Alle bekker små

Alle bekker små

Her om dagen satt vi rundt kjøkkenbordet sammen med avlskonsulenten. Målerunden i fjøset var akkurat avsluttet, og det var greit med en kaffepause.

Som vanlig gikk diskusjonen livlig.

På disse møtene sitter ordene løst, både gleder og frustrasjoner over daglige utfordringer får fritt spillerom.

«Nå har avlsverdiene våre gått rett til bunns. Også akkurat nå som vi hadde så fin utvikling i riktig retning». «Spenekvaliteten er mye bedre i denne pulja. Er tendensen slik i andre besetninger også?» «Bra vi satser sterkere på produksjonsegenskaper, ser ut som vi vil trenger det». «Er urolig for kraftforprisen». «Blir spennende med uttak av vevsprøver. Hvordan vil det fungere tro?»

Det er bare å henge med i svingene og tilpasse seg nye avlsmål, nye registreringer og krav om forbedringer. Men det er jo det som gjør arbeidet spennende også.

Rundt om i landet har vi mange engasjerte avlere som virkelig brenner for jobben de gjør. Sammen med den gode jobben som gjøres på avlsavdelinga og av forskerne, har vi en årlig effektivisering som er unik. Men lykkes vi å få denne avlsframgangen hurtig og effektivt ut til alle landets bruksbesetninger? Det er jo her vi virkelig skal ta ut de økonomiske marginene av arbeidet som gjøres.

Jeg tror løsningen ligger i en vel fungerende avslpyramide. Men dessverre er det er stor variasjon rundt om i landet hvordan dette fungerer. Nå må hele næringa virkelig samarbeide for å få dette på plass. Vi legger ned store ressurser i avlsarbeidet, da må vi også utnytte de fordelene som dette gir oss.

Aud Jorun Landrø