Annerledes grisehus

Annerledes grisehus

Må grisehus være i betong eller rødmalt treverk med relativt små vinduer? Nei, mener Tor Dahlen og arkitekt Erik Toft.

På en høyde ved Ekne i Levanger har det siden i høst stått et hus mange ikke tror er grisehus. Likevel er det nettopp det. Huset er arkitekttegnet, og bryter med forestillingene våre om rødmalte driftsbygninger. Grisehuset er gråbeiset og panelen er liggende.

– Egentlig skulle vi brukt ubehandlet gran, men da måtte vi håndplukket trær fra spesielle områder, forklarer bonde Tor Dahlen på gården Nordby.

– Et stort rødt grisehus ville i dette tilfelle blitt veIdig framtredene både i forhold til omgivelsene og andre hus på gården. Ubehandlet eller gråbeiset gir et annet inntrykk, forklarer Toft. For øvrig er det ikke bare grisehuset som er annerledes hos Tor Dahlen. Bak gårdstunet gresser en flokk lamaer. Både hus og dyr kan derfor få oss til å tro at vi er et helt annet sted enn i Trøndelag.

HØYE VINDUER

Det mest spesielle ved grisehuset er likevel vinduene. Innvendig går de fra gulv til tak.

– Vi må ha mer fokus på miljøet og omgivelse til de som arbeider i grisehuset, mener arkitekt Toft. Hvorfor ikke la røkteren få en følelse av å være i naturen når han går i grisehuset?

– Mye lys på de riktige steder er en fordel for å trives i huset, mener Toft og tror kanskje dette er en fordel også for grisen. Toft er arkitekt i Mo i Rana i Nordland, men ble kontaktet fordi han er fetter av Tor Dahlen. Toft ønsker at husdyrbønder tenker på mer enn bare å sette opp et rimelig og funksjonelt fjøs når de bygger. Det trenger ikke koste noe ekstra.

SAMME PRIS

– Prisen på dette grisehuset er ikke særlig forskjellig fra andre løsninger. Bingene og de tekniske løsningene er akkurat som i andre grisehus, forklarer Dahlen. Det som eventuelt har fordyret huset er at Dahlen har valgt å ha separate fôrnedløp til hver binge, samt at ventilasjonsløsningen er litt annerledes.

– Jeg er noe plaget av allergi og tror det kan være en risikofaktor med pustende himling. Hvordan er kvaliteten på lufta inn i slike grisehus etter fem til ti år? spør Dahlen. I stedet valgte han en løsning med takventiler, hvilket blir noe dyrere.

Men han har spart noe på å skjære materialer selv.

– De som har tilgang til tettvokst sortert kvalitetsgran, osp eller kjerneved av furu trenger ikke male husa. Det er uvant, men naturlig gråning kan være like pent og mindre dominerende enn røde hus. Dessuten slipper du vedlikehold, forklarer Toft. Beising av hus virker litt på samme måte.

Og liggende panel har Toft valgt fordi det gir kontrast til vertikale vinduer. Dessuten virker huset lavere, tettere ned mot bakken.

TYSKE PROFILER

Innvendig er grisehuset nokså likt et vanlig grisehus hvis vi ser bort fra vinduene. Huset måler 47×17 meter og har en lang gang langs den ene langsiden. Her er «normale» vinduer plassert ved alle dører som går inn i avdelingene. Også i dørene er det vinduer. Dermed går lyset tvers igjennom huset.

Dørene og de høye vinduene har for øvrig tyske profiler, men er produsert i Trøndelag. Og selv uten standardmål koster ikke vinduer særlig mye ekstra.

Binger og tekniske løsninger er fra Fjøssystemer. Avdelingene har binger på hver side av en tverrgang. Det er to dører inn i hver avdeling og gang rundt. Der gangen møter veggen på motsatt side er det vindu gulv til tak. Dermed kommer en tett på både Trondheimsfjorden og bygda utenfor.

– Det er veldig trivelig å gå i grisehuset. Jeg føler at jeg har kontakt med verden utenfor selv om jeg er i fjøset, sier Dahlen. Dessuten var det nyttig å få en gjennomgang av gårdstun og helhet før en satte opp 800 m2 med grisehus.

– Nye driftsbygninger i dag skjærer ofte med det gamle og forringer den estetiske kvaliteten av landsbygda. Tidligere var gardstun og bygninger nøye gjennomtenkt i forhold til hverandre. Dette er en tradisjon/kunnskap som er i ferd med å bli borte. I dag bygges store hus og helt andre løsninger enn tidligere. Likevel kan dette gjøres på en måte at det passer inn eller at det nye ikke får dominere, sier Toft.