Publisert: 06.04.2022 Oppdatert: 06.04.2022

Stikkord:

Aldri har husdyrgjødsel hatt større verdi

Dagens mineralgjødselpriser gjør at svinegjødsel kan ha bruttoverdi på 130 kr tonnet. Nettoverdien av gjødsel på jordet kan bli opp mot 120 kr hvis du har vårspredning, lav spredekostnad og lavt nitrogentap.  


Bildet: En gjødselkum med 2000 m2 svinegjødsel kan i dag ha en gjødselverdi på over 200 000 kr. Det forutsetter at du har spredeareal, vårspredning, lav spredekostnad (kort vei) og lavt nitrogentap.

 

Og trolig stiger verdien av grisegjødsla enda mer.  

Rådgiver Jørn Brønstad i NLR Trøndelag presenterte på NLR Teknikkmøte i februar et regnestykke der et tonn storfegjødsel i dag har en bruttoverdi på 125 kr/tonn ved vårspredning. Det er da brukt en verdi på 26 kr per kg nitrogen, 44 kr per kg fosfor, og 20 kr per kg kalium ut fra dagens pris på nitrogengjødsel og fullgjødsel. 

Verdien kan stige enda mer
Men prisene kan bli enda høyere framover på grunn av ekstrem gasspris, pluss at 40 prosent av alt kalium kommer fra Russland og Hviterussland. Ved høstspredning viste Brønstad samtidig at husdyrgjødsla hadde falt i verdi til 60 kr tonnet. Det er under halve verdien av vårspredning. Det meste av nitrogenet pluss mye av kaliumet tapes ved høstspredning. Grisegjødsel har et litt annet innhold enn storfegjødsel. Den har mer nitrogen, men mindre kalium. Bruttoverdien blir likevel nesten den samme som storfe, men det avhenger av hvor god virkning du får av nitrogenet. 

Vårspredning og rask nedmolding
– Du får best nitrogenverdi av husdyrgjødsel når du sprer om våren og molder ned umiddelbart, sier rådgiver Harald Solberg i NLR Innlandet.

I Innlandet utløser en slik praksis også tilskudd. Rask nedmolding er også en slags standard for å utnytte husdyrgjødsel best mulig hos økobønder. Dette passer også med det NIBIOs gjødseltabeller for ulike spredemetoder viser. Svin har spurt fem svinebønder om hvilken strategi de har for å få best mulig utnytting av husdyrgjødsla. Alle fem gjør trolig det som gir optimalt resultat ut fra deres forutsetninger, men nettoverdi av et tonn svinegjødsel varierer likevel mye.

 

Setter bort spredning – molder ned selv
Sverre Lang Ree i Stange ved Hamar har en konsesjonsbesetning med slaktegris, åpen gjødselkum, og dyrker 450 daa korn økologisk pluss noe potet og løk. Kornet gjødsles med 3 til 5 tonn husdyrgjødsel avhengig om det er hvete, bygg eller havre. Lang Ree høstpløyer alt og setter bort gjødselspredning til entreprenør med slepeslanger og stripespreder. 

 

Svinebonde Sverre Lang Ree har med dagens mineralgjødselpriser en nettoverdi på husdyrgjødsel på 120 kr tonnet, eller sagt på en annen måte; 120 kr i ekstra dekningsbidrag per slaktegris.

 

– Kapasiteten er enorm. De sprer 250 m3 i timen. Jeg har mer enn nok med å følge etter med traktor og harv for nedmolding, forteller Sverre og tror kanskje det kan gå en time i snitt til nedmolding. Han tror gjødselspredning på svart jord pluss rask nedmolding er den beste måten å ta vare på nitrogenet i gjødsla. Lang Ree er sikker på de får en gjødselvirkning på over to kilo nitrogen per tonn med praksisen de har. 

– Det viser avlingene vi får, sier Lang Ree.

 

Sprer selv og pløyer straks
I samme kommune driver også kollega Kristian Narum avlsbesetning med gris og 750 daa økologisk korn. Narum har to tredjedeler av gjødsla i åpen kum, og resten i kjeller. Han sprer 3,5 til 4 tonn husdyrgjødsel per daa i snitt der han har korn. Men Narum bruker egen 13 m3 gjødselvogn med ni meter stripespreder. 

– Vi kunne brukt slepeslanger på halve arealet, men må uansett ha tankvogn. Vi har brukt den til all spredning, opplyser Narum. Han har også ei mindre vogn skreddersydd for overgjødsling i hveteåkre. Gården har noe ulike gjødselstrategier på små og store skifter. 

– På de større skiftene vårpløyer vi jorda rett etter tankvogna. På de små skiftene høstpløyer vi og molder ned med skålharv etter spredning.

 

Kristian Narum molder ned grisegjødsla bare 10 – 15 minutter etter at den er spredd. Det gir den beste nitrogenvirking av husdyr­gjødsla.

 

På begge metodene er vi veldig raskt på med nedmolding, og gjør dette 10 – 15 minutter etter at gjødsla er spredd, opplyser Narum. Også Narum mener de oppnår over to kg nyttbar nitrogen per tonn svinegjødsel. 

– Rask nedmolding er viktigst for å få best mulig N-virkning, sier Narum. Han var ikke så på med rask nedmolding da han startet med økologisk. Da ble også nitrogenvirkningen av gjødsla og avlinger lavere. Både Narum og Lang Ree mener det er mulig å ta økologiske kornavlinger på 500 – 600 kg/daa med kun husdyrgjødsel. Begge har også vunnet avlingskampen på økologisk korn i Norge. 

– Dette er to meget dyktige gårdbrukere som er særs flinke til å utnytte husdyrgjødsla, men de har samtidig god jord, sier rådgiver Stein Nyvoll i NLR Innlandet. I et økologisk sortforsøk i fjor fikk for øvrig Narum avling på 519 kg/daa for Mirakel vårhvete, 598 kg på Brage bygg og 620 kg på Haga havre. Forsøksfeltet hadde erter som forgrøde. Feltet ble grunngjødslet med 3,7 tonn grisemøkk før såing, og overgjødslet med 1,8 tonn sist i mai.

 

Sprer med slepeslanger – ser an været
Audun flåtten i Re i Vestfold har slaktegrisproduksjon, åpen gjødselkum og driver økologisk korn på 430 daa. Også han sprer 3 til 5 tonn gjødsel per dekar, avhengig av vekst og forgrøde. Som Narum sprer han ikke husdyrgjødsel i erter og bønner. Flåtten har eget slepeslageutstyr med stripespreder sammen med en nabo, og sprer all husdyrgjødsel med slanger. Det vanlige er å vårpløye og harve en gang først. Men noe areal blir høstpløyd eller de har høstspelt og sprer gjødsel i voksende åker om våren. Ved å ha utstyr selv kan han snu seg rundt fort og spre gjødsel når forhold er optimale. En ulempe er imidlertid at slepeslangeutstyret binder opp alle tre traktorene de har på gården. Det binder også opp to mann. Nedmolding skjer derfor normalt ikke før avsluttet slangespredning. 

 

Audun Flåtten har eget slepeslangeutstyr til husdyrgjødsel. Han får lavest spredekostnad, og kan spre når vær er optimalt. Men Flåtten mangler traktorer og mannskap til rask nedmolding.

 

– Hvis vi sprer på et stort areal hender at vi leier inn en traktor med mann for å få raskere nedmolding, opplyser Flåtten. Men i snitt tror han at det går tre til fire timer før nedmolding. Virkningsgraden av nitrogen i gjødsla blir dermed noe mindre enn hos Narum og Lang Ree.

 

Sprer i gråvær eller før regnvær
I Rakkestad på andre siden av Oslofjorden har Åsmund Nakkim en noe annen strategi for å utnytte husdyrgjødsla mest mulig. Nakkim har slaktegrisproduksjon og driver 1000 dekar korn konvensjonelt. Mye av jorda er leiejord, men innenfor rimelig kjøreavstand til gården. Han sprer gjødsel selv med ei stor 16,5 m3 tankvogn, 15 meter slangebom og dobbelt hjulsett på tankvogna. Traktoren er på 170 hester. 

– Jeg er veldig redd for pakking av jorda, og kjører ikke ut på med tungt utstyr for tidlig. Det må være helt opptørket jord. Jeg sprer derfor ikke før etter våronna, sier Nakkim. Han prioriterer husdyrgjødsel på hveteåkre, det vil si vårhvete og høsthvete. Normalt gjødsler han ca. 7-8 kg nitrogen med mineralgjødsel ved såing (eller som grunngjødsel på våren i høsthvete), og overgjødsler med husdyrgjødsel. 

– Vi sprer når det er gråvær eller det er meldt regn, forteller Nakkim. Noen ganger sprer han på natta eller i grålysningen for å utnytte været. 

– Jeg kan spre fra kornet er nyspirt til det er 20 cm høyt. Mengde tilpasses det enkelte skifte pluss lengde på kjøredrag. I praksis varierer det fra 2 til 4 tonn per dekar, opplyser Nakkim. 

 

Sikrer protein i mathvete
Tre mil fra Nakkim i Sarpsborg har Arnt Setten også slaktegrisproduksjon pluss konvensjonell kornproduksjon på 550 dekar (se artikkel Svin nr. 7/2021). Akkurat som hos Lang Ree setter de bort spredningen til entrepenør med slepeslangeutstyr og stripespreder. Det kostet i fjor 37 kr/tonn inkl rigg m.m. Setten sår høsthvete på omtrent halve arealet, og vårsprer ca. 5,5 tonn husdyrgjødsel på hveten. Samtidig sprer han 3 tonn på en del av arealet der han skal så havre og bygg. I vårkorn blir gjødsla pløyd ned, men det kan gå fra 6 til 12 timer før alt er pløyd. Setten tar store høsthveteavlinger, og gjødsler for 900 kg avling når overvintringen er bra. 

 

Arnt Setten tar ofte store avlinger høsthvete, og sikrer proteininnholdet til mathvetekvalitet med husdyrgjødsel.

 

– Husdyrgjødsla er viktig for at vi skal få nok protein og matkvalitet på hveten, sier Setten. Nå som gjødsla er dyr vil kanskje en del kvie seg for å gjødsle tilstrekkelig til å få matkorn. Med husdyrgjødsel er dette lettere å oppnå, og risikoen er mindre. Dette er også noe av grunnen til at kollega Nakkim prioriterer husdyrgjødsla til sin hveteproduksjon. 

 

Best N-virkning med rask nedmolding

NIBIO har tabeller for innhold i ulike ­typer husdyrgjødsel. De har også en ­tabell for virkningsgrad av nitrogen ved ulike spredemetoder. 

Sist oppdatert i 2012. Ved spredning og nedmolding umiddelbart får du best virkning av nitrogen (eks. Narum og Lang Ree). Da utnyttes 90 prosent av ammonium N og 30 prosent av organisk bundet nitrogen ifølge tabellen. Hvis du venter tre timer til nedmolding, synker virkningsgraden til 73 prosent av ammonium N. Hvis det går 24 timer til nedmolding er virkningsgraden 54 prosent av ammonium. Men ved mer vannblanda gjødsel kommer du noe bedre ut ved sein nedmolding. 

Ved overflatespredning (verdier fra spredning i eng) under gunstige forhold, viser tabellen at du får 50 prosent virkning av ammonium nitrogen, mens organisk bundet nitrogen utnyttes 25 prosent. Virkningsgraden av ammonium vil øke noe ved å tilsette mer vann. Alle nevnte tall forutsetter vårspredning av gjødsla. Sommer­spredning eller høstspredning gir betydelig større nitrogentap. Konklusjonen er at rask nedmolding av husdyrgjødsla, som hos Narum og Lang Ree, gir klart best N-virkning.

Lav spredekostnad med tilskudd
Av bøndene i denne artikkelen setter Sverre Lang Ree og Arnt Setten bort gjødselspredning til en entreprenør. Vi har dermed eksakt spredekostnad for de to. Spredning har kostet dem noe under 40 kroner tonnet. Med økt dieselpris antar vi prisen blir minst 40 kroner i år. Flåtten med eget slepeslangeutstyr har trolig noe lavere spredekostnad, mens Narum og Nakkim med vogn tror vi har høyere kostnader. Samtidig oppnår de som sprer med slepeslanger mest tilskudd, men her er det forskjell mellom fylkene. Vi forutsetter at alle fem har gjødsel med samme næringsinnhold og tre prosent tørrstoff. Vi har så gjort noen enkle beregninger ut fra NIBIOs standardverdier på næringsinnhold, samt tap på grunn av sprede­metode og nedmoldingstid (se tabell). Narum kommer best ut når det gjelder virkningsgrad av gjødsel. Men Lang Ree vinner i netto gjødselverdi, fordi han får mer tilskudd og har lavere spredekostnad (se tabell) Vi har beregnet at nettoverdi i et tonn svinegjødsel hos Lang Ree i dag blir hele 120 kr tonnet. Lavest nettoverdi finner vi hos Nakkim med 70 kroner per tonn. Halve forskjellen er lavere virkningsgrad nitrogen. Resten forklares med mindre tilskudd, og noe høyere sprede­kostnad. 

Tar man alle svinebønder i Norge vil varia­sjonen være mye større enn dette. Spredekost­nadene vil med dagens dieselpriser variere fra under 30 kroner til over 130 kroner/tonn. En del har heller ikke nok eget spredeareal, og betaler for å bli kvitt møkka.