hensyn til når en skal velge ut avlsdyr. Ved å velge ut avlsdyr (seleksjon) med lavere grad av osteokondrose, vil en kunne forvente bedring på stedene der osteokondrose kan forekomme på dyret.

Aasmundstad fant svak genetisk sammenheng mellom osteokondrose, eksteriør og holdbarhet, men kunne påvise at populasjonsgjennomsnittet for et utvalg av eksteriøregenskapene hadde endret seg i gunstig retning som følge av målrettet seleksjon. Stipendiaten konkluderte også med at sikkerheten til avlsverdien, og dermed avlsframgangen, kunne økes ved å erstatte det beregnete slektskapet mellom grisene med slektskap basert på genomisk informasjon.

Hovedfunnene i arbeidet har blitt løpende implementert i Norsvins avlsarbeid. Dette gir bedre dyrevelferd, fordi andelen av dyr som ikke har et funksjonelt eksteriør og osteokondrose blir lavere. I sammenheng med forsvaret av doktorgraden ble det dagen før holdt et seminar på NMBU med tittelen «Robust gris for framtida».