Aldri har norske purker vært bedre

Aldri har norske purker vært bedre

Effektiviteten hos norske purker har aldri vært bedre enn i 2003. Siste året har antall smågris per årspurke igjen økt med 0,4 til historiske 21,8. Dette skyldes både større og flere kull per årspurke.

De norske purkene har hatt en utrolig økning i effektiviteten på knappe 0,3 griser hvert år de siste ti årene.

HISTORISK BRA RESULTATER

Etter en liten nedgang i 2002 er det igjen full fart i effektivitetsøkningen i norsk smågrisproduksjon. Antall beregna avvente smågris per årspurke steg som sagt med 0,4 til 21,8 i 2003 (tabell 1). Framgangen kommer av at kullene er blitt større både ved fødsel og ved avvenning, samtidig med at antall kull per årspurke har økt. Vektlegges resultatene etter besetningsstørrelse er det 22,0 avvente per årspurke. I 2003 var gjennomsnittlig antall levendefødte per kull 12,2 og antall avvente per kull 10,3. Begge disse nøkkeltallene har steget med 0,1 grisunge i forhold til 2002. Antall dødfødte er stabilt på 1,1 per kull, selv om antall totalfødte stiger. Tapet av Effektiviteten hos norske purker har aldri vært bedre enn i 2003. Siste året har antall smågris per årspurke igjen økt med 0,4 til historiske 21,8. Dette skyldes både større og flere kull per årspurke. grisunger fra fødsel til avvenning viser en liten forbedring og er igjen på 15 %. Det er svært positivt at tapsprosenten viser en riktig utvikling selv når kullstørrelsen øker. Besetningsstørrelsen fortsetter å stige og gjennomsnittsbesetningen i In- Gris hadde i 2003 50 årspurker, som er en økning fra året før på 4 purker.

Antall beregna avvente per årspurke har historisk sett aldri vært høyere enn i 2003. Fra 1994 til 2003 har det vært en effektivitetsøkning fra 18,9 til 21,8, nesten 3 avvente griser per årspurke (Figur 1). I samme tidsperiode har det også vært en bra økning både i kullstørrelse (figur 2) og kull per årspurke (figur 3).

STORT SPRIK I RESULTATENE

Når besetningene som er med i årsresultatene deles inn i grupper etter ytelse er det store forskjeller. De beste 25 prosentene produserer 25,3 avvente per årspurke, den beste tredjedelen 24,8 og den dårligste tredjeparten er nede på 18,5 grisunger (tabell 2). Forskjellene i resultat skyldes at purkene i de gode besetningene både har større kull og får oftere kull sammenlignet med de dårligere. Det er verdt å merke seg de store forskjellene i reproduksjonsparametrene som grisingsprosent, omløp, tomdager og antall levendefødte mellom de gode og dårlige besetningene. Fordelingen av enkeltbesetninger på antall beregna avvente per årspurke viser at det er et spenn i resultatene fra 10 til 30 griser per årspurke (Figur 4).

FYLKESVISE RESULTATER

Det er store forskjeller i antall besetninger og resultat mellom de ulike fylkene. Best resultater finner vi i de små grisefylkene Aust-Agder, Buskerud og Sogn og Fjordane som alle har over 23 avvente per årspurke (Tabell 3). Grisefylket fram for noen, Rogaland, er ikke langt bak med 23,o avvente per purke. Det er svært store forskjeller i grisingsprosent mellom de ulike fylkene, noe som igjen gir store sprik i antall tomdager per kull og kull per årspurke.

RESULTATER FORDELT PÅ SLAKTERI

I 2003 som 2002 er det Fatland som har det beste totalresultatet blant slakteriene med 23,0 avvente per purke i gjennomsnitt, tett fulgt av sin argeste konkurrent Gilde Vest med 22,9 beregna avvente (Tabell 4). Fatlands besetninger har litt flere kull per årspurke i snitt, mens både antall levendefødte og avvente per kull er noe høyre hos Gilde Vest sine medlemmer.

STABILE SMÅGRISRESULTATER

Antall besetninger som er med i smågrisdelen er stabilt rundt 40 besetninger. Gjennomsnittlig tilvekst per dag var 478 gram i 2003 og er det samme som året før (Tabell 5). Fôrforbruket viser derimot en fin forbedring og er i gjennomsnitt på 1,81 FEg per kilo tilvekst. I forhold til 2002 er dette en reduksjon i fôrforbruket per kilo tilvekst på 0,17 FEg.

FORTSATT NEDGANG I MEDLEMSTALLET

Antall medlemmer i In-Gris synker fortsatt og ved utgangen av 2003 er det 1018 medlemmer noe som er 116 færre enn året før. Antall produsenter som har sendt inn data for hele året og som representerer datagrunnlaget for selve nøkkeltallsberegningene er mer stabilt. For purkedelen var det 708 besetninger med i årsoppgjøret mens det var 734 bak tilsvarende tall for 2002. I tillegg kommer en stigning i antall besetninger i slaktegrisdelen.

Dataene innsendt til sentralt lager er viktigere enn noen sinne for både hele ”grisenorge” og for den enkelte svineprodusent på lang sikt. Trenden med å sitte på egne data uten å sende dem inn til fellesskapets beste bør snus snarest mulig. Stadig flere har eget griseprogram på PC og sørger for datainnsending selv. I 2003 sendte 78 prosent av besetningene som er med i nøkkeltallsberegningene data selv til sentralt lager. 46 % av purkebesetningene i Norge er medlemmer i In-Gris og disse besetningen står for 64 prosent av avlspurkene i landet.

I senere nummer av Svin vil vi presentere artikler med mer spesifikke statistikker for helse og hydrideffekt.

For figurer og tabeller, se Svin nr. 5 2004