Anne holder liv i drømmen

– Ja, dette er det eneste jeg vil. Det er derfor jeg fortsatt holder sju purker i det gamle, tungvinte fjøset. Jeg klarer ikke tanken på at det ikke skal være griser der. Jeg drar det ut så lenge jeg kan, og håper at noe snart skal skje, sier Anne Gøril Rustad.

Trappet ned
Det er 16 år siden hun flyttet hjem, og gården har hun drevet i ti år, men har hjelp av samboer Kim Rune Pettersen og faren Per Ole Rustad, som bor like ved. Her dyrkes det økologiske poteter på 25 – 30 dekar, og det dyrkes 70 dekar med gras og høy til hester og griser.

I grisehuset har hun hatt 30 – 32 purker i kombinert produksjon, men dette er nå trappet ned til sju. Det ble kjøpt inn fem-seks purker for mange år siden, men ellers har de rekruttert alt sjøl. Svineproduksjonen drives nå på ren hobbybasis, men Anne greier ikke tanken på at husdyrrommene skal stå tomme. Hun har en føde- og smågrisavdeling, en avdeling for gjeldpurker, og en avdeling for slaktegris. 

Tungvint
– En må drive godt for å lykkes i kombinert produksjon, og ha et hus som har forutsetninger for at en kan drive godt. Slike forutsetninger har jeg dessverre ikke i det huset vi har nå. Det er for tungvint. Det er ingen rister, men rent betonggulv. Jeg har nok fått ganske mange avvente, men mange dør fort etterpå. Det ble for mye magesjuke og problemer. For noen år siden så vi på forutsetningene for å kunne bygge ut og bygge om det eksisterende, men det ville ikke bli ordentlig dreis på det, sier Anne.

Planla nytt
Så for noen få år siden startet runden med å planlegge et helt nytt hus. Fjøssystemer, Gråkjær og så videre ble koplet inn, og prosjektet tok form. Det hele ble kostnadsberegnet til 10 – 12 millioner kroner, men det var ingen støtte å hente til dette i Innovasjon Norge. Og da vil heller ikke de lokale bankene ta i et prosjekt som dette. 

– Jeg har svetta mye i det gamle grisehuset, og jeg har en far som er interessert og hjelper til. Han hadde nok også gjerne sett at det ble gitt full gass i svineproduksjonen her. Men jeg har ikke gitt opp alt ennå. Jeg lever fortsatt i håpet, sier Anne.

Kjenner markedet
– Har du tenkt på økologisk svineproduksjon med utgangspunkt i det du har?

– Ja, jeg har tenkt på den muligheten. Men den gangen vi vurderte det  var økologisk kraftfôr tre ganger dyrere enn konvensjonelt. Forskjellen har nok blitt mye mindre nå, og da kunne jeg kanskje brukt det fjøset jeg har. Jeg tror nok at etterspørselen etter slikt kjøtt ville ha vært der, men det krever ganske mye jobb å få slikt kjøtt ut i markedet og omsette det, sier Anne. 

Og markedet kjenner hun litt til. Hun jobber i frukt og grøntavdelingen på Obs i Harstad. Sine egne økologiske poteter pakker hun dessuten sjøl, og leverer dem til butikkene i Harstad. Og de blir solgt.

Jeg ville gjerne ha kunne drevet kombinert produksjon på hel tid. Det er det jeg vil, sier Anne Rustad.