Annerledeslandet II

Annerledeslandet II

Sveitsisk svineproduksjon er overraskende lik den norske. Dette gjelder både struktur, prisnivå, markedsproblematikk og skjermingsstøtte.

Norsvins styre har besøkt Sveits – både av næringspolitiske og avlsfaglige årsaker.

I Sveits er, overraskende nok, hele 23% av totalarealet dyrket mark. De har en sjølforsyningsgrad på 60 %, og svinenæringa står for 11% av omsetningen fra landbruket. Landet har 12.000 svineprodusenter, 150.000 purker og det slaktes hvert år 2,7 millioner slaktegris. Gjennomsnittsvekta er på 86,7 kilo (med hode og labber) og innbyggerne spiser i gjennomsnitt 25,2 kilo svinekjøtt i året.

HEVING AV KONSESJONSGRENSA

For fire år siden ble konsesjonsgrensene i Sveits hevet til 250 purker eller 1500 slaktegrisplasser. Dette førte til at mange solgte mjølkekvotene og satset på gris. Før det var grensene på 150/1000 og lønnsomheten rimelig god. Som i Norge førte hevingen til en gedigen overproduksjon (10 %), som i neste omgang presset prisene nedover. For øyeblikket tjener de færreste penger og smågrisprisen (20 kilos smågris) ligger på 400 kroner og svinekjøttprisen er på 17 kroner. Kostnadsnivået ligger langt over nabolandene, og prisen på kraftfôr er tre ganger så høy som i Tyskland. Mens prisene til produsent i Sveits ligger nå på nivå med Tyskland.

BESKYTTELSE

På lik linje med Norge har Sveits store tollsatser som hindrer import (fôr og kjøtt) og forbud mot import av levende dyr. Til tross for dette importeres en økende andel og importen er nå oppe på 10 prosent av konsumet. WTO-avtalen innebærer en importkvote på 8500 tonn i året, men bare deler av denne blir utnyttet. De frykter at en kommende WTO-avtale vil føre til økt import og redusert beskyttelse.

DYREVELFERD OG KVALITET

Sveitsernes strategi for overlevelse er merpris ut fra totalkvaliteten på svinekjøttet. Fra 2012 vil også de innføre veterinær bedøvelse ved kastrering, de har totalløsdrift og store arealkrav. De har noen flere smittsomme sjukdommer enn Norge, men også de er i ferd med å kvitte seg med mykoplasma. Avlsmessig har de satset svært mye på kjøttkvalitet, og startet opp dette arbeidet for 20 år siden. De mener imidlertid at markedet ikke vil ha for kjøttfull gris.

SUISSEPORCS

Suisseporcs er Norsvins svar på organisasjons- og medlemsarbeidet i Sveits. Vi møtte lederen der, Felix Grob, som kunne vise til mye likt arbeid og rammebetingelser som i Norge, men noen vesensforskjeller er det på Sveits og Norge.

Suisseporcs har delt landet i fem regioner, det sitter 15 medlemmer i styret og de viktigste arbeidsområdene for organisasjonen er politikk, marked, relasjonsbygging med andre interesseorganisasjoner og generelt informasjonsarbeid mot omverdenen. Organisasjonen ble etablert i 1977 og betydelige organisasjonsendringer i takt med omgivelsene har skjedd på disse nesten 30 årene. I 2005 ble blant annet Suisag skilt fra Suisseporcs til å bli et rent avlsselskap som ivaretar avl, semin og helsetjeneste.

Suisseporcs er en politisk organisasjon med om lag 6000 medlemmer, det vil si halvparten av landets svineprodusenter. 70 prosent av slaktet omsettes via to selskaper; Swiss Coop og det økologiske merkevarenavnet Naturaplan og Migros. Det sveitsiske landbruket sliter også med grensehandel og de regner med at cirka 600 millioner sveitser franc forsvinner over grensa årlig, det vil si over 3 milliarder norske kroner!

Alle kan starte med svineproduksjon i Sveits. Det finnes ingen markedsregulering og svineproduksjonen er faktisk den eneste produksjonen av dyr som ikke er regulert. Reglene for dyrevelferd er strengere i Sveits enn i EU og det er ikke lov å importere livdyr til Sveits i dag.