Avdempet optimisme

Mye blir som før, men det blir færre og større produsenter. Dyrevelferd, helse og bærekraft blir viktigere enn før. Tollvernet vil fortsatt stå sterkt, og konsesjonsreglene vil i hovedsak bestå. Purkene får flere avvente grisunger, og vi bruker stadig mer norskprodusert protein i fôret.

Dette er hovedpunkter som norske griseprodusenter sjøl tror vil skje i løpet av de neste ti åra. Norsvin har utfordret fylkeslag og svineprodusenter over hele landet til å si hvordan de tror norsk svinenæring ser ut i 2032. Kort oppsummert er inntrykket at svarene røper avdempet optimisme, og ganske sterk tro på at de viktigste rammebetingelsene fortsatt vil være på plass også om ti år. La oss håpe at det blir slik.

Uansett hva som skjer; de neste ti åra får vi økte krav til dyrevelferd. Det ser vi i andre europeiske land, og vi ser det hjemme. Kanskje bør norske svineprodusenter innta en mer aktiv rolle i denne debatten enn det vi har sett så langt? Definisjonsmakt er viktig. Skal vi overlate definisjoner, beskrivelser av hva som er god og dårlig dyrevelferd til militante dyrevernaktivister, moderate dyrevernere eller dagligvarekjeder? Skal andre få definere norsk dyrevelferd og merking? Eller bør kanskje norske svineprodusenter sjøl gå i front og ta føringa i dette arbeidet?

Jeg har stor tro på det siste. Kravene vil komme. Kanskje bør en ta skjea i egne hender og sjøl diskutere hvilke mulighetsrom som finnes for å redusere mulighetene for fiksering av purker, krav til dyretetthet, kastrering og andre velferdsparametre. I europeisk sammenheng ligger vi allerede i front på mange av disse områdene. Men kan vi gjøre mer? Og hvem skal sitte igjen med æren for at endringer skjer? Grønne politikere og dyrevernaktivister, eller norske svineprodusenter?