Alle kan bli vinnere

La oss håpe at opptiningen kan starte om ikke altfor lenge. Men det krever at alle smågrisprodusenter kjenner sitt ansvar. Salget av antall solgte sæddoser fra Norsvin har gått ned med omlag fire prosent hittil i år, og det er lov å tro at dette er uttrykk for at smågrisprodusentene tar ansvar i praksis.

Det har kommet litt blandete signaler fra enkelte svineprodusenter på de mange møtene som i sommer har vært arrangert rundt om i landet. Noen skylder på de store, noen på engangspurkene, og noen mener at det er husdyrintensive rogalendinger som nå må redusere produksjonen sin.

Slike former for diskusjon fører ikke fram. Det er så få svineprodusenter i Norge, at hvis de som fortsatt driver med gris skal begynne å krangle seg imellom, så blir det bare tapere. Svineprodusenter flest har tilpasset produksjonen sin i tråd med det den enkelte opplever som lovlydig, praktisk og økonomisk for seg. Det må vi ha respekt for i en åpen produksjon hvor hver enkelt er ansvarlig for egen økonomi og driftsmessige resultater. 

La oss heller stimulere en diskusjon som viser hvordan alle norske svineprodusenter kan bli vinnere, og fortsatt drive i en åpen næring med bedre økonomi. Det er faktisk slik at hvis alle bidrar med å redusere purketallet sitt noen få prosenter, så kan alle oppnå gleden ved markedsbalanse og dermed minst kroner 1,85 i økte svinekjøttpriser. En smågrisprodusent som reduserer fra hundre til 96 årspurker vil kunne tjene kr 185 000 om purketallet på lands­basis reduseres med fire prosent. Slaktevektene vil kunne økes noe, og smågris­prisen vil fort kunne øke med nærmere hundre kroner. I tillegg får vi bedre plass i smågrisbingene og bedre dyrevelferd.

Altså en vinn-vinn situasjon for både to- og firbente. Alt dette hvis vi greier å redusere purketallet med fire prosent på landsplan. Det er opp til næringa sjøl å ta grep. Alternativet kjenner vi.

Fortjener ros

Undertegnede har opplevd mange flinke bondelagsledere opp gjennom åra. Men felles for de fleste av dem er at de har vist forsvinnende liten interesse for svineproduksjon og betydningen for helheten i norsk landbrukspolitikk. 

Men i år har noe skjedd. For første gang på det jeg kan huske har vi en bondelagsleder i Lars Petter Bartnes som for alvor har gått om bord i svinekjøttmarkedets utfordringer. Resultatene fra vårens jordbruksavtale ble viktige for hele næringa, men ikke minst for svineprodusentene. Oppfølgingen og utfallet av dette arbeidet blir svært viktig for hele verdikjeden. Bartnes har også personlig stilt opp og møtt svineprodusenter på møte eller møte i alle landsdeler hvor svinekjøttmarkedet har vært tema. Det har ikke skjedd i samme omfang og på samme måte før. 

Jeg kan ikke spekulere i hvorfor denne bondelagslederen har vist større interesse for svinenæringa enn andre, men jeg kan filosofere litt. Han driver blant annet med kyllingproduksjon. Han er trønder, og kjenner Rema 1000. Han har sett hva som skjer i kyllingmarkedet med lukking av næringa, kontraktsproduksjon, integrering i verdikjeden, og tap av makt til bønder og enkeltprodusenter. Han ser åpenbart at det samme kan skje også i svinekjøttproduksjonen hvis vi ikke skjøtter boet vårt og beholder vår plass i landbrukspolitikken og markedsreguleringen. 

Min vurdering er at Lars Petter Bartnes fortjener ros for det engasjementet han har vist overfor svinenæringa som styreleder i Norges Bondelag. Vi har ikke vært bortskjemt med slike.