Årsmelding 2005 kortversjon

STYRETS BERETNING

Etter årsmøtet fikk styret, for andre år på rad, følgende sammensetning: Live Høystad – leder, Anders Østby – nestleder, Johan Arnt Dahlen, Willy Finnbakk, John Olav Husabø – GILDE Norsk Kjøtt, Målfrid Narum – ansatt Norsvin og Håvard Tajet – ansatt Norsvin.

Styrets arbeid

Styret har i løpet av året avholdt 12 styremøter, hvorav 3 telefonmøter. Det er behandlet totalt 81 saker. En rekke viktige og strategiske saker er behandlet. Blant annet ble den nye strategiplanen for Norsvin endelig vedtatt. Framtidig yorkshireavl, markedssituasjonen og den internasjonale satsinga har vært sentrale saker på styremøtene.

Av andre viktige saker nevnes: · Finansiering av avlsarbeidet · Strategi rundt endring i testmodell for råner · Strategien for Norsvins markedsarbeid · Avtale med Scan Pig om distribusjon av hampshiresæd · Helseproblematikk rundt livdyrsalg · Etableringa av selskapet Norsvin Fagutvikling AS · Arbeidsgiverforpliktelsen i fylkeslaga · Revidert handlingsplan dyrevelferd · Rutinene ved mistanke om dysenteri · Framtidig Gris i’-arrangement · Utviklingen av In-Gris webløsning · Innspill til Jordbruksforhandlingene · WTO

AVL Noen viktige milepæler i 2005:

· Nye avlsverdiberegninger for landsvin og duroc. I dette arbeidet er det tatt i bruk nye forbedrede statistiske modeller, samt utført omfattende beregninger av genetiske parametere som arvbarhet på egenskaper og korrelasjoner mellom egenskaper i avlsarbeidet.

· Prosjekt «Forbedret svinekjøtt og fettkvalitet gjennom fôr og genetikk ». I samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling, Fagsenteret for kjøtt og Universitetet for miljø- og biovitenskap har Norsvin i 2005 startet et nytt prosjekt på kjøtt og fettkvalitet. For Norsvin vil jobben være å undersøke om vi ved hjelp av tradisjonell husdyravl og molekylærgenetikk kan selektere for en gris med enda bedre produktkvalitet. I prosjektet er det tatt i bruk ny analyseteknologi for at vi skal kunne ta i bruk nye kvalitetsegenskaper i avlsarbeidet.

· Optimalisering av avlsarbeidet. En rekke alternative testmodeller er utredet og det er avdekket et stort potensiale ved å øke rånetestinga og erstatte nedskjæringa i halvsøskentest med bruk av datatomograf på levende dyr.

· Implementering av Gencont. Gencont er et statistikkverktøy som skal bidra til at de rette avlskandidatene selekteres, slik at avlsframgangen maksimeres uten at innavlsgraden øker. I 2005 har Gencont blitt implementert slik av vi nå med større sikkerhet får selektert de riktige rånene inn til testing og videre til semin.

· Genetiske studier av rånesmak. I rånesmakprosjektet er det undersøkt 28.000 gener, samt estimert hvor arvelige faktorer som gir rånesmak er. · I sædproduksjonen og –distribusjonen har vi tilpasset oss endringer og nye krav som følge av overgang til ny fortynningsvæske med fem dagers holdbarhet. Dette er blitt utført på en glimrende måte som våre kunder har satt stor pris på.

· I rånetesten har vi fått på plass vektplattformer i fôrstasjonene. Dette har vært en stor oppgave som har krevd mye arbeid, oppfølging og kvalitetssikring av dataene. I rånetesten er også den daglige drifta blitt utført på en meget god måte som gjør at vi kan se tilbake på ett år der vi har nådd kvalitetsmålene, samt målsettingen om antall testa råner.

· Det nasjonale markedet er stabilt med en liten økning på 0,1 prosent solgte doser.

· Internasjonalt blir Norsvins genetikk stadig mer etterspurt. Totalt er nå Norsvins genetikk representert i ca. 5 millioner slaktegris.

Foredlingsbesetningene

Ved årets foredlingsbesetningsoppgjør ble 57 besetninger poengbedømt (46 landsvin og 11 durocbesetninger). Det ble kjørt to foredlingsbesetningsoppgjør i 2005; ett for duroc og ett for landsvin. Begge vinnerne kom i år fra Akershus. Beste duroc foredlingsbesetning for oppgjørsåret 2004 ble Kari og Thore Eggum, Fenstad, mens beste landsvin foredlingsbesetning ble Hvam videregående skole, Årnes. Begge disse besetningene var også vinnere for oppgjørsåret 2003. De mottok prisen på Avlsbesetningsmøtet 2005.

Avlsframgang

Avlsframgangen presentert her er beregnet som et gjennomsnitt for de to siste årene. Tallene presenteres som økonomisk endring pr. slaktegris pr. år. Som følge av endringene i avlsverdiberegningene er ikke tallene for beregnet avlsframgang sammenlignbare med tallene for 2004. Når vi evaluerer avlsframgangen basert på nye modeller ser vi at Norsvin aldri har hatt så stor fart på avlsarbeidet som nå og avlsframgangen har gradvis økt gjennom hele 2005.

De viktigste årsakene til dette er:

· Kontinuerlig arbeid med å forbedre avlsverdiberegningene.

· Økt fokus på seleksjonsarbeidet slik at vi er sikre på at de aller beste dyra ender opp som foreldredyr til neste generasjon.

· Reduksjon av generasjonsintervallet. Gjennomsnittlig alder på foreldredyra til de grisungene som ble født i 2005 er nå mellom 1,1 og 1,2 år mot ca. 1,4 tidligere. Dette i seg sjøl har økt framgangen med nesten 20 prosent. Denne forbedringen kan i hovedsak krediteres dyktige foredlingsbesetninger.

Landsvin

Avlsmålet for landsvin er tilpasset dens rolle som en morrase. Det kommer nå til uttrykk ved at nesten 60 prosent av framgangen kommer på moregenskaper. Tilvekstframgangen er beregnet til å være nesten null. Årsaken til dette er at mye av vekta er på moregenskaper og at vi nå har tatt hensyn til den ugunstige genetiske sammenhengen med kullstørrelse. Kjøttprosenten har stor framgang hos landsvin. Dette kommer av at kjøttprosent er veldig arvelig og at det viser seg at kjøttprosent ikke har de samme ugunstige korrelasjonene med moregenskaper som tilvekst har.

Duroc

Vi begynner virkelig å se resultater av at durocpopulasjonen har økt. Tallene i kroner som presenteres her er lavere enn i 2004. Dette kommer av at vi har nedjustert den økonomiske vekta for intramuskulært fett og at refleksjon er tatt ut av avlsmålet. Dette er egenskaper vi har stor framgang på i 2005. Dersom vi benytter den vektinga vi hadde i fjor, ender vi opp med den største avlsframgangen vi har hatt på duroc noen gang. Vi ser at mye av framgangen er i ferd med å komme på kjøttkvalitet. Etter nedjusteringa er prognosen at denne skal flate ut og at vi skal skyte fart på tilvekst, fôrforbruk og kjøttprosent.

SEMINSædproduksjonen

Etter fullført feltforsøk ble det bestemt å gå over til bruk av x-cell fortynningsvæske fra 13. desember 2004. I 2005 er det produsert sæd mandag–fredag. I 2005 ble det solgt 405.742 sæddoser, en økning på 0,1 prosent i forhold til 2004.

Distribusjon

Overgangen til fem dagers holdbarhet på sæden har medført bedre utnyttelse av sæden. Dette har blant annet gitt et redusert svinn på 50.000 doser mot 90.000 doser i 2004.

I 2005 ble det lagt inn 2.570 sædbestillinger via Norsvins hjemmesider. Dette utgjør 4,9 prosent av alle bestillinger. Vi opplever også en gledelig utvikling i antall forhåndsbestillinger av sæd som følge av overgangen til fem dagers holdbarhet på sæden.

FAG

I 2005 hadde Norsvinskolen hele 423 deltagere, noe som viser at svineprodusentene fortsatt er sultne på ny kunnskap. Norsvinskolen lykkes fortsatt godt med å skape en god sosial ramme rundt kursene kombinert med høyt faglig nivå. Årets tre Cand.Pig kurs innen driftsledelse har fått spesielt gode evalueringer av deltagerne. Det har også vært arrangert regionale dagskurs i samarbeid med fylkeslagene dette året, noe som har vært med på å sikre stor oppslutning om Norsvinskolen.

Utvikling av et web-basert In-Gris program har vært en viktig oppgave i 2005. Programmeringen utføres av et datafirma, som møtte større utfordringer enn de hadde forventet. Testing av programmet høsten 2005 viste at mye arbeid fortsatt gjensto for å få på plass et funksjonelt og brukervennlig program. Dette gjør at lansering av In-Gris Web er forsinket, og målet er å ha en grunnversjon av programmet klart i 2006.

Innen FoU har en i løpet av 2005 fått på plass planer og finansiering av et prosjekt der en skal se på fôring av purker i oppdrettsog dieperioden. Bedre kjennskap til riktig fôring av purkene vil være vesentlig for å sikre fortsatt framgang når det gjelder holdbarhet og reproduksjon.

ORGANISASJON/INFORMASJON Medlemmene

Antall medlemmer ved utgangen av året var 2.207. I 2005 fikk Norsvin 79 nye medlemmer, mens 189 sluttet med gris og/eller meldte seg ut. Dette ga samlet en nedgang på 110 medlemmer fra året før.

Ved årets utgang hadde medlemmene denne sammensetningen:

Smågrisproduksjon

1 – 15 årspurker 389 stk. 16 – 50 årspurker 991 stk. 51 – 150 årspurker 230 stk. > 150 årspurker 16 stk. Smågrisprodusenter Satellitt 73 stk. Slaktegrisprodusenter 0–300 slaktegris pr. år 92 stk. 301–1000 slaktegris pr. år 220 stk. 1000–2000 slaktegris pr. år 93 stk. > 2000 slaktegris pr. år 23 stk. Støttemedlemmer 80 stk.

Diskusjonsnotat

Uttalelsen fra årsmøtet om alternative markedsreguleringstiltak førte til at styret ba administrasjonen lage et diskusjonsnotat, som skulle sendes lagsapparatet med ønske om tilbakemelding på en del sentrale spørsmål. Notatet, som omhandlet kunnskapsoppbygging rundt selve markedsordningen, prognosearbeid, omsetningsavgift og en gjennomgang av alle tenkelige reguleringsmuligheter, ble utarbeidet i samarbeid med GILDE Norsk Kjøtt.

PERSONALET

Norsvin har et ungt mannskap med gjennomsnittsalder på 39 år. Trivsel og arbeidsmiljø er meget godt og turnover er svært lav. Korttidssykefraværet er innenfor et akseptabelt nivå, fraværsprosenten skyldes for en stor del langtidssykemeldinger. Norsvin er en IA bedrift (inkluderende arbeidsliv) og sykefraværet er en av flere faktorer som overvåkes.

SVIN Svin – et varemerke

2005 ble et jevnt godt år for fagbladet Svin. Bladet gikk inn i sin 40. årgang i 2005, og det fjerde året under navnet Svin. Det har tatt tid, men etter fire år har den nye logoen og det nye navnet festnet seg i lesernes bevissthet. Målet med endringen har vært å forsterke og befeste bladet som en egen og gjenkjennelig merkevare. Det synes nå å være nådd. Videre utvikling må ha som mål å fornye og forsterke varemerket Svin. Markedsføringen søkes forsterket i 2006, hvor bladet kan markere sitt 40 års-jubileum.

Det godkjente opplaget til Svin ble fastsatt til 3.226 i 2005. Opplaget viser en nedgang på 164 i forhold til året før, og nedgangen skyldes først og fremst nedgang i antall besetninger med gris.

Antall betalende abonnenter var 2.896, en nedgang på 149 i forhold til året før. Antall utenlandske abonnenter var 71.

ØKONOMI

Årsregnskapet for 2005 viser et positivt driftsresultat på kr 1.039.246 i Norsvin. Årsoverskudd etter finansposter er på kr 1.388.819. En av flere årsaker til det positive resultatet er fortsatt høyt seminsalg både nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonens finansielle stilling anses som god. Egenkapitalen utgjør i 2005 48,8 % mot 49,1 % i 2004 av totalkapitalen. Fremmedkapitalen er i det vesentlige av kortsiktig karakter. Selskapet er i liten grad utsatt for kredittrisiko, renterisiko eller valutarisiko i den ordinære forretningsvirksomheten. Selskapet har gode rutiner for innkreving av utestående fordringer og minimale tap på krav. I årsregnskapet er fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet.

Årsoverskuddet på kr 1.388.819 tillegges selskapets egenkapital. Konsernregnskapet, som består av Norsvin, Norsvin International AS, Norsvin USA AS, Norsvin Lietuva UAB og Norsvin USA LLC, viser et årsunderskudd på kr 341.187. Av dette belastes kr 260.139 fond i konsernet, mens kr 81.048 belastes minoritetsinteressene.