Årsmelding 2004 – kortversjon –

Årsmelding 2004 – kortversjon –

Styrets beretning

Styret har i beretningsåret hatt følgende sammensetning: Live Høystad (leder), Anders Østby (nestleder), Johan Arnt Dahlen, Willy Finnbakk, John Olav Husabø (Gilde Norsk Kjøtt), Målfrid Narum (ansatt Norsvin) og Håvard Tajet (ansatt Norsvin). På årsmøtet kom Willy Finnbakk inn som ny i styret. Målfrid Narum var ny som valgt fra de ansatte.

En rekke svært viktige og strategiske saker er behandlet. Nivået på den internasjonale satsinga og markedssituasjonen har preget styrets arbeid det siste halvåret.

Ny strategiplan 2005–2010

Strategiprosessen startet på årsmøtet, der inviterte foredragsholdere innledet rundt hva de forventet av Norsvin som organisasjon fram mot 2010. En rekke essensielle spørsmål rundt framtida ble sendt til Norsvins lagsapparat på høring, og svært mange fylkes- og lokallag gjorde en glimrende jobb. Leder- og sekretærmøtet omhandlet også strategiplanen. På høsten ble så et endelig utkast til strategiplan behandlet i styret og sendt fylkeslaga på en ny høring. Planen vedtas i styret i februar 2005.

Internasjonal satsing

Norsvin International AS (NI) har hatt et nytt godt år. Inntektene fra eksporten utgjør nå nesten en fjerdedel av avlskostnadene. Det er markedssatsning i Skandinavia, Øst- Europa og USA som blir prioritert. Sverige og Finland er fremdeles de viktigste markedene. Men både Øst-Europa og USA kommer til å bli stadig viktigere markeder.

Norsvin har som mål at 70 % av avlskostnadene skal dekkes fra eksport i år 2010. Dagens eierskap i NI er 66 % til Norsvin og 34 % til Gilde Norsk Kjøtt. Parallelt med dette har det vært et ønske om å rydde opp i eierstrukturen til NI og NIs datterselskaper. Felleskjøpet Øst Vest (FKØV) er i dag deleiere i selskapene med engasjement i Litauen og USA. Det er ønskelig og mer hensiktsmessig at alle eiere sitter i morselskapet Norsvin International AS. Norsvins styre har vært opptatt av å sikre royalty-inntektene til avlsarbeidet og beholde kontroll i Norsvin International AS.

Yorkshireavl og farrase

Som følge av den langsiktige strategien med spesialisert satsning på Landsvin og Yorkshire som morrase, og Duroc som farrase har året vært preget av diskusjon rundt de avlspolitiske hovedspørsmålene. Er vår finsk importerte Yorkshire god nok? Og det andre hovedtemaet har vært diskusjonen om ikke alle norske svineprodusenter burde få tilgang til en farrase. Norsvins styre ga uttrykk for at den optimale faglige og økonomiske løsning er en felles farrase i Norge, men hvis det ikke er mulig å få til er det viktig at en eventuell farrase til de private slakteriene blir importert på en helsemessig sikker måte. Avlsavdelingen har laget en utredning om Yorkshire som har vært behandlet i avlsrådet og styret. Konklusjonen var at det beste faglige alternativet er norsk Yorkshire, men at det er vanskelig å finansiere dette i dag. Inntil videre er det derfor viktig at vi sikrer best mulig kvalitet på den innkjøpte Yorkshiren.

Årlig merkostnad ved egen Yorkshireavl ville ligge mellom 5–7 millioner kroner, mens selve etableringskostnadene ville beløpe seg til 10–12 millioner kroner. Styret ønsker på sikt å ta Yorkshireavlen hjem når inntektene er store nok til å finansiere dette. Inntil da må Norsvin sikre seg en Yorkshireleverandør som gir best mulig avlsprodukt og sikker helse.

Avl Noen viktige milepæler som er nådd i 2004

· Rekordstor avlsmessig framgang. Den totale avlsmessige framgangen per slaktegris er nå større enn noen gang. Avlsframgangen per slaktegris per år for Landsvin er på vel kr 31, og for Duroc vel kr 18, som er den største framgangen som noen gang er målt for denne rasen. For Duroc har vi lykkes med å snu en negativ trend de siste årene til en positiv utvikling for kjøttkvalitet.

· Det er testet flere råner og søskentestgris enn noen gang tidligere, 2.411 råner og 2.968 søskentestgris.

· Nok et år med rekordstor sædproduksjon med mer enn en halv million sæddoser. Det er produsert totalt 532.000 sæddoser i 2004 og antall inseminasjoner var 401.833, som er 6,8 % flere doser enn i 2003. Av de utsendte dosene er det eksportert 37.362, som er det største antall doser som er eksportert fra Norsvin.

· Feltforsøket med ny fortynningsvæske X-cell, som øker holdbarheten på sæden ble avsluttet i slutten av mars. Resultatene viste ingen forskjell på grisingsprosent eller kullstørrelse mellom BTS brukt på dag 2 og 3, og X-cell brukt på dag 4 og 5. Det ble derfor besluttet å ta i bruk X-cell som ny fortynningsvæske fra 13. desember.

· Nytt avlsmål for Landsvin er implementert med åtte nye reproduksjon- og moregenskaper. Selve presentasjonsformen av avlsmålet er også endret, noe som gjør det enklere å ta inn nye egenskaper i årene som kommer.

· Det er satt i gang to nye omfattende fireårige FoUprosjekter. Prosjekt «Produktkvalitet» og prosjekt «Boar Taint» (rånesmakprosjekt).

· Selskapet BioBank AS ble stiftet med Norsvin, Geno og AquaGen som eiere.

· Nytt helse- og hygienereglement for avlsbesetningene.

Ny oppbygging av avlsverdiene

Som følge av reproduksjon- og moregenskapsprosjektet ble avlsmålet for Landsvin utvida den 2. juni i 2004. De nye egenskapene er: Vekt ved tre uker på første, andre og tredje kull, alder ved første bedekning og dager fra avvenning til bedekning. Egenskapene antall levendefødte ble delt i tre; levende fødte ved første, andre og tredje kull. Denne endringen er blant de største og viktigste endringene av avlsmålet i Norsvins historie. Med et så stort antall egenskaper i avlsmålet ble egenskapene gruppert i produksjon, slaktekvalitet, kjøttkvalitet, kullstørrelse, reproduksjon, morsevne og styrke/helse. Den grupperingen ble også innført på Duroc, men her er ikke morlinjeegenskapene vektlagt.

Foredlingsbesetningene

Ved årets foredlingsbesetningsoppgjør ble 64 besetninger poengbedømt (53 Landsvin- og 11 Durocbesetninger). Det ble kjørt to foredlingsbesetningsoppgjør i 2003; et for Duroc og et for Landsvin. Begge vinnerne kom i år fra Akershus. Beste Duroc foredlingsbesetning for oppgjørsåret 2003 ble Kari og Thore Eggum, Fenstad, mens beste Landsvin foredlingsbesetning ble Hvam videregående skole, Årnes.

Avlsstatuetten for beste Landsvinråne og Durocråne

Norsvins avlsstatuett for beste Landsvinråne i 2004 gikk til 152667 Asket med avlsverdi 144. Oppdrettere er Torill og Jon Kåre Nesdal, Hopland i Sogn og Fjordane. Den ble født 28.09.01 og sto i rånetest på Bjørke. Asket hadde en daglig tilvekst på 1.197 gram per dag og et fôrforbruk på 1,74 kg fôr/kg tilvekst i perioden 25–100 kg levendevekt.

Norsvins avlsstatuett for beste Durocråne i 2004 gikk til 156926 Grynt med avlsverdi 143. Oppdrettere er Kari og Thore Eggum, Fenstad i Akershus. Den ble født 13.07.02 og sto i rånetest på Bjørke. Grynt hadde en daglig tilvekst på 1.042 gram per dag og et fôrforbruk på 1,90 kg fôr/kg tilvekst i perioden 25–100 kg levendevekt.

Avlsframgang Landsvin

På grunn av de nye egenskapene i avlsmålet er ikke sluttresultatet helt sammenlignbart med 2003. For produksjon har vi økt framgangen fra ca. 10 til litt over 11 kr. Slaktekvaliteten har også økt med ei krone. Kjøttkvaliteten opprettholdes på lik linje med 2003. Dette er også intensjonen. For kullstørrelse er tallene noe lavere i år. Noe av dette skyldes at vi tar hensyn til negative korrelasjoner med blant annet moregenskaper. Dette gjør at den estimerte framgangen blir noe lavere. Hvorvidt den faktiske genetiske utviklingen også er lavere er vanskelig å vite da vi nå bruker nye modeller for avlsverdiberegning for kullstørrelse. Genetisk endring for reproduksjon- og moregenskaper er resultat av historisk indirekte seleksjon via korrelasjoner til andre egenskaper i avlsmålet. Innføring av disse egenskapene i avlsmålet vil først gi resultater i slutten av 2005 og utover i 2006. Framgangen for styrke/ helse er relativt beskjeden. En vesentlig årsak her er den lave frekvensen av osteochondrose.

Avlsframgang Duroc

Avlsframgangen for Duroc har steget fra kr 13,69 i 2003. Den økte populasjonsstørrelsen er en viktig årsak til dette i og med at Durocpopulasjonen er tilnærmet doblet de to siste åra. Vi har en betydelig framgang på kjøttkvalitet. Spesielt positivt er framgangen på intramuskulært fett (imf). Denne egenskapen er det svært vanskelig å kombinere med kjøttprosent. Etter flere år med svak reduksjon av imf har vi nå en betydelig framgang. Framgangen for produksjons- og slaktekvalitetsegenskaper er tilnærmet uendra.

Semin

I seminåret 2003/04 (1.10.03–30.09.04) ble det i alt utført 167.237 førstegangsinseminasjoner, en økning på 5 % i forhold til året før. Totalt antall inseminasjoner var 401.883 mot 376.330 året før. Økningen er på 6,8 %. I 2004 satte vi i tillegg ny rekord med 532.000 produserte doser.

Ny fortynningsvæske

Etter fullført feltforsøk ble det bestemt å gå over til bruk av X-cell fortynningsvæske fra 13. desember. Dette innebærer to dager lengre holdbarhet og vi produserer sæd på mandag til fredag. Muligheten for færre og større pakker for kunden gir innsparte gebyrer og tidsforbruk til bestilling og henting av pakker. Det vil alltid bli sendt ut sæd som holder minst to dager etter at en får den, men en stor del av sæddosene vil holde betraktelig lenger enn minimum. Også svinnet bør bli betydelig lavere etter denne omleggingen.

Distribusjon

Fra 1.1.2004 innførte vi budbiltransport av sæd fra Norsvinsenteret. Budbilruter dekker størstedelen av Østlandsområdet sør for Hamar. Oslodepotet ble lagt ned 31.12.2003. Andelen av postsendinger fra Norsvinsenteret gikk ned fra 44 til 37 % som følge av denne omleggingen. Fra 1. november ble det åpnet for sædbestilling via internett. 3,2 % av sædbestillingene i årets to siste måneder ble lagt inn av kundene via internett.

FagNorsvinskolen

Også i 2004 har Norsvinskolen vært svært vellykket, og aktiviteten har aldri vært større. Norsvinskolen har totalt hatt 255 deltagere i 2004 innen ordinære kurs og mer spesielle kurs.

Grunnkursene, som Norsvin har drevet med siden 1999 er fortsatt like populære, og det har vært ventelister ved en del av kursene. Det har blitt arrangert ti kurs med i alt 202 deltagere. Smågriskursene har vært arrangert i Rogaland og på Norsvinsenteret. Slaktegriskursene er avholdt på Jæren, Kleiva, Mære og Norsvin. De fire kursene i driftsledelse er avholdt på Norsvinsenteret. Det er uteksaminert 48 nye Cand Pig’ere. Det er arrangert to Cand Pig–kurs med temaet «Spedgristap». Kursene hadde 53 deltagere.

Kompetansebevis

Norsvin kunne høsten 2004 som den første organisasjonen i landbruket tilby et eget studieopplegg som fører fram til et Kompetansebevis innen husdyrproduksjon. Kurset er en følge av svinenæringas egen «Handlingsplan for dyrevelferd hos gris» som ble vedtatt av Norsvins styre i 2001. Målet med dette er å sikre en god dyrevelferd i norsk svineproduksjon. Kursopplegget er utviklet av Norsvin i samarbeid med blant andre slakteriene, Helsetjenesten for Svin, Norges Landbrukshøgskole og Mattilsynet. Kurset er av Mattilsynet vurdert å tilfredsstille kravet til kompetanse i forskrift om hold av svin § 5.

Organisasjon/informasjon

Medlemmene

Antall medlemmer ved utgangen av året var 2.321 stk. I 2004 fikk Norsvin 117 nye medlemmer, mens 251 sluttet med gris og/eller meldte seg ut. Dette ga en samlet nedgang på 109 medlemmer fra året før.

EU-utredning

Etter ønske fra Norsvins aktive medlemmer og styret har administrasjonen laget en egen EU-utredning. Formålet med rapporten var å øke kunnskapsnivået om norsk svineproduksjon og hvordan svinenæringa vil utvikle seg dersom Norge blir medlemmer i EU. Rapporten inneholder også syn på hvordan svinenæringa kan bli mer robust og skal kunne møte en framtid som uansett vil kreve endringer. Utredningen er blitt sendt til en rekke politikere og beslutningspåvirkere.

Pig Business

«Gris i 2004» eller «Pig Business», gikk av stabelen i Stavanger 12.–13. november. Norsvin Rogaland i samarbeid med Gilde Vest og Felleskjøpet Rogaland Agder arrangerte en flott kongress. Kongressen trakk nærmere 700 deltagere. Aktuelle foredragstemaer var økonomi, trivsel, helse og fôr. Kongressen var en suksess både arrangementsmessig, faglig og sosialt.

Personalet

Årets verneombud arbeider i Norsvin

Inger Synnøve Grevle ble høsten 2004 kåret til årets verneombud i Norge. Vel fortjent gikk hun helt til topps i denne kåringen. Fra juryen sakser vi følgende begrunnelse for kåringen: «Inger Synnøve Grevle er levende opptatt av jobben sin og ønsker å se tydelige resultater. Hun kombinerer kontroll og motivatorrollen på en balansert og god måte for alle parter. En svært viktig side ved hennes arbeid er at hun prøver å integrere verneombudsrutinene i bedriftens kvalitetsarbeid».

Svin

Bladet Svin gikk inn i sin 39. årgang i 2004, og tredje året under navnet Svin. Det nye navnet og den nye logoen synes å ha fått et godt grep om lesernes bevissthet etter tre års levetid. Resultatmessig ble også 2004 et godt år for Svin, med et positivt resultat på knappe 0,4 millioner kroner.

Samlete driftsinntekter ble 1,86 millioner. Abonnementsinntektene er den største inntektsposten med vel 1,1 millioner, hvilket er nesten på samme nivå som i fjor. Annonseinntektene er den klart nest største inntektsposten på vel 0,6 millioner kroner, og det er under budsjett.

Økonomi

Driftsmessig og økonomisk har Norsvin sin absolutte plass i framtiden.

Andelen eierinseminasjon øker fortsatt, og er for siste regnskapsår på 79,9 %, tilsvarende andel for forrige år var 77,3 %.

Arbeidsmiljøet i bedriften anses å være svært godt, den årlige personalgallupen viser at trivselsnivået er svært høyt, og trenden er fortsatt svakt stigende blant annet grunnet utfordrende arbeidsoppgaver. Sjukefraværet er redusert til 3,26 %, men vi har fortsatt flere langtidssjukmeldte. Positivt er det at korttidsfraværet er lavt.

Det arbeider 25 kvinner og 38 menn i Norsvin. Ledergruppa består av én kvinne og fire menn. I Norsvins styre er to av seks kvinner (33 %). Gjennom et arbeid i regi av Norsk Landbrukssamvirke, hvor Norsvin deltar, er det satt i gang ulike tiltak for å øke andelen kvinner i styrene og ledende stillinger innen landbrukssamvirket.

Konsernregnskapet, som inkluderer NI, for 2004 viser et positivt driftsresultat på kr 2.815.726. Årsoverskudd etter finansposter og skatt er på kr 2.751.988. Av dette tillegges kr 2.348.628 fond i konsernet, mens kr 403.360 tillegges minoritetinteressene.

Norsvins selskapsregnskap viser et driftsoverskudd på kr 1.361.158 og et årsoverskudd etter finansposter på kr 1.811.706. Organisasjonens finansielle stilling anses å være god, og egenkapitalen er økt fra 46,9 % til 49,1 %. Fremmedkapitalen er i det vesentlige av kortsiktig karakter. I årsregnskapet er fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Årsoverskuddet på kr 1.811.706 tillegges selskapets egenkapital.