Publisert: 28.06.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Årsmelding 2003 – kortversjon –


Årsmelding 2003 – kortversjon –

 

Styrets beretning

Styret har i beretningsåret hatt følgende sammensetning: Olav Røysland, leder, Live Høystad nestleder, Anders Østby, Johan Arnt Dahlen, John Olav Husabø (Norsk Kjøtt), Solveig Kongsrud og Håvard Tajet. På årsmøtet ble Johan Arnt Dahlen valgt inn som ny i styret. I et telefonstyremøte 30. mai trakk Olav Røysland seg som styreleder i Norsvin. Live Høystad rykket da opp til styreleder og 1. varamann til styret Egil Norheim møtte fast resten av perioden. Styret har i løpet av året avholdt 18 styremøter, hvorav 6 telefonmøter. Det er behandlet totalt 95 saker. Det er avholdt 4 telefonmøter med fylkeslaga.

 

Nordisk avlssamarbeid

I året som gikk ble det brukt svært mye energi på å få inngått et avlssamarbeid mellom Finland, Sverige og Norge. Styret signaliserte klare krav om langsiktige forpliktelser, felles finansiering og konkrete planer om overganger til felles farraser. Styrelederne i de fem nordiske selskapene framforhandlet så et forslag til aksjonæravtale der Norsvin ville få 3 av 12 styremedlemmer i selskapet og inneha 20 % av eierandelene. Etter telefonmøte med fylkeslagslederne, sa så styret 27. mai nei til etablering av det felles nordiske avlsselskapet Nordic Avel. Som en konsekvens av at styret ikke gikk inn for den avtalen som styreleder hadde framforhandlet, valgte Olav Røysland å trekke seg som styreleder.

 

Konsesjonsregelverket

Norsvins lagsapparat og styret engasjerte seg sterkt i håp om å få til en mer rettferdig og bedre kontrollerbar lov. Styret sto fast på at de ikke ønsket noen heving av konsesjonsgrensene, men konstaterte at Regjeringen krevde økning av grensene. Departementet vedtok så de nye forskriftene i april, der de beholdt den gamle måten å regulere produksjonen på, samtidig med at grensen ble økt med 50 %.

 

Jordbruksoppgjøret 2003–2004

Norsvins innspill gikk på å styrke økonomien tilsvarende 150 øre pr kg kjøtt. En del av dette burde tas via reduksjon i kornpris tilsvarende 12 øre/kg fôr. Jordbruksavtalen innebar ingen økning i målprisen på svinekjøtt. Det er forventet at kraftfôrprisen vil gå ned med 3 øre/kg som følge av redusert kornpris.

 

Norsk gris gjør det bra ute

Internasjonalt har vi etablert oss i USA med egen besetning og seminstasjon. Både i Litauen, Sverige og Finland tar vi økte markedsandeler. Inntektene fra Norsvin International as dekker nå over 20 % av avlsutgiftene våre, og fører til at seminprisen er 10 kr lavere enn den hadde vært hvis vi ikke hadde hatt eksportinntektene.

 

Økt satsning på forskning

For å holde farta i avlsarbeidet oppe og sikre god økonomi for svineprodusentene, må vi prioritere forskningen framover. En stor forskningsutfordring blir å finne løsninger før 2009 på hvordan vi skal løse problemet med rånelukt på ukastrert gris. Styret i Norsvin har understreket at denne forskningen må få nye friske midler slik at hanngrisforskningen ikke skal føre til at annen nødvendig forskning blir skadelidende.

  Avl

Arbeidet som er lagt ned i 2003 er i stor grad preget av de valg og prioriteringer som er trukket opp i Norsvins Strategiplan 2001–2005. Resultatene fra året viser at vi har rekordstor avlsmessig framgang for landsvin. Avlsarbeidet er ISO-sertifisert for å sikre høy kvalitet på det arbeidet som uføres for derigjennom å oppnå maksimal avlsmessig framgang. Oppbygging av Biobank har stått sentralt i utviklingsarbeidet.

 

Viktige resultater fra året 2003

· Rekordstor avlsmessig framgang. Avlsframgangen pr slaktegris pr år for landsvin er på kr 32 som er den største framgangen som noen gang er målt for denne rasen i Norsvins historie.

· Rekordstor sædproduksjon med mer enn en halv million sæddoser. Det er produsert totalt 505.379 sæddoser, og av de utsendte dosene er det eksportert 26.900 doser som utgjør 5,6 %.

· Vedtak om nye reproduksjon og moregenskaper i avlsmålet.

· Avlsarbeidet har blitt ISO-sertifisert.

· Oppbyggingen av Biobank er godt i gang, og det er vedtatt å gjøre dette i samarbeid med Geno og AquaGen.

· Prosjektet «purkefruktbarhet» er avsluttet med doktorgradsavhandling ved Ann Helen Gaustad.

· Det er igangsatt inseminasjonsforsøk i felt med en ny fortynningsvæske for fersk sæd, «X-cell». Denne væsken antas å sikre bedre holdbarhet på sæddosene slik at de skal kunne brukes to døgn lenger enn doser fortynnet med dagens vanlig væske, BTS.

 

Avlsframgang

Framgangen er endret noe i forhold til tidligere med noe mindre framgang på kullstørrelse, men økt framgang på produksjonsegenskapene, spesielt kjøttprosent. For Duroc ser vi at vi har fått kontroll med kjøttkvalitetsegenskapene, IMF, pH og refleksjon hvor vi nå klarer å opprettholde nivået.

 

Avlsstatutett for beste landsvinråne 2003

Norsvins avlsstatuett for beste landsvinråne i 2003 gikk til 151962 Lobos med avlsverdi 140. Oppdretter er Heidi og Nils-Henry Haugen, Sandefjord i Vestfold. Lobos hadde i rånetesten en daglig tilvekst på 1.053 gram pr dag og et fôrforbruk på 2,10 kg fôr/kg tilvekst i perioden 25–100 kg levendevekt. Rånen hevdet seg bra for alle de egenskapene som ble registrert i rånetesten i år 2001. Lobos har selv hatt 32 sønner i rånetest.

 

Avlsstatuett for beste durocråne 2003

Norsvins avlsstatuett for beste durocråne i 2003 gikk til 155548 Granitt med avlsverdi 136. Dette er første gang at denne deles ut. Oppdretter er Liv og Sigmund Laugsand, Ytterøy i Nord-Trøndelag. Granitt hadde i rånetesten en daglig tilvekst på 970 gram per dag og et fôrforbruk på 1,94 kg fôr/kg tilvekst i perioden 25–100 kg levendevekt. Rånen hevdet seg bra for alle de egenskapene som ble registrert i rånetesten i år 2002. Granitt har selv hatt 28 sønner i rånetest.

 

Foredlingsbesetningene

Ved årets foredlingsbesetningsoppgjør ble 63 besetninger poengbedømt (57 landsvin og 6 durocbesetninger). Beste foredlingsbesetning ble i år 2003 Tonje og Jan Botilsrud, Kirkenær, Hedmark. Kristin Ianssen og Erling Mysen, Østfold mottok pris som 25-års-jubilant, Hvam videregående skole v/Kjell Iversen, Akershus, Ola K. Aanstad, Oppland, Arne Elias Valskrå, Nord-Trøndelag og Martin Hammer, Nord- Trøndelag mottok blomster som 40-års-jubilant. Ole Borgen, Nord-Trøndelag var også 40-års-jubilant.

 

SeminOmfanget av svinesemin

I seminåret 2002/03 (1. okt. 2002–30. sept. 2003) ble det i alt utført 159.318 førstegangsinseminasjoner, en økning på 3,96 % i forhold til året før. Totalt antall inseminasjoner var 376.330 mot 354.834 året før. Økningen er på 5,71 %.

 

Sædproduksjonen, mer enn en halv million sæddoser

I 2003 produserte vi 505.379 sæddoser, som er det største antall produsert i Norsvins historie. Det ble sendt ut 478.479 doser innenlands, en økning fra foregående år på 5,7 %. Av de utsendte dosene i 2003 er 26.900 doser eksportert.

 

FagNorsvinskolen

Også i 2003 har Norsvinskolen vært svært vellykket, og aktiviteten har aldri vært større. Norsvinskolen har totalt hatt 246 deltagere i 2003 innen ordinære kurs og mer spesielle kurs. Norsvinskolen gjennomførte et nytt kurs for nye svineprodusenter med 16 deltagere.

 

In-Gris drift

Arbeidsoppgavene i forbindelse med drift av systemet har endret seg gradvis over tid, med langt mer brukerstøtte mot bønder som skal sende over data fra sine PC-programmer. Landsgjennomsnittet for In-Gris 2002 viser en nedgang i ytelse, med 0,1 ned til 21,4 beregnede avvente pr årspurke. Den gjennomsnittlige besetningsstørrelsen forsetter å stige og er nå oppe på 46 årspurker. In-Gris dekker nå 49 % av smågrisprodusentene og ca. 70 % av produksjonen.

 

FoU-prosjekt: Spedgristap

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsvin, HT-svin og ITF, NLH, og ble startet opp 01.01.01. Norsvin har hatt lederansvaret og prosjektet er finansiert gjennom SND, HT-svin og Norsvin, og ble avsluttet 31.12.2003. Prosjektet har frambragt mye nyttig kunnskap og mye av det er presentert i årets studiehefte: Smågrisproduksjon – et omsorgsyrke.

 

Kompetansebevis

I «Handlingsplan for dyrevelferd» er det foreslått å innføre kompetansebevis i svineproduksjon. Arbeidet med å utvikle et kurstilbud for kompetansebevis har kommet godt i gang. Opplegget vil bli prøvekjørt vinteren 2004 og vil bli lagsapparatets studietilbud i 2004/2005.

 

Organisasjon/Informasjon

Norsvins formål er å sikre økonomien for svineprodusentene. Svinenæringa har i de siste årene vært i en rivende utvikling både når det gjelder struktur og effektivitet. I en situasjon med sterk utvikling vil det fortsatt være viktig at svineprodusentenes egen organisasjon både representerer medlemmenes interesser og sikrer at utviklingen tjener næringa. Med færre og mer krevende svineprodusenter og enda mer press på rammebetingelsene, må også organisasjonen utvikles mot enda mer krevende oppgaver.

 

Medlemmene

Antall medlemmer ved utgangen av året var 2.451. I 2003 fikk Norsvin 138 nye medlemmer, mens 247 sluttet med gris og/eller meldte seg ut. Dette ga samlet en nedgang på 109 medlemmer fra året før.

 

Arbeidsgruppe kraftfôrpris

Den nye kornordningen hadde som intensjon bl.a. å redusere/fjerne unødvendige og kostnadsdrivende faktorer mellom kornproduksjon og kraftfôrkonsum. Norsvin har erfart at kornordningen fortsatt er svært komplisert, samtidig med at få av kraftfôrkjøperne virkelig er oppdatert på ordningen. For å bygge opp kunnskap på dette området og for å være en fullverdig diskusjonspartner mot kraftfôrindustrien har Norsvin nedsatt en arbeidsgruppe.

 

Næringspolitisk arbeid

Norsvin har også i 2003 hatt tett kontakt både med den politiske ledelse i departementet og næringskomiteen. Med ledelsen i departementet har vi blant annet tatt opp konsesjonsregelverket, WTO, mattilsynet og rammebetingelsene for svineproduksjonen. Videre har vi fulgt opp hanngris og kastreringssaken. Vi har hatt seks møter med næringskomiteen, i tillegg til jevnlig telefonkontakt. Temaer vi blant annet har drøftet med næringskomiteen har vært konsesjonsregelverket, hanngrisforskning, dyrevelferdsmeldingen og mattilsynet.

 

WOK – rett & slett

Høsten 2002 deltok 16 svineprodusenter på WOKsenopplæringskurs i Oslo. Svineprodusentene fikk tittelen Cand. Wok og fikk som oppgave å besøke 9. klassinger i heimkunnskapstimen og fortelle om Norsvin og jobben som svineprodusent. Hensikten var også å la dem få smake og tilberede svinekjøtt i en annen form enn de pleier. Til sammen ble 70 skoler og nærmere 2.000 elever besøkt. Tilbakemeldingene fra kampanjen har vært strålende og medieoppslagene viser at woking er noe som virkelig slår an.

 

Svin

Fagbladet for norske svineprodusenter har bestått i 38 år. Men bare andre året under navnet Svin. Nytt navn og ny logo synes å ha fått et godt grep om lesernes bevissthet. Svin hadde 10 utgivelser med 436 sider i 2003. Redaksjonen har bestått av ansvarlig redaktør Tore Mælumsæter i hel stilling. Erling Mysen har vært fast tilknyttet som frilanser. For øvrig har flere titalls artikkelforfattere bidratt. Svin hadde i 2003 et opplag på 3.432 eksemplarer noe som er en nedgang på 236 i forhold til året før.

 

Administrasjon og personal

Norsvin har et ungt mannskap med gjennomsnittsalder like under 41 år. Arbeidsmiljøet er svært godt, noe som ble belyst under en spørreundersøkelse blant de ansatte høsten 2003. Her svarer hele 94 % at de trives godt eller veldig godt. Vi er ikke fornøyd med et sykefravær på 6 %, men sykefraværet er på vei ned etter at vi har hatt flere langtidssyke, som nå er tilbake i jobb.

Norsvin er en kompetansetung organisasjon og det settes årlig av betydelige summer for å skolere de ansatte. Norsvin har nå 4 ansatte med dr. scientgrad, i tillegg arbeider tre ansatte med sine dr. scientgrader innen genetikk avl, bioinformatikk og reproduksjon og moregenskaper hos svin. Det jobbes aktivt med fjernfinansiering av FoU prosjekter og midler hentes inn fra Norges Forskningsråd, Arena (tidligere SND), Kjøttbøndernas forskningsfond (Sverige) og skattefunnordningen. Om lag 50 % av de faktiske forskningskostnader fjernfinansieres.

 

Økonomi

Driftsmessig og økonomisk har Norsvin sin absolutte plass i framtiden. Andelen eierinseminasjon øker fortsatt, og er for siste regnskapsår på 77,3 %, tilsvarende andel for forrige år var 72,2 %. Konsernregnskapet for 2003 inkludert Norsvin International, viser et positivt driftsresultat på kr 4.682.786. Årsoverskudd etter finansposter og skatt er på kr 3.064.334. Av dette tillegges kr 3.212.829 fond i konsernet, mens kr 148.495 belastes minoritetsinteressene.

Norsvins selskapsregnskap viser et driftsoverskudd på kr 2.762.656 og et årsoverskudd etter finansposter på kr 3.463.144. Organisasjonens finansielle stilling anses å være god, og egenkapitalen er økt fra 44,5 % til 46,9 %. Fremmedkapitalen er i det vesentlige av kortsiktig karakter. I årsregnskapet er fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet.

Årsoverskuddet på kr 3.463.144 tillegges selskapets egenkapital.