All slaktegris inn i velferdsprogrammet i år

Bilde: Disse tre innledet til debatt om dyrevelferd i svineproduksjonen. Fra venstre Karen Johanne Baalsrud, Mattilsynets hovedkontor, Stine Gulliksen, Helsetjenesten for svin /Animalia, og avlsforsker Torunn Aasmundstad, Norsvin. 

Det sa spesialveterinær Stine Gulliksen på vegne av kjøttbransjen under dyrevelferdsdebatten på Norsvins årsmøte i Hamar 19. mars. Gulliksen jobber i Helsetjenesten for svin /Animalia, som har hatt ansvaret for å utarbeide innholdet og koordinere arbeidet med dyrevelferdsprogrammet for slaktegris, men det er en samlet svinenæring som står bak. Som kjent, blant annet gjennom artikler forrige utgave av Svin, så har kjøttbransjen samlet seg om felles kjøreregler for hvordan den skal sikre god dyrevelferd hos gris i alle norske slaktegrisbesetninger. Både privateide og samvirkeeide slakterier står bak dyrevelferdsprogrammet. 

– Det som var bra nok i går, er ikke nødvendigvis bra nok i dag. Folk må oppdage tingene sjøl, ikke bli fortalt det av andre, sa hun blant annet.

Gulliksen har stor tro på at dyrvelferdsprogrammet vil ha god effekt. Målet skal oppnås gjennom tettere samarbeid med veterinær, mer målrettet rådgiving og kursing av dyreeiere og røktere. Derfor jobbes det nå blant annet med et eget e-læringskurs, som også skal kunne brukes av fremmedspråklige røktere. Det må sees i sammenheng med Norsvinskolen, Animalias avlivingskurs og andre relevante tilbud. 

Fra Mattilsynet fortalte direktør Karen Johanne Baalsrud at det var urovekkende meldinger som førte til at Mattilsynet bestemte seg for å besøke alle slaktegrisbesetninger i Rogaland. Før jul hadde tilsynskampanjen, hvor målet er å besøke alle slaktegrisbesetningene i fylket, nådd innom 134 slaktegrisbesetninger i Rogaland.

– I mer enn halvparten av disse besetningene ble det fattet hastevedtak, mest knyttet til håndtering av sjuke og hjelpetrengende dyr. Det viste behovet for kampanjen, og ingen hos oss er fornøyd med resultatet. Det er behov for en stor endring i holdninger og arbeidsrutiner. Vi har ikke hatt like mye slaktegristilsyn ellers i landet, men det vi har sett i Rogaland er lite strø og rotemateriale, stor dyretetthet, og mye dårlig og skittent miljø. Kampanjen er forhåpentligvis ferdig i løpet av april. Rapporten vi da lager tar vi først opp med næringen, så blir den publisert. Det er selv følgelig også ting som er bra, og hvordan får vi fram det? sa Baalsrud. 

Hun slo fast at sjuke og skadde dyr som ikke får ordentlig  behandling ikke bare er dårlig dyrevelferd, men også dårlig butikk. Mattilsynet etterlyste en kultur for tidligere uttak av de dyra som trolig vil få velferdsproblemer og som heller ikke høyner dekningsbidraget. Mattilsynets fire hovedoppgaver er disse; å føre tilsyn, innhente kunnskap og analysere tilstanden i næringene, kommunisere og veilede, og utvikle regelverk på vegne av landbruks- og matdepartementet. 

I dyrevelferdsdebatten ble det også stilt spørsmål ved hva Norsvin som avlsorganisasjon kan bidra med. Norsvins avlsforsker Torunn Aasmundstad sa at det er over 40 egenskaper i avlsmålet for landsvin og duroc som Norsvin har ansvaret for.

– Målet for oss er en balansert avlsframgang der hele dyret er i fokus. Vi ser at frekvensen av bogsår har blitt redusert, så avlen virker. Vi ser at holdet ved avvenning er bedre. Vi ser også at osteokondroseproblemene  for landsvin er mindre. Det samme gjelder for duroc. Antall avvente for landsvin og hybridpurkene viser god økning uten at vi har økt antall totalfødte. Framgangen har kommet som en følge av at antall dødfødte er redusert sammen med reduksjon i dødelighet i dietida. De 18 siste åra har vi implementert mer enn 16 egenskaper som bidrar til bedre dyrevelferd, sa Torunn Aasmundstad.

«Alle må oppføre seg som folk»

Hvordan opptrer egentlig inspektørene fra Mattilsynet? Tenker de likt, og handler de likt?

Det gjelder for inspektører fra Mat­til­synet som for gardbrukere og svineprodusenter; alle må oppføre seg som folk. Da går det som regel et tilsyns­besøk bra. Noen vil nok legge litt forskjellig i hva det betyr, men er det egentlig så vanskelig? Inspektørene gjør det samme som politiet langs vegen, de kontrollerer om handlingene dine er i samsvar med regelverket. Hvis ikke kan det vanke sanksjoner. Det er ikke de som utfører kontrollen som har lagd reglene. Det er viktig å huske på. 

– Det handler mye om skjønn, sa Mattilsynets Karen Johanne Baalsrud i dyreveelferdsdiskusjonen.

– Vi har Skypemøter og andre sam­linger for å prøve å kalibrere skjønns­utøvelsen, hva enten det gjelder strø, rotemateriale eller andre ting. Men så opplever vi jo noen ganger at hvis vi samordner oss og prøver å skape felles forståelse av ting, så kan vi fort bli anklagd for å lage nye regler sjøl. Det er ikke bestandig helt enkelt dette her, innrømmet hun.

Men alle får en grunnopplæring, og det brukes mye tid på å sørge for at inspektørene har best mulig felles forståelse av hva som er viktig ved et tilsyn og ikke. Det samme gjelder måten å opptre på.

– Jeg opplever at vi har hatt et godt samarbeid med Mattilsynet her i Rogaland. Hvis alle oppfører seg som folk, så går dette ganske bra. Men hvor ligger egentlig lista?

Den finner du aldri. Det er ingen som kan si hvor fort det er mulig å gå 10 000 meter på skøyter. Litt slik er det her også. Vi har folk som bruker null strø til folk som lar dyra sine gå på tjukk talle. Kanskje er svaret et sted midt imellom? spurte Per Inge Egeland.