Ammepurker i norske puljedriftssystemer

Ammepurker i norske puljedriftssystemer

Bruk av ammepurker er enklest i systemer med kort avstand mellom puljene. Men det går an å få det til i våre vanligste systemer også. Utfordringen er ofte å ha plass til det ekstra kullet.

Ammepurker kan være nyttige i flere ulike tilfeller; til grisunger som er overtallige ved fødsel, til grisunger som er tapere ved ca. en ukes alder, og til grisunger som henger etter ved ordinær avvenning. For å få til bruk av ammepurker er det i noen puljedriftssystemer nødvendig å bruke ammepurker til etternølere etter avvenning for å holde mjølkeproduksjonen vedlike fram til neste pulje griser.

3-UKERS SYSTEM

Av de mest brukte puljedriftssystemene i Norge er det 3-ukerssystemet som gir flest muligheter for bruk av ammepurker. I dette systemet er det to fødeavdelinger, noe som gir litt større fleksibilitet.

Et pent, 4 uker gammelt kull kan avvennes og flyttes til et egna sted. Så kan det samles inn grisunger som har blitt hengende etter fra den andre avdelingen, og legges til denne purka som har blitt tatt ifra ungene sine. Disse «nye» ungene er da ca. 1 uke gamle. Sannsynligheten for å redde de fleste av disse overtallige 1 ukes gamle grisungene er stor, dersom de ikke er for avmagra, og antakelig vil avvenningsvekta bli betydelig bedre enn den ville blitt om de ble gående i sitt opprinnelige kull. Ulempene ved dette opplegget er det helsemessige aspektet for ammekullet, og for det opprinnelige kullet som blir avvent ved 28 dager i stedet for 35. Det er helt klart ugunstig for 7 dager gamle grisunger å bli flyttet til en avdeling hvor det var grising for 4 uker siden, fordi smittepresset er større her.

Disse ulempene må veies opp mot sjansen for å redde de overtallige grisungene. Mange har reservebinger som ikke er optimale fødebinger, men som kan være greie nok når ungene blir omtrent ei uke gamle. I tillegg er en selvfølgelig avhengig av at grisungene som avvennes på 4 uker kan flyttes til et sted med virkelig godt miljø, slik at ikke tilveksten reduseres altfor mye.

Alternativt kan ei purke gå igjen med etternølere etter avvenning. Disse får da ca. 10 dager lenger dieperiode, noe de sikkert har godt av. I tillegg opprettholder purka mjølkeproduksjonen, og kan brukes som ammepurke for overtallige grisunger når neste pulje griser. Dette fordrer at det finnes en plass som er egna for ei purke med unger. Purka får en veldig lang dieperiode, og det må velges ammepurker med godt hold og god matlyst. Enkelte hevder at purker kan bedekkes mens de går med ammekullet dersom det går litt tid fra de blir tatt ifra unger til de får noen nye. I så fall kan purka gå sammen med neste pulje i drektighetsperioden, og bare tas ut til fødeavdelingen igjen 3 uker før de andre (slik at den kommer tilbake til pulja den egentlig hører til i). Det enkleste er kanskje å bruke ei purke som skal slaktes etter dieperioden, slik at en slipper å ta hensyn til videre produksjon.

7-UKERS OG 5,5-UKERS SYSTEM

I disse systemene er det færre muligheter enn i 3-ukerssystem. Den eneste muligheten, slik vi ser det, er å la ei purke gå igjen med etternølere etter avvenning, og avvenne disse når neste pulje griser. Da kan hun få overtallige nyfødte grisunger, men dette gir en veldig lang dieperiode. I dette tilfellet bør hun ikke få mer enn 8–9 unger, siden mjølkeproduksjonen hennes antakelig ikke vil greie å holde følge med behovet til et stort kull utover i dieperioden.

2-UKERS SYSTEM

Etter hvert som besetningene blir større vil nye puljedriftssystemer bli tatt i bruk, og 2-ukerssystem er ett av dem som vel er mest aktuelle. I dette systemet er det behov for tre fødeavdelinger, og siden grisingene skjer såpass tett, er det gode muligheter for å bruke ammepurker her, både som ett-trinns og to-trinns. Dessuten kan purkene avvennes slik at de kommer inn i ei pulje uten at dieperioden blir altfor lang.

Det kan lages ett-trinns ammepurker ved at et 4 uker gammelt kull avvennes, og det legges nyfødte, overtallige grisunger til denne purka (se fig. 2). Eventuelt kan purka få unger som har blitt hengende etter ved ca. 1 ukes alder når kullet hennes avvennes ved ordinær alder.

To-trinns ammepurker kan oppnås ved at det legges 2–3 uker gamle unger til ei purke som har avvent et kull etter 4–5 ukers dieperiode, og videre kan 2–7 dager gamle unger legges over til purka som grisa for 2–3 uker siden (se fig. 3). Da vil alderen på ungene som ble tatt vekk fra begge purkene være mer lik alderen på ungene som ble lagt til. Dette er gunstig for dieatferden, og for at ungenes behov for mjølk skal passe godt med normal laktasjonskurve hos purka.

I et to-ukerssystem er det også mulig å la purker gå igjen med etternølere, og avvenne dem samtidig med neste pulje, slik at purka passer inn her. Utfordringen er å ha en plass for ammepurka uten å oppta en fødebinge hvor det skulle vært født et kull. Økonomiske beregninger viser at gevinsten ved bruk av ammepurker spises opp dersom denne bruken gjør at det blir født færre kull. Antall fødte kull betyr mer enn gevinsten i form av økte avvenningsvekter og et lavere tap i dieperioden.

For figur, se Svin nr. 9 2004