Stikkord:
Antibiotikaresistens i fokus
Antibiotikarestistens kan bli en stor utfordring for folkehelsa i framtida. De siste årene har tema fått større fokus i media. Husdyr og kjæledyr kan være bærere av mikroorganismer med antibiotikaresistens.
Antibiotikaresistens i fokus
Antibiotikarestistens kan bli en stor utfordring for folkehelsa i framtida. De siste årene har tema fått større fokus i media. Husdyr og kjæledyr kan være bærere av mikroorganismer med antibiotikaresistens.
Antibiotikaresistens i husdyrbruket var tema under et nordisk seminar på Gardermoen nylig. Det er for øvrig første gang dette alene var tema på et seminar der forskere og husdyrnæringen var representert. Nå er antibiotikaresistente bakerier ikke et problem for husdyrene. De er friske bærere av slike bakterier. Det kan også hunder og katter være. Det igjen kan være et problem for folkehelsen. Det vil si antibiotikaresistens er allerede et stort problem i deler av verden. Og omfanget av dette øker. Estimater viser at slike bakterier vil være en viktigere dødsårsak enn kreft i 2050.
Oppdaget i 2004
For svineprodusenten er MRSA (methicillin resistente gule stafylokokker) det som har fokus. Det er først og fremst LA MRSA (livestock-assosiert MRSA) vi snakker om. Innen LA MRSA er det mange bakterietyper men kun få har dukket opp i Norge. LA-MRSA med gris som kilde for smitte til mennesker ble først oppdaget i Nederland så sent som i 2004, men slik smitte finnes nå verden rundt. Årsaken er trolig antibiotikabruk i fôr og medisin. Svinelandet Danmark hadde lenge lite MRSA i besetningene, men i dag er det svært vanlig. LA MRSA smitter ikke med kjøtt eller mat, men via kontaktsmitte. Den smitter fra folk til dyr og omvendt. Norge er det første landet som prøver å utrydde dette i egen svinepopulasjon. Danskene tror vår utryddelsesstrategi har liten sjanse for å lykkes.
– Men muligheten for å lykkes er selvsagt større i Norge enn Danmark, sa Jan Dahl fra Landbrug og Føderåvarer i Danmark på seminaret i Norge. I Sverige lurer en nå på hva en skal gjøre.
-Vi ønsker ikke MRSA i grisen vår, men er i en skvis der vi ikke kan innføre nye nasjonale krav som risikerer å slå ut svensk svineproduksjon, opplyste My Sahlman i LRF Sverige.
Spedning via folk, dyr og dyrebil
Carl Andreas Grøntvedt redegjorde for hva som har skjedd i Norge så langt. Det første funnet kom i 2008 med en vanlig MRSA-type. Deretter var det ingen funn før en i en anonymisert overvåkning i 2011 fant seks positive prøver for LA-MRSA, alle på samme slakteri. I 2013 startet jobben med sanering av LA-MRSA smittede svinebesetninger. En besetning som fikk påvist MRSA var av andre årsaker i gang med sanering. Men det ble samtidig et press for å gjøre noe da en smågrisprodusent med MRSA plutselig stod uten kunder til smågrisen. Også her ble gjennomført sanering. I 2014 ble så alle avls- og smågrisbesetninger i Norge med mer enn 10 purker testet. Kun en besetning i Oppland var positiv. Kontaktbesetninger av denne ble også testet med funn i en slaktegrisbesetning. I tillegg er det indikasjoner på at smitten ble videreført til en slaktegrisbesetning i Gudbrandsdalen, trolig smittet via dyrebil. I år skal 900 slaktegrisbesetninger testes for MRSA.
Nye utbrudd i Trøndelag og Nord- Rogaland
Samtidig har vi fått nye utbrudd i Trøndelag (se forrige utgave av Svin), og det blant besetninger som testet negativt i 2014. Tilfellet i Trøndelag ble oppdaget via en persontest. Utbruddet i Trøndelag er av en bakterietype nær beslektet med tidligere utbrudd. Nylig ble også et utbrudd i nord-Rogaland avdekket gjennom overvåkningsprogrammet. Utbruddet i nord-Rogaland skyldes en helt annen type MRSA som ikke tidligere er funnet i Norge.
Sanering -hva med erstatning?
Sanering mot MRSA ikke har vært prøvd i stor målestokk andre steder enn i Norge. Det er derfor et spørsmål om hvor vellykket dette er som tiltak. Så langt har det vært 26 fullførte saneringer i Norge. Av disse er 23 karakterisert som vellykkede. En er mislykket, og to har foreløpig ukjent utfall. Men fortsatt er det ikke avklart hvem som betaler regninga. Hvis staten ikke tar kostnadene kan saneringsstrategien rakne. Før sommeren får vi trolig svar på dette. Mat- og landbruksdepartementet skal da ha klar en forskrift om erstatning ved saneringsslakting grunnet MRSA.
Norge viktig for hele verden
Med unntak av Danmark, har norsk og nordisk husdyrhold hittil hatt lite antibiotikaresistens.
– Det er en fordel for befolkningen i seg selv at det fortsetter slik. Men vår smittestatus gjør det dessuten mulig for våre land å skaffe unik kunnskap om hvordan slik resistens spres. Dette kan være en viktig kunnskap vi kan gi til hele verden, oppsummerte seksjonsjef Karen Johanne Baallsrud i Mattilsynet under antibiotikaresistensseminaret.