Amper stemning etter statens tilbud

Amper stemning etter statens tilbud

Det hersket en amper stemning i jordbrukets forhandlingsutvalg etter at staten la fram tilbudet sitt den 6. mai.

Det var fortsatt uklart om det ble videre forhandlinger eller ikke når dette ble skrevet. Og når du leser dette i dag er kanskje en løsning på plass i en eller annen form.

I 2012 ble det brudd i jordbruksforhandlingene.

I 2013 ble det avtale med en ramme på 1290 millioner kroner, etter at jordbruket krevde 1970 millioner og staten tilbød 1020.

I 2014 tilbød staten 10 prosent av jordbrukets krav på halvannen milliard, altså 150 millioner. Bevilgningene over statsbudsjettet er da redusert med 250 millioner kroner. Grensene for melkekvotene ble foreslått tredoblet, og strukturtiltakene som i mange år har favorisert bruk med mindre arealer og liten produksjon ble fjernet.

Fremskrittspartistatsråden vil gjøre det lettere å drive stor produksjon. Men hun hevder fortsatt at regjeringens mål er å øke landets samlete matproduksjon, å øke inntektene for de som skal leve av jordbruket, samt stimulere til rekruttering i yrket.

Med begrunnelse i markedssituasjonen foreslår staten å forlenge målprisene på svinekjøtt. Når det gjelder kornprisene vil regjeringen øke dem med fem øre per kilo, og det ligger også i tilbudet at prisnedskrivningstilskuddet skal økes fem øre for å kompensere for dette.

– Hva er din kommentar til tilbudet, styreleder Geir Heggheim i Norsvin?

– Det er naturligvis grunn til å være tilfreds med at prisnedskrivningstilskuddet kompenserer for prisøkningen på korn som råvare. Vi støtter økt norsk kornproduksjon, og har ved mange anledninger slått fast at vi skal produsere gris i Norge hovedsakelig basert på norske råvarer. Men i den vanskelige markedssituasjonen vi er i nå har det vært avgjørende for oss å unngå at økt kornpris slår ut i økt kraftfôrpris. Vi tåler ikke ytterligere prisvekst på kraftfôr ut over det vi allerede har fått. Framover blir det avgjørende at vi greier å balansere markedet riktig. Dagens situasjon med at vi betaler store reguleringskostnader samtidig som vi ikke greier å holde prisene oppe er fryktelig kostbar for oss. Vi må få balansert markedet slik at vi legger grunnlaget for økte priser og reduserte reguleringskostnader til neste år. Det vil også være svært skadelig for oss med økning i konsesjonsgrensene nå. Jeg håper både myndighetene og næringsutøverne har forståelse for dette, sier Geir Heggheim.