Publisert: 16.01.2014 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Avhengig av skjermingsstøtte

Uten skjermingsstøtte ville vi verken hatt svineproduksjon eller foredlingsindustri basert på svinekjøtt i Norge. Den norske tollbeskyttelsen er helt nødvendig, da det det er langt billigere å produsere svinekjøttet innenfor storindustrialiserte fabrikker med utenlandsk kostnadsnivå.


Avhengig av skjermingsstøtte

Uten skjermingsstøtte ville vi verken hatt svineproduksjon eller foredlingsindustri basert på svinekjøtt i Norge. Den norske tollbeskyttelsen er helt nødvendig, da det det er langt billigere å produsere svinekjøttet innenfor storindustrialiserte fabrikker med utenlandsk kostnadsnivå.

Gjennom InterPig samles det inn nøkkeltall fra alle de viktigste svineproduserende landene i verden. Vi har her valgt å se på InterPig sine resultater opp mot Ingris og Norsvins lønnsomhetsovervåkning. Alle tallene er fra 2012.

 

26 kroner per kilo i Norge

I kalkylene våre koster det 26 kroner å produsere 1 kg med svinekjøtt i Norge. Da har den norske bonden «fått» 210 kr per time i «lønn» der det brukes 30 arbeidstimer per årspurke i kombinert produksjon. Lønnskostnadene blir da kr 3,30 per kg kjøtt. De andre faste kostnadene er bl.a. regnet ut fra kr 147500 per årpurke i byggekostnader med 20 års avskrivningstid og seks prosent rentekrav. Dette, sammen med en del andre faste kostnader, beløper seg til kr 6,87 per kg kjøtt. De norske fôrkostnadene utgjør kr 13,34 per kg svinekjøtt for den norske bonden. I virkeligheten er fôrkostnadene ytterligere en krone dyrere, da det det i 2012 ble gitt 0,338 øre per kg fôrkorn i prisnedskrivningstilskudd – betalt av staten. Det er verdt å merke seg at selv med gratis kraftfôr til den norske bonden ville kostnadene i Norge vært større enn i landene vi her sammenligner oss med. Det generelle norske kostnadsnivået og de særnorske regelverkene (avvenningsalder, kastrering, strø, medisinering, løsdrift, konsesjonsregelverk og krav om større gjødsellager) gir store kostnader. Også den øvrige del av verdikjeden, fra slakteri til butikk, har særnorsk struktur og kostnadsnivå. Resten av verdikjeden er derfor i skjebnefellesskap med det norske landbruket.

 

Sverige taper

I 2012 var det billigst å produsere svinekjøtt i Brasil. I EU-landene var kostnadene, med unntak av Sverige, cirka fire kroner høyere enn i Brasil. Kostnaden i Sverige var cirka tre kroner høyere enn i Danmark, noe som forklarer den sterke reduksjonen i svinekjøttproduksjon i Sverige, der selvforsyningsgraden av svinekjøtt nå nærmer seg 60 prosent. Svenskene har tilnærmet samme dyrevelferdsregler som vi i Norge, og taper stort på at dette ikke kompenseres på noe vis. Forbrukerne vil ikke lenger betale en stor merpris for nasjonalt kjøtt i butikk.

Det bør nevnes at også svineproduksjonen i EU er beskyttet. Import av svinekjøtt til EU har en toll tilsvarende cirka kr 4,50 per kg (halv gris). Fra tabellen ser man at dette er nødvendig for å hindre import av svinekjøtt fra Brasil og USA.