Publisert: 04.05.2015 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Alternativer til kastrering

En doktorgradsstudie viser at Leydig-celler fra testiklene egner seg godt for studier av raseforskjeller og mekanismer for råneluktdannelse. Årsaker til raseforskjeller med hensyn til androstenon kan imidlertid ikke forklares ved enkle mekanismer.


Alternativer til kastrering

En doktorgradsstudie viser at Leydig-celler fra testiklene egner seg godt for studier av raseforskjeller og mekanismer for råneluktdannelse. Årsaker til raseforskjeller med hensyn til androstenon kan imidlertid ikke forklares ved enkle mekanismer.

Dette viser en doktorgradsstudie som Siri Lervik har gjort. Hun er veterinær, og disputerte til doktorgraden ved NMBU den 24. april med avhandlingen “Studies of boar taint, with an emphasis on testicular function and development”. Forskning på alternative metoder for å unngå rånelukt i svinekjøtt viser at Leydig-cellene i testikkelen egner seg for studier av mekanismene bak rånelukt. Mekanismene er kompliserte, kjønnsmodning forgår over tid og utvalg for avl mot rånelukt bør derfor ikke baseres på målinger ved en bestemt alder.

Ubehagelig

Kjøtt fra hanngriser kan ha ubehagelig lukt som minner om urin eller avføring. Lukten i kjøttet har to kilder: feromonet androstenon som dannes i testiklene, og skatol/indol fra tykktarmen. For å unngå rånelukt blir spedgrisene kastrert. Av dyrevelferdsmessige årsaker er det vedtatt at kirurgisk kastrering skal fases ut, og dermed er det behov for å videreutvikle andre metoder som kan redusere rånelukt. Androstenon har høy arvbarhet, noe som åpner for å bekjempe problemet gjennom avlstiltak. Graden av rånelukt er ulik hos de vanligste rasene i norsk svineproduksjon. I doktorgradsarbeidet sitt har Siri Lervik undersøkt hvordan raseforskjeller, testikkelfunksjon og kjønnsmodning hos hanngriser kan forklare utviklingen av rånelukt. Hun har studert kjønnsmodningen hos durocgriser som har ulike arveanlegg for androstenon, og undersøkt testikkelfunksjonen hos duroc og landssvin. I tillegg har hun forsket på hormonproduserende Leydig-celler i testiklene hos de samme rasene.

Raseforskjeller

Etter stimulering med hormoner fant Lervik raseforskjeller hos pubertetsråner med hensyn på utskillelse av androstenon. Hun fant i tillegg raseforskjeller i hormonproduksjon og i Leydig-cellenes genuttrykk. Det viste seg å være statistisk sammenheng mellom avlsverdi for androstenon og testosteronnivåer hos spedgriser, men ingen sammenheng mellom pubertetsutvikling og avlsverdien for androstenon. Ingen sammenheng mellom androstenonnivåer og genuttrykk ble påvist, men uttrykk av gener forandret seg over tid med pubertetsutviklingen. Når testosteronnivåene økte ved pubertetens begynnelse (ca. uke 16), ble de etterfulgt av økt uttrykk av gener som er involvert i utvikling av nerver i testikkelen. Uttrykket av gener som er knyttet til cellebeskyttelse og gener som koder for dannelse av sædceller, ble også endret. Genuttrykkene var sammenfallende med pubertetsfasene som ble fastsatt ved mikroskopering av testikkelvevet.

Egner seg

Lerviks arbeid viser at Leydig-celler fra testiklene egner seg godt for studier av raseforskjeller, og dermed også mekanismer for råneluktdannelse. Men årsaker til raseforskjeller med hensyn til androstenon kan ikke forklares ved enkle mekanismer. Kjønnsutviklingen er en dynamisk prosess med flere faser som strekker seg over en lang tidsperiode. Det kan være uheldig dersom seleksjon for avl mot rånelukt bare knyttes til målinger av androstenon ved en bestemt alder fordi bivirkninger ved slik avl kan vise seg i andre utviklingsfaser.