Anbefaler plastspalter, løsdrift og halm

Anbefaler plastspalter, løsdrift og halm

Svensk smågrisproduksjon har fokus på lavere smågrisdødelighet og bedre holdbarhet på purker. Utforming av fødebinger og strategisk bruk av halm kan være et svar.

I år bygges 10 000 nye fødebinger i nabolandet. Det bygges flest tradisjonelle fødebinger med fikseringsgrinder, og særlig sør i Sverige er det dette som gjelder.

Barbro Mattsson i Svenska Pig holdt foredrag på et innredingsseminar som Norsvin og Helsetjenesten for svin arrangerte i Hamar nylig. Mattsson liker ikke trenden, og synes fikseringsgrinder betyr unødvendig mye skrot i bingen. Hun tror også at de som bygger slike binger ofte bruker grindene mer enn loven tilsier.

– Det er både fordeler og ulemper med fiksering. De fleste undersøkelser viser imidlertid ingen sikker forskjell i avvente smågriser mellom løsgående og fikserte purker, sier Mattsson. Derimot viser studier at smågris fra løsgående purker har høyere avvenningsvekter enn smågris fra purker som har vært fiksert. Hun tror derfor ikke at fiksering er riktig vei å gå for å få ned smågrisdødeligheten.

Plastspalter i fødebingen

God hygiene i fødebingen er alltid viktig for å unngå sjukdom og smågrisdødelighet. Forsøk viser at betongspalter gir dårligere hygiene enn støpejern eller plastspalter. Mattsson har mest tro på plastspalter. Hun mener disse holder seg lettest rene, og at de gir færre skader på smågrisens bein og kløver. Ny regler i Sverige tillater mer drenerende gulv i bingene. Mattsson håper denne blir fylt med plast. Men plast er ikke nødvendigvis plast, og Svenska Pig har som intensjon å finne fram til hvilke typer plastspalter som er best.

Strategisk halmbruk

Halm til purker før og under grising er i fokus også i Sverige. Halm er en fordel både for purker og smågriser.

– Rett bruk av halm kan gi mindre skader på nyfødte smågriser, tror Mattsson. I Sverige gjøres nå forsøk med halm i forbindelse med grising. Mattsson anbefaler 15 kg halm lagt inn i god tid før grising. Da er ikke halmen helt tørr, og holder seg på plass når smågrisen kommer. Purka får brukt sin naturlige adferd i redebygging, og selve grisingen går normalt lettere.

Langhalm til dette formålet betyr merarbeid når halmen skal ut. Svenskene driver derfor forsøk med ulik kuttelengde av hvete- og bygghalm. Hvor mye bør halmen være kuttet? Mattsson antyder at halm presset med 36 kniver i pressa trolig passer best til halmseng i fødebinger.

Ikke vakuum

I Sverige sier regelverket at fødebinger må lages slik at det er mulig å bruke tilstrekkelig med halm under grising. I praksis betyr det at vakuumutgjødsling ikke skal brukes i fødeavdelinger. Det bygges heller ikke lenger fødeavdelinger med vakuumutgjødsling.

– Her er innredningsfirmaene disiplinerte, og de som planlegger og tegner grisehus tenker kun gjødseltrekk i fødeavdelingene, forklarer Mattsson.

Luft i systemet

Mattsson mener dessuten at det er lønnsomt å bygge inn litt luft i systemet. Særlig gjelder dette i smågrisavdelingen. Hun har flere ganger vært i nesten nye grisehus der det ofte har vært tomme fødebinger. Forklaringen har vært «det erikke plass til flere smågriser i smågrisavdelingen».

– Det må derfor planlegges mer kapasitet eller luft i systemet inn i smågrisavdelingen, anbefaler Mattsson. En årsak til at det blir for lite luft er at vasking og tørking av en avdeling tar lenger tid enn forutsatt.

– Vi må regne minst fem dagers tomtid, mener Mattsson. I tillegg er det normalt at 10 – 15 prosent av smågrisene er for lette ved salg. Noen steder blir disse flyttet bakover i systemet. Det er en veldig stor risiko, forklarer Mattsson. Sykdommen PMWS har kommet til Sverige. For de som er rammet av dette vil flytting bakover i systemet fort gi store tap.

I stedet vil det være veldig lønnsomt i å ha en ekstra avdeling til smågris som ikke vokser fort nok.